Noen pasienter mistenker selv reaksjon på kjøtt eller visse kjøttprodukter, men lang tid fra inntak til reaksjon og varierende reaktivitet hos den enkelte gjør at kjøttallergi kan være vanskelig å oppdage. Typisk symptombilde kombinert med sykehistorie på flåttbitt, ofte kort tid før symptomdebut, kan være viktige ledetråder. I høyprevalente områder bør alfa-gal-allergi vurderes ved idiopatisk anafylaksi (74).

IgE mot alfa-gal er viktigste diagnostiske test. Spesifikk IgE ≥2,00 kU/L eller >2 % av total IgE gjør diagnosen svært sannsynlig (80). Pasienter med klinisk allergi har som regel også spesifikk IgE mot kjøtt fra pattedyr. Prikktest med allergenekstrakter har lav følsomhet. Prikk-i-prikk-test med friske matvarer eller intrakutantest har noe høyere følsomhet og kan eventuelt bekrefte de serologiske funnene, men gir ellers lite diagnostisk informasjon (78).

Provokasjon med kjøtt eller innmat kan være nødvendig for å bekrefte diagnosen, men brukes lite i klinisk praksis på grunn av den lange latenstiden, mulig behov for kofaktor og høy risiko for alvorlig reaksjon.