Lite svette i folkehelse-satsing

Samhandlingsreformen skal bety mer lokalt helsearbeid i kommunene. Målet er at færre innbyggere skal ha behov for å få hjelp hos spesialisthelsetjenestene. Det skal skje blant annet ved forebyggende og helsefremmende arbeid der folk bor. 

Blant annet har kommunehelsetjenesten fått mer ansvar for forebygging, diagnostikk, behandling og habilitering/rehabilitering.

Prater og planlegger

– Økt lokalt folkehelsearbeid har hittil betydd at kommunene først og fremst har brukt mer penger på administrasjon og planlegging.

Det sier professor Terje P. Hagen ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi hos Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo (UiO).

Sammen med ansatte fra Senter for omsorgsforskning, NOVA, Norsk institutt for by- og regionforskning, Høgskolen i Oslo og Akershus og kolleger ved UiO evaluerer han Samhandlingsreformen på oppdrag fra Forskningsrådet. 

Vil gi gode råd om trim og mat

Undersøkelser er gjort gjennom å kartlegge planer fra alle kommuner, pluss at det er gjort intervjuer i tre kommuner.

80 prosent av kommunene bruker mer ressurser på folkehelsearbeid enn tidligere, opplyser kommunale ledere i spørreundersøkelsen. Casestudiene viser at pengene først og fremst brukes til administrasjon og planlegging. Det vil i praksis si ansettelse av folkehelsekoordinator, deltakelse i samarbeidsmøter og til å lage oversikter og statistikk over aktivitet.

Å stimulere til fysisk aktivitet og kostholdsveiledning (Frisklivssentralene) er mest aktuelle tiltak, sier kommunene.

Satser på hjerte og fedme

I praksis er det derimot stor variasjon i hvor langt kommunene har kommet i iverksettingen av konkrete tiltak:

• To tredjedeler nevner folkehelseprofilene i kommunale planer.

• Halvparten av kommunene har egne folkehelseplaner, men kun få av planene inneholder lokale data.

• Ikke alltid slik at planer følges av konkrete strategier.

• I kommuner der det er laget planer for bedret folkehelse, er det innen hjerte-/kar og fedme.