Styrende dokumenter knyttet til forebygging av trykksår

Imidlertid anser jeg at følgende meldinger til Stortinget og offentlige utredninger (forkortet NOU) har relevans når det gjelder forebygging av trykksår i kommunale helse- og omsorgstjenester.

St.meld. nr. 10 (2012–2013). God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i

helse- og omsorgstjenesten. Meldingen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2012) vektlegger økt oppmerksomhet på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser samt brukerorientering i helse- og omsorgstjenesten. Meldingen viser til innsatsområder der man har gjennomført og gjennomfører pilotprosjekter. Forebygging av trykksår er blant de nevnte innsatsområdene – i sykehus fra 2011 og i kommunene fra 2012.

Regjeringen foreslår flere sentrale tiltak, blant annet å etablere et femårig nasjonalt program for pasientsikkerhet (en videreføring av pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender»). Forebygging av trykksår er ett av de prioriterte innsatsområdene. Etter St.meld. nr. 10 besluttet regjeringen å komme med en årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet.

I de fem påfølgende meldingene til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet omtales pasientsikkerhetsprogrammet og noen av innsatsområdene eksplisitt. 

Meld. St. 9 (2019–2020) Kvalitet og pasientsikkerhet 2018 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019) er den sjette, og foreløpig siste, årlige meldingen. Den viser at pasientsikkerhetsprogrammet har bidratt til konkret forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, og at en rekke tiltakspakker er tatt i bruk. Pasientsikkerhetsprogrammet er avsluttet, og arbeidet videreføres gjennom Nasjonal handlingsplan for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet (2019–2023). Planen viser til at antall pasientskader er i nedgang, men statistikken gjelder hovedsakelig spesialisthelsetjenesten. For kommunehelsetjenesten oppgis resultat basert på kvalitetsindikatorer som gjelder legemiddelgjennomgang og oppfølging av ernæringsmessig risiko. Forebygging av trykksår nevnes ikke. 

St. meld. nr. 15 (2017–2018). Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017). Hovedmålet for reformen er å skape et aldersvennlig Norge, der innsatsen rettes mot nye og innovative løsninger på identifiserte utfordringerknyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenhengog overganger i tjenestene. Målet er at eldre kan mestre livet lengre, ha trygghet forat de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blirutslitte, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Det henvises til øktrisiko for utvikling av trykksår hos eldre pasienter og til forebyggende tiltak i regi av pasientsikkerhetsprogrammet.

NOU 2015: 11 Med åpne kort — Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene nevner forebygging av trykksår som et av innsatsområdene i pasientsikkerhetsprogrammet. I tillegg viser utredningen til journalgranskninger i helseforetak der trykksår identifiseres og klassifiseres som en mindre eller moderatskade for pasienten. Utredningen viser generelt til at forskning støtter effekten avekstern inspeksjon eller tilsyn av helsetjenesten som et bidrag for å forbedre kvalitetenpå helsetjenesten. Spesifikt nevnes det at en nederlandsk studie fant redusert forekomstav trykksår som en konsekvens av tilsyn. 

Nasjonal handlingsplan for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet (2019-2023) (Helsedirektoratet, 2019) gir også overordnede føringer for arbeidet med kvalitet ogpasientsikkerhet. Formålet med planen er å bidra til en målrettet og samordnet innsatsfor trygge og sikre tjenester og bedre pasientsikkerhet og å legge til rette for etterlevelseav forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.Oppmerksomhet på trykksår eksemplifiseres i planen gjennom en svensk undersøkelsesom oppgir at trykksår er blant de vanligste pasientskadene blant brukere som bor i sitteget hjem. 

Juridiske reguleringer

Lovverket gir føringer for både pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar samt krav til helseinstitusjoner på systemnivå. Eksempel på bestemmelser på systemnivå er krav om prosedyrer og rutiner for ulike medisinskfaglige områder. Nedenfor følger en oversikt over de mest sentrale. Se lovdata.no for oppdatert informasjon. 

Pasient- og brukerrettighetsloven. LOV-1999-07-02-63

Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang til tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasientene og brukerne og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasientene og brukernes rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester. 

Helsepersonelloven. LOV-1999-07-02-64

Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Loven pålegger helsepersonell plikt til å opptre faglig forsvarlig, og organiseringen av helsetjenesten skal reguleres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

Helse- og omsorgstjenesteloven. LOV-2011-06-24-30

Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at alle helse- og omsorgstjenestene har ansvar for forebygging i sin ordinære virksomhet, og at det er kommunens plikt å ivareta forebygging for at tjenesten skal være forsvarlig. Dersom det ikke blir iverksatt nødvendige tiltak for å forebygge eller begrense sykdomsutviklingen, kan det være uforsvarlig fordi det vil kunne medføre tap av leveår med god helse. 

Helsetilsynsloven. LOV-1984-03-30-15

Helsetilsynsloven pålegger enhver som yter helse- og omsorgstjenester å etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

For-2016-10-28-1250

Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskriften gjelder de virksomheter som er pålagt internkontrollplikt etter helse- og omsorgslovgivningen, og virksomheter som er pålagt plikt til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-4a eller helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting.

For-2003-06-27-792

Formålet med forskriften er å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven, får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel.

Faglige anbefalinger

Forebygging og behandling av trykksår, norsk oversettelse av kortutgaven av internasjonale retningslinjer, 2014

Denne kortutgaven av retningslinjene ble utviklet av National Pressure Ulcer Advisory Panel, European Pressure Ulcer Advisory Panel og Pan Pacific Pressure Injury Alliance (NPUAP, EPUAP & PPPIA, 2014). Retningslinjene bygger på en omfattende gjennomgang og vurdering av den beste tilgjengelige kunnskapen på tidspunktet for litteratursøk knyttet til vurdering, diagnose, forebygging og behandling av trykksår. Retningslinjene er oversatt til norsk i et samarbeid mellom Norsk interessefaggruppe for sårheling (NIFS) og Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24–7». Den ble først utgitt i 2009, og den siste ble publisert i 2014. Forebyggende tiltak omfatter ernæringstiltak, stillingsforandring, hudpleie og bruk av tekstiler og teknologi.

Tiltakspakke for forebygging av trykksår sykehus og sykehjem

Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke3 for innsatsområdet forebygging av trykksår bygger både på de internasjonale retningslinjene og flere pilotprosjekter ved norske sykehus (Akershus universitetssykehus, Stavanger universitetssykehus og Sørlandet sykehus). Pakken inneholder syv evidensbaserte tiltak.

Fagprosedyre: Trykksår – behandling i sykehjem

Fagprosedyren finnes på Helsebiblioteket og er datert 2013. Helsebiblioteket4 oppgir at Oslo universitetssykehus er i gang med utarbeidelse av en oppdatert fagprosedyre for behandling av trykksår i sykehus og sykehjem. Den nye prosedyren er foreløpig ikke funnet innmeldt i Helsebiblioteket (per oktober 2020).