Styrende dokumenter knyttet til fall og pasientsikkerhet
FAGLIGE ANBEFALINGER
Helsedirektoratet har ansvaret for faglig normering av anbefalt behandling, og har utarbeidet veiledere og nasjonale faglige retningslinjer for fallforebygging. Se helsedirektoratet.no hvor publikasjonene er tilgjengelig i fulltekst.
TILTAKSPAKKE FOR FOREBYGGING AV FALL I HELSEINSTITUSJONER. IS-0460
Tiltakspakken (Helsedirektoratet, 2014b) er utarbeidet av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» i samarbeid med praksisfeltet, og bygger på forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra praksis og pasientens/brukerens ønsker og behov. Tiltakspakken inkluderer fem tiltak: risikovurdering, standardtiltak, tverrfaglig utredning, individuelt tilpassede tiltak og overføring av informasjon om risikovurdering og tiltak.
FALLFOREBYGGING I KOMMUNEN – KUNNSKAP OG ANBEFALINGER. RAPPORT IS-2114
I rapporten (Helsedirektoratet, 2013) presenteres kunnskap, prosjekterfaringer og anbefalinger om fallforebygging hos eldre. Hensikten med rapporten er å gi kommunene grunnlag for en satsing på aktiv aldring, med fallforebygging som et sentralt og viktig resultatmål.
JURIDISKE REGULERINGER
Lovverket gir føringer for både pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar, samt krav til helseinstitusjoner på systemnivå. Nedenfor gis en oversikt over de mest sentrale. Se lovdata.no for oppdatert informasjon.
PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN. LOV-1999-07-02-63.
Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasient og brukers rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon, og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester.
HELSEPERSONELLOVEN. LOV-1999-07-02-64.
Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig er hjemlet i loven.
HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN. LOV-2011-06-24-30.
Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at alle helse- og omsorgstjenestene har ansvar for forebygging i sin ordinære virksomhet, og at det er kommunens plikt å ivareta forebygging for at tjenesten skal være forsvarlig. Dersom det ikke blir iverksatt nødvendig tiltak for å forebygge eller begrense sykdomsutviklingen, kan dette være uforsvarlig fordi det vil kunne medføre tap av leveår med god helse.
HELSETILSYNSLOVEN. LOV-1984-03-30-15.
Helsetilsynsloven pålegger enhver som yter helse- og omsorgstjenester å etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter.
FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSEOG OMSORGSTJENESTEN FOR-2016-10-28-1250.
Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskriften gjelder de virksomheter som er pålagt internkontrollplikt etter helse- og omsorgslovgivningen, og virksomheter som er pålagt plikt til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-4a eller helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2.
POLITISKE FØRINGER
Nedenfor gis en oversikt over Stortingsmeldinger, NOU-rapporter og planer som er av særlig relevans for fallforebygging i den kommunale omsorgstjenesten.
Stortingsmeldingen vektlegger brukerorientering, økt fokus på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten. I meldingen påpekes at fall er den vanligste årsaken til at eldre skader seg i og utenfor helseinstitusjoner. Regjeringen foreslår flere sentrale tiltak, blant annet å etablere et femårig nasjonalt program for pasientsikkerhet (en videreføring av Pasientsikkerhets-kampanjen «I trygge hender»). Etter Meld. St. 10 besluttet Regjeringen å komme med en årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet. Meld. St. 13 (2016–2017) Kvalitet og pasientsikkerhet 2015, gir et overordnet innblikk i status og utfordringer og inneholder ikke forslag til nye tiltak. I meldingen påpekes det imidlertid at pasientsikkerhetsprogrammet skal øke innsatsen mot kommunene, og «Forebygging av fall i helseinstitusjoner» nevnes som en av flere relevante tiltakspakker for kommunene. Kommunene inviteres til å få opplæring i og ta i bruk tiltakspakkene gjennom deltakelse i læringsnettverk om forebygging av fall i helseinstitusjoner.
NOU 2011:11 INNOVASJON I OMSORG
Hagen-utvalget utredet muligheter og foreslo nye innovative løsninger for å møte framtidens omsorgsutfordringer. Utvalget tar utgangspunkt i tre av de vanligste problemområdene i omsorgstjenesten: fall, ensomhet og kognitiv svikt. Ifølge utvalget representerer disse problemene en «ond sirkel» med store konsekvenser for de som rammes og for samfunnet for øvrig. Utvalget konkluderer blant annet at forebyggende tiltak som bidrar til å fjerne risikofaktorene eller redusere konsekvensene av disse problemene er en god investering for framtida.
ULYKKER I NORGE. NASJONAL STRATEGI FOR FOREBYGGING AV ULYKKER SOM MEDFØRER PERSONSKADE 2009–2014
Strategien (Departementene, 2009) trakk opp de store og tverrgående linjene for hva regjeringen ville oppnå innen 2014 når det gjaldt forebygging av ulykker som medfører personskader. Fem nasjonale mål og tiltak ble formulert: 1. Sikre oppdatert kunnskap om ulykker som medfører personskader i Norge, herunder kunnskap om forekomst, årsaksforhold og effektive forebyggende tiltak 2. Videreutvikle det lokale og regionale skadeforebyggende arbeidet 3. Styrke samarbeidet mellom det frivillige, det offentlige og næringslivet 4. Gjennomgå organisering av det ulykkesforebyggende arbeidet på områdene hjem, fritid, opplæring og høyere utdanning, herunder ansvarsdeling og samarbeid 5. Sikre en hensiktsmessig nasjonal organisering av det skadeforebyggende arbeidet
MELD. ST. 26 (2014–2015) FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE – NÆRHET OG HELHET
Meldingen beskriver behovet for endringer og gir føringer for videre utvikling av den kommunale omsorgstjenesten. Et eget kapittel er viet kvalitet og pasientsikkerhet, og her understrekes kommunens lovpålagte oppgave med å drive systematisk kvalitetsforbedring og arbeide systematisk med pasient- og brukersikkerhet. Regjeringen fremhever tre hovedområder for kommunenes arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet: 1) Læring, utvikling og forbedring, 2) ledelse og 3) planlegging og kvalitetsindikatorer.
OMSORG 2020. REGJERINGENS PLAN FOR OMSORGSFELTET 2015–2020
Omsorg 2020 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015) er regjeringens plan for omsorgsfeltet i perioden 2015–2020 og avløser den forrige Omsorgsplan 2015. I planen fremheves blant annet forebygging av sykdom, skade og funksjonssvikt som en av hovedutfordringene for fremtidens omsorgstjeneste. Det pekes på kommunens sørgefor-ansvar i det forebyggende arbeidet, og at forebygging kan oppnås ved en mer aktiv tilnærming til personer eller grupper som er i risikosonen. Planen forespeiler at det skal utvikles nytt veiledningsmateriell som skal gi anbefalinger om modeller for tiltak for å stimulere kommunene til å etablere virkningsfulle forebyggende og helsefremmende tilbud til de eldre.