Plastikkirurgifaget består grovt sett av to hovedretninger: Rekonstruktiv plastikkirurgi og estetisk plastikkirurgi. De griper dels inn i hverandre ved at det innenfor den rekonstruktive kirurgien ofte er et delmål å sikre et godt estetisk resultat. Tilsvarende benytter estetisk kirurgi teknikker og metoder som er utviklet for rekonstruktiv kirurgi. De to hovedretningene skiller seg fra hverandre når det gjelder hensikten og målet med den kirurgiske behandlingen. Det er som regel indikasjonsstillingen som er avgjørende for når prosedyrene som utføres oppfattes som estetisk kirurgi.

I estetisk plastikkirurgi er hensikten å endre utseende hos friske normale individer der de forandringer som presenteres anses å ligge innenfor et normalområde. Målet med kirurgien er å endre utseende slik at resultatet oppleves som mer ønskelig for den enkelte. Typiske eksempler er brystimplantater hos kvinner og ulike fettsugingsinngrep. Denne delen av faget utøves ved private klinikker og finansieres av det enkelte individ. Denne typen problemstillinger er ikke inkludert i prioriteringsveilederen.

Enkelte høyspesialiserte funksjoner som per i dag kun ivaretas av nasjonale sentre er ikke omtalt i prioriteringsveilederen. Dette gjelder blant annet vaskulære malformasjoner, transseks-kirurgi og en del kraniofaciale misdannelser.

Utdypende forklaring på tilstand

Rekonstruksjon etter kreftoperasjon.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• BMI under 20-25
• psykisk belastning

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• BMI under 20-25
• psykisk belastning
• objektive funn som aplasi (manglende bryst)
• hypoplasi (under 50 ml) eller brystasymmetri (over 25 %)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• uttalte nakke- og skuldersmerter
• komorbiditet
• preoperativt volum av mammakjertlene
• BMI under 27

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• BMI under 27 og subjektive plager som hudproblematikk
• smerter i buk/rygg og problemer med underlivshygiene samt betydelig avvik fra tilsvarende aldersgruppe
• omslagsfold større enn 5 cm

Røyk og graviditet/amming er kontraindikasjoner.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• ekstrakapsulær ruptur
• infeksjon i protesehulen
• kronisk inflammasjon rundt protesen

Nye proteser blir ikke satt inn.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• BMI under 20-25
• psykisk belastning

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• betydelig hudoverskudd
• reduksjon av synsfelt
• betydelig innskrenket synsfelt som er påvist ved objektive tester
• betydelig ubehag ved tilstanden

Ved minimalt overskudd gir tilstanden ikke rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

260 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• betydelig hudoverskudd
• sårproblematikk
• sosial isolasjon på grunn av tilstanden
• stabil vekt i minst 6 måneder og tidligst 2 år etter bariatrisk kirurgi/ekstremslanking
• komorbiditet
• realistiske forventninger
• allmenntilstand
• godt motivert og informert pasient
• godt sosialt tilpasset
• grad av huddeformitet i forhold til nødvendig innsats for å korrigere
• omslagsfold større enn 5 cm

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Små basaliomer lokalisert på ekstremiteter og truncus kan ofte behandles i primærhelsetjenesten.

Ved utbredt svulstvekst eller ved lokalisering i ansikt, bør de behandles av spesialist.

Små overfladiske BCC hos eldre kan i noen tilfeller følges klinisk uten aktiv behandling.

Aggressivt voksende svulster, særlig i ansiktet bør behandles radikalt.

Utdypende forklaring på tilstand

Godartede hudsvulster, mollusker, vorter, føflekker, arr.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• svulstenes lokalisasjon
• omfang
• innvirkning på fysisk funksjonsnivå
• innvirkning livskvalitet

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• allmenntilstand
• svulststadium
• metastatisk sykdom
• komorbiditet
• grad av invasiv vekst
• alder

Ved høy alder er det ikke alltid sikkert at pasienten har nytte av helsehjelpen, særlig ved mindre aggressive kreftformer.

Ved uttalt overfladiske metastaser kan helsehjelpen i første rekke være å hindre kreftsår.

Utdypende forklaring på tilstand

Grad av risiko defineres ut fra lokalisasjon, størrelse større enn 2 cm, avgrensning, tilbakefall av svulst, rask vekst, nevrologiske symptomer, tidligere strålebehandlet område eller kronisk inflammasjon, dybde, histologiske trekk, involvering av perineural eller vaskulære strukturer.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• immunsuppresjon
• svulsters lokalisasjon og innvirkning på fysiske funksjoner
• rasktvoksende svulster
• komorbiditet
• compliance

Utdypende forklaring på tilstand

Grad av risiko defineres ut fra lokalisasjon, størrelse større enn 2 cm, avgrensning, tilbakefall av svulst, rask vekst, nevrologiske symptomer, tidligere strålebehandlet område eller kronisk inflammasjon, dybde, histologiske trekk, involvering av perineural eller vaskulære strukturer.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• immunsuppresjon
• svulsters lokalisasjon og innvirkning på fysiske funksjoner
• rasktvoksende svulst
• komorbiditet
• compliance

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

16 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• funn ved dermatoskopisk undersøkelse

Ved faresignaler er det viktig å få avklart diagnosen. Jo større sannsynlighet for alvorlig tilstand, jo større sannsynlighet for godt resultat og følgelig kostnadseffektiv behandling.

Aktuell sykehistorie og familieanamnese kan ha betydning for å avklare uklare tilstander.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• revmatisme
• instabilitet i ledd
• smerter
• nattsmerter
• komorbiditet
• sterkt redusert ADL
• forandringer i isolerte ledd

Ved uttalt grad av artrose er fristen 4 uker. For Scalphoidatrose er fristen 12 uker.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Triggerfinger som er fiksert gir økt alvorlighet og bør behandles tidligere.

Dupuytrens kontraktur med mer enn 30 graders kontratur i MCP/PIP/DIP ledd gir økt alvorlighet.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• funksjonsbegrensning ved kontraktur/smerte
• inntrekning som gir plager i form av sår og intertrigo
• arr i ansikt og på underarm med klart forbedringspotensial ved kirurgi

Kontraindikasjoner:

• lokal hudinfeksjon
• arr som er yngre enn 2 år

Relative kontraindikasjoner:

• røyk (røykfri i minst 6 uker)
• bruk av antikoagulasjon/blodplatehemmere
• annen komorbiditet som har betydning for operasjonen
• urealistiske forventninger

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• øvre hårbegrensning under orbitakant (mer enn 1 cm) eller asymmetri (mer enn 1 cm)
• plager som ikke kan korrigeres med øyelokksplastikk
• synsinnskrenkning
• overskuddshud på øyelokkciliene med plager
• kompensatorisk bruk av pannemuskel som medfører plager

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• alvorlighetsgrad av misdannelsen
• grad av sosial isolasjon på grunn av tilstanden
• stor misdannelse som kan løses med liten innsats
• godt motivert pasient med realistiske forventninger
• stort avvik fra normalvariasjonen
• poland syndrom

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av opplevd tap av livskvalitet/selvbilde
• total livssituasjon
• aktivitet
• alder
• strålebehandlet
• opplevd økt livskvalitet
• metodevalg
• forandringer på brystveggen

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

104 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• komorbiditet

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• typen av spalte
• grad av misdannelser
• følgetilstand ved manglende/forsinket behandling

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

Før skolestart

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• barn utsatt for mobbing på grunn av utstående ører
• funksjonelle plager
• asymmetri
• avstand fra mastoid-ytre helixkant mer enn 23 mm

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av funksjonstap

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• alder
• komorbiditet
• rehabiliteringsbehov og postoperativ rehabiliteringsmuligheter
• grad av forventet funksjonsforbedring
• grad av involvering og motivasjon fra pasienten
• tap av funksjon som kan påvirke livskvalitet
• tilstander der vitale organstrukturer er eksponert eller er i fare for å bli eksponert

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Argumenter for raskere behandling:

• ryggmargsskade
• affeksjon av ben
• aktiv osteomyelitt
• tidligere episoder med osteomyelitt
• komorbiditet
• alder
• allmenntilstand
• grunnlidelse

Argumenter for konservativ behandling:

• generell ernæringstilstand
• små og moderate sår
• potensial for spontan tilheling
• alder
• allmenntilstand

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• komorbiditet
• pasientens allmenntilstand
• bakenforliggende årsak til såret
• grad av plager forbundet med såret
• evne til egen innsats og til å følge opp sårregime
• multiple sår
• sårets karakteristika
• manglende tilhelingstegn
• mistanke om malignitet
• lav compliance

Pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen.

Prioriteringsveilederne

Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75-80 % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes.

Veilederne skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten».

Revisjonen av veilederne etter endringer i regelverket i 2015 og i 2019

Prioriteringsveilederne ble revidert i 2015 for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trådte i kraft fra 1. november 2015. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skulle fra da få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte.

Prioriteringsforskriftens § 2 og § 2a ble igjen endret 1. februar 2019, blant annet for å gjøre innholdet i vurderingen av rett til helsehjelp tydeligere for helsepersonell i den kliniske hverdagen. Den største endringen er at vurderingstemaet "kostnadseffektivitet" er byttet ut med en vurdering av forholdet mellom forventet nytte og forventet ressursbruk. Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne er oppdatert som følge av endringene.

Helsedirektoratet har ikke endret begrepsbruken i kapittel 1 og 2 i prioriteringsveilederne for de enkelte fagområdene. Prioriteringsveilederne for de enkelte fagområdene er utviklet med utgangspunkt i begrepsbruken i prioriteringsforskriften slik den var i 2015.  

Anbefalingene om rettighet og frist i kapittel 1 og 2 i de fagspesifikke prioriteringsveilederne er metodisk utarbeidet etter regelverket som gjaldt fra 1. november 2015[1]. Direktoratet mener at anbefalingene fremdeles har gyldighet. Bakgrunnen for dette er at Helse- og omsorgsdepartementet har uttalt at endringene i forskriftens § 2 og § 2a fra 1. februar 2019 ikke er ment å endre rettstilstanden og dermed heller ikke prioriteringspraksis ute i tjenesten.

Innhold og bruk av prioriteringsveilederne

Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften, og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten.

Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstilstandene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering, og eventuell frist, enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører.

Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering.

Arbeidet med prioriteringsveilederne

Helsedirektoratet samarbeidet i 2015 med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten.

Arbeidet med prioriteringsveilederne foregikk i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene besto av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten var avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg deltok gruppelederne fra arbeidsgruppene i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder.

Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde.

Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert.

Alle prioriteringsveilederne ble deretter sendt på høring, og innspillene ble vurdert grundig før eventuelle endringer ble innarbeidet i veilederne.

Om metode

[1] Rapport: Metode ved utarbeiding av Helsedirektoratets prioriteringsveiledere (PDF)