Styrende dokumenter underernæring og pasientsikkerhet
Politiske føringer
Følgende meldinger til Stortinget og offentlige utredninger (forkortet NOU) er av særlig relevans for forebygging av underernæring i den kommunale omsorgstjenesten.
Meldingen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2012) vektlegger brukerorientering og fokuserer sterkere på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten. I meldingen nevnes forebygging av underernæring som et viktig innsatsområde. Regjeringen foreslår flere sentrale tiltak, blant annet å etablere et femårig nasjonalt program for pasientsikkerhet (en videreføring av pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender»).
Meld. St. 6 (2017–2018) kvalitet og pasientsikkerhet 2016
Etter Meld. St. 10 (2012–2012) besluttet regjeringen å utgi en årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet. I denne meldingen gjøres det opp status og pekes på utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet, slik dette kommer til uttrykk i årsmeldinger og rapporter for 2016 fra pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Helsedirektoratets meldeordning og nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016). Blant de nasjonale kvalitetsindikatorene inngår vurdering av ernæringsmessig risiko og oppfølgning av ernæring hos både hjemmeboende og sykehjemsbeboere.
Meld. St. 26 (2014–2015) fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet
Meldingen beskriver behovet for endringer og gir føringer for videre utvikling av den kommunale omsorgstjenesten. Et eget kapittel er viet kvalitet og pasientsikkerhet,
og her understrekes kommunens lovpålagte oppgave med å drive systematisk kvalitetsforbedring og arbeide systematisk med pasient- og brukersikkerhet. Regjeringen framhever tre hovedområder for kommunenes arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet:
1) Læring, utvikling og forbedring, 2) Ledelse og 3) Planlegging og kvalitetsindikatorer.
Arianson-utvalget utreder en rekke spørsmål knyttet til forebygging og oppfølgning av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene. Ernæring er blant de områdene hvor svikt er avdekket. Utvalget har i sine tilrådinger lagt vekt på dialog, medvirkning, læring og tilsyn. Det foreslås blant annet at meldeordningen for uønskede hendelser (som trådte i kraft i spesialisthelsetjenesten i 2012) utvides til også å gjelde alle virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Omsorg 2020 regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020
Omsorg 2020 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015) er regjeringens plan for omsorgsfeltet i perioden 2015–2020 og avløser Omsorgsplan 2015. I planen framheves blant annet forebygging av sykdom, skade og funksjonssvikt som en av hovedutfordringene for framtidens omsorgstjeneste. Det pekes på kommunens «sørge for»-ansvar i det forebyggende arbeidet og at forebygging kan oppnås ved en mer aktiv tilnærming til personer eller grupper som er i risikosonen. Planen forespeiler at det skal utvikles nytt veiledningsmateriell som skal gi anbefalinger om modeller for tiltak for å stimulere kommunene til å etablere virkningsfulle forebyggende og helsefremmende tilbud til de eldre.
Meld. St. 15 (2017–2018) leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre
Målet med meldingen (Helse og omsorgsdepartementet, 2018) er å legge til rette for gode hverdager for alle eldre, også når helsen etter hvert svikter og det offentlige bistår med omsorgstilbud. Reformen består av 25 konkrete og utprøvde løsninger på områder hvor tilbudet til eldre i kommunene ofte svikter. Mat og måltider er uthevet som et
av fem hovedområder med tiltakene Det gode måltidet, Måltidstider, Valgfrihet og variasjon, Systematisk ernæringsarbeid og Kjøkken og kompetanse lokalt som konkrete løsninger.
Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021
I denne planen (departementene, 2017) inntar regjeringen et bredt perspektiv på betydningen av mat- og måltidsgleder for mennesker i alle livsfaser, for friske og for mennesker med sykdom og helseplager. Helse- og omsorgstjenestens ansvar for å ivareta ernæringshensyn tydeliggjøres, og flere tiltak i planen er relevante i arbeidet med riktig ernæring og gode måltidsvaner for eldre. Kompetanseheving og implementering av nasjonale faglige retningslinjer (som er under oppdatering og forventes ferdigstilt høsten 2018) er viktige innsatsområder. Planen gir også oppmerksomhet på at måltider og matlaging kan brukes i terapeutiske sammenhenger som mestringselement.
Juridiske reguleringer
Lovverket gir føringer for både pasientenes rettigheter, helsepersonalets plikter og ansvar samt krav til helseinstitusjoner på systemnivå. Eksempler på bestemmelser på systemnivå er krav om prosedyrer og rutiner for ulike medisinskfaglige områder. Nedenfor gis en oversikt over de mest sentrale. Se lovdata.no for oppdatert informasjon.
Pasient- og brukerrettighetsloven. Lov-1999-07-02-63
Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang til tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasient og brukers rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester.
Helsepersonelloven. Lov-1999-07-02-64
Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Loven pålegger helsepersonell plikt til å opptre faglig forsvarlig og at organiseringen av helsetjenesten reguleres slik at helsepersonalet blir
i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Relatert til ernæring innebærer dette at helsepersonell skal vurdere pasientens evne til å ivareta eget nærings- og væskeinntak og foreslå passende tiltak (eller innhente bistand med nødvendig kompetanse) dersom problemer avdekkes. Kravet om at helsepersonell skal føre journal, innebærer at opplysninger som ernæringsstatus og energibehov samt ernæringsrettede tiltak skal dokumenteres i pasientjournalen. Dersom faglige anbefalinger relatert til ernæring fravikes, skal også det dokumenteres.
Helse- og omsorgstjenesteloven. Lov-2011-06-24-30
Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at alle helse- og omsorgstjenestene har ansvar for forebygging i sin ordinære virksomhet, og at det er kommunens plikt å ivareta forebygging for at tjenesten skal være forsvarlig. Dersom det ikke blir iverksatt nødvendig tiltak for å forebygge eller begrense sykdomsutviklingen, kan dette være uforsvarlig fordi det vil kunne medføre tap av leveår med god helse.
Helsetilsynsloven Lov-2017-12-05-107
Helsetilsynsloven pålegger enhver som yter helse- og omsorgstjenester å etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. For-2016-10-28-1250
Formålet med Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten (2016) er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.
Forskriften gjelder de virksomheter som er pålagt internkontrollplikt etter helse- og omsorgslovgivningen, og virksomheter som er pålagt plikt til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-4a eller helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2.
Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting. For-2003-06-27-792
Formålet med Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene (2003) er å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven, får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Forskriften omhandler flere bestemmelser som er relevante for ernæringsarbeidet, blant annet at kommunen har plikt til å utarbeide skriftlig nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet når det gjelder mat.
Faglige anbefalinger
Helsedirektoratet har ansvaret for faglig normering av anbefalt behandling og har utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for god ernæringspraksis. Se helsedirektoratet.no, hvor publikasjonene er tilgjengelige i fulltekst.
Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Rapport is-1580
Rapporten (Helsedirektoratet, 2013) gir anbefalinger for hvordan underernæring og ernæringsmessig risiko kan identifiseres, forebygges og behandles. Det anbefales blant annet at alle beboere på sykehjem/institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak, og deretter månedlig eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg. Det anbefales også at fastlegen regelmessig vurderer hjemmeboende pasienter som har særlig risiko for underernæring.
Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Is-1972
Kosthåndboken (Helsedirektoratet, 2012) kom ut i 2012 (sist endret i 2016) og har i tråd med samhandlingsreformen et helhetsperspektiv på pasientforløpet – å forebygge mer og behandle mindre. Publikasjonen retter seg mot både ledere, helsepersonell og kjøkkenpersonell, og hovedmålsettingen er å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet i hele helse- og omsorgstjenesten.
Ernæringskompetanse i helse- og omsorgstjenesten
Rapporten (Helsedirektoratet, 2013) beskriver ernæringsfaglige utfordringer i ulike deler av helse- og omsorgstjenesten og foreslår tiltak for hvordan ernæringskompetansen kan styrkes. Rapporten omhandler særlig kliniske ernæringsfysiologers rolle og funksjon.
Sykdomsrelatert underernæring. Utfordringer, muligheter og anbefalinger. Is-0611
I denne rapporten beskriver Nasjonalt råd for ernæring (2017) ulike sider ved dagens praksis og peker på muligheter for å forebygge og behandle sykdomsrelatert underernæring blant voksne og eldre i helse- og omsorgstjenesten.