Matvareutvalget er i stadig utvikling, listene kan derfor være ufullstendige.

Melk inkludert laktose

Melk finnes i melkeprodukter som smør, ost, fløte, iskrem, kefir, rømme, melkefett, yoghurt, skyr, laktosefrie- og reduserte produkter med flere. I følge Mattilsynet blir benevnelser som kasein, kesam, myse, valle, vassle, laktalbumin, laktoferrin og creme fraiche ikke vurdert å være like allment kjent som betegnelsene smør, fløte, ost og yoghurt, og det må da angis i merkingen at det inneholder melk, som for eksempel Crème fraîche (melk). Laktose tilsatt i matvarer er ikke renset og inneholder vanligvis små mengder melkeprotein. Laktose i legemidler er farmasøytisk renset og inneholder ikke melkeprotein.

Visse typer tannkrem kan inneholde melk. Det er da oppgitt i ingredienslisten, men ikke uthevet ettersom merking av tannkrem faller inn under forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter, som ikke har dette kravet.

Melk finnes også som ingrediens i middagsprodukter, desserter, bakverk, supper, sauser og lignende. Noen matvarer er penslet med melk. Melk fra geit, sau, hest og andre pattedyr regnes som melk. Melkesyre er ikke fremstilt av melk og kan brukes ved melkeallergi.

Kornslag som inneholder gluten

Glutenholdig korn inkluderer hvete, spelt/dinkel, enkorn, emmer, kamut, rug, bygg, havre, korasanhvete, durumhvete og triticale (rughvete) samt hybridiserte stammer av disse og produkter framstilt av disse. Det skal oppgis hvilket kornslag som er brukt, men det er opp til produsenten om ordet gluten angis i tillegg. Disse kornslagene finner du ofte i mat som inneholder mel, slik som krutonger, brød og bakervarer, kaker, couscous, bulgur, pasta, bearbeidede kjøtt- og fiskeprodukter, sauser og supper. Vær oppmerksom på at havre er naturlig glutenfri, men ofte er deklarert med gluten på grunn av kontaminasjon. Hvetestivelse er renset for hveteprotein, og kan brukes av de fleste med hveteallergi eller cøliaki.

Fisk

Det er ikke krav om at type fisk oppgis. Fisk kan blant annet deklareres med navn på fiskeslag, fiskeolje, fiskemel, rogn.

Fisk forekommer blant annet i retter av skalldyr, crabstick, rekechips, leverpostei, salatdressinger, tapenade, buljong, gelatin, marinade, østerssaus og Worcestersaus. Tran er godt renset fiskeolje, og inneholder ikke fiskeprotein.

Skalldyr

Skalldyr inkluderer krabbe, hummer, reker, krill, kreps, kongekrabbe/kamchatkakrabbe, scampi og lignende. Disse finnes ofte i skalldyr- og fiskeretter, salater, wokretter, fond, sauser, supper og visse helsekostpreparater med mer.

Bløtdyr

Bløtdyr inkluderer muslinger, snegler, blekksprut, blåskjell, kamskjell, østers, hjerteskjell, kråkeboller, akkar, kalamari, sjøsnegler med flere. Bløtdyr finnes ofte som en ingrediens i fiske- og skalldyrkraft, supper, marinader, sauser og i fisk- og sjømatkrydder. Det oppgis ikke alltid hvilket bløtdyr retten inneholder da det ikke er krav om dette i regelverket.

Egg

Egg kan merkes som eggehvite, eggeplomme og eggetørrstoff. Egg finnes ofte i bakverk, majones, sufflé, pasta, paier, noen kjøttprodukter, sauser, desserter og matvarer som er penslet med egg. Albumin, ovalbumin og Lysozym fra egg (E-1105) inneholder egg. De skal da være merket med at de inneholder egg. 

Peanøtter

Peanøtt er en belgfrukt, og kan merkes som peanøtt, peanøttolje, eller jordnøtt.  

Peanøtter forekommer i kjeks, kaker, desserter, sjokolader, iskrem, peanøttsmør, satay-saus, frokostblandinger, barer, asiatiske og orientalske retter. De fleste med peanøttallergi vil tåle peanøttolje da den er godt renset for proteiner.

Soya

Produkter inneholdende merkes vanligvis med soya, soyamel, miso, tempeh, edamame, soyabønner, tofu og soyasaus. Soya forekommer i bakverk, farseprodukter, frokostblandinger, panerte retter, buljong, posteier, ulike vegetabilske retter og drikker av soya med mere. Soyaolje består av fettet fra soyabønnen og er godt renset for protein. Personer med soyaallergi kan derfor bruke raffinert soyaolje. Soyalecitin er utvunnet fra soyaolje, og kan derfor også brukes ved soyaallergi. 

Nøtter

Ordet nøtt brukes om frukter eller frø som kan være svært ulike. En person som reagerer på én type nøtt, behøver ikke å reagere på andre typer nøtter eller frø. Størst kryssreaktivitet sees mellom henholdsvis cashew- og pistasjnøtt, og valnøtt og pekannøtt.

Definisjonen på nøtter i merkeforskriften er mandler, hasselnøtter, valnøtter, cashewnøtter, pekannøtter, pistasjnøtter, paranøtter og macadamianøtter og produkter framstilt av slike nøtter. Det skal fremgå av merkingen hvilken type nøtt produktet eller retten inneholder. Du finner ofte nøtter i brød, kjeks, småkaker, desserter, iskrem, sjokolade, marsipan, nøtteoljer og sauser.

Muskat, kokosnøtt og sheanøtt er ikke omfattet av Matinformasjonsforskriften, men gir sjelden allergisk reaksjon.

Selleri

Selleri inkluderer stangselleri (stilkselleri) og blader, frø og rot (knoll) av selleriplanten. Selleri finnes i krydder og krydderblandinger, salater, noen bearbeidede kjøtt- og fiskeprodukter, supper, dressinger, dipper og buljong.

Sennep

Sennep, sennepspulver og sennepsfrø kan finnes i bearbeidede kjøttprodukter, ketchup, karriretter, marinader, pickles, salatdressinger, sauser og supper.

Sesamfrø

Sesamfrø finnes vanligvis i brød, vegetarretter, godteri, knekkebrød, kjeks, hummus, sesamolje, sesammel og tahini (sesampasta).

Svoveldioksid og sulfitter

Sulfitt skal utheves i ingredienslisten når innholdet er over konsentrasjoner på mer enn 10 mg/kg eller 10 mg/L. Sulfitter brukes som tilsetning for å bevare farge og smak, de hemmer bakterievekst og gir økt holdbarhet. Sulfitt brukes til konservering av frukt og grønt, blant annet i tørket aprikos og tomat, lime og sitronjuice, vin og vineddik.

Lupin

Lupinfrø og lupinmel kan finnes i noen typer brød, bakervarer, glutenfri pizza, melblandinger, vegetarprodukter, pasta med mere. Lupin kan forårsake allergiske reaksjoner hos enkelte med peanøttallergi, selv om dette forekommer sjelden.

Feil i varedeklarasjonene meldes via «Varsle Mattilsynet» (4) slik at feil rettes.