En grundig anamnese er avgjørende ved utredning av matallergi. Anamnesen danner grunnlaget for hvilke videre undersøkelser som bør gjennomføres. Sentrale spørsmål som bør med i anamnesen er beskrevet i boks 1.

Boks 1: Punkter som bør være med i en allergianamnese

Tilpasset fra (1-4)

Er symptomene forenelig med allergi?

De vanligste symptomene ved matallergi er beskrevet i Introduksjon. Ved IgE-mediert allergi, inntreffer symptomene vanligvis raskt, fra minutter til et par timer etter inntak av allergenet. En kombinasjon av umiddelbare symptomer og sensymptomer er ikke uvanlig. Eksempler på forsinkede symptomer er eksemoppbluss og gastrointestinale symptomer. Pasienter med utelukkende sensymptomer har vanligvis ikke-IgE-mediert allergi, selv om det finnes unntak, som IgE-mediert allergi mot karbohydratet galaktose-alfa-1,3-galaktose (alfa-gal) i rødt kjøtt.

Symptomdebut

Symptomer på matallergi debuterer vanligvis en av de første gangene barnet spiser matvaren. For allergener som inngår i basiskosten innebærer dette at man ser symptomer allerede ved introduksjon av fast føde, ved 4- til 12-månedersalder. Noen har allerede hatt lettere symptomer som eksem, uro eller diaré mens de ble fullammet, men reagerer tydeligere når de blir eksponert for allergenet direkte, for eksempel gjennom grøt eller morsmelkerstatning. Senere debut av matallergi forekommer for alle allergener, men særlig for nøtter, skalldyr og pollenrelatert matallergisyndrom.

Ikke-IgE-mediert allergi hos spedbarn

Enkelte spedbarn har symptomer i form av uttalt gulping/oppkast, gastroøsofagal refluks, diaré eller blod i avføringen. Slike symptomer kan skyldes ikke-IgE-mediert matallergi. Melkeprotein er absolutt vanligste årsak, men også soya, egg og hvete er beskrevet som triggere. Prognosen er god, og de fleste har vokst av seg denne type allergi innen 1- til 2-årsalder. Utredning gjøres med 2- til 4-ukers eliminasjonsdiett etterfulgt av reintroduksjon, se Matprovokasjoner. En mer akutt form for ikke-IgE-mediert allergi er FPIES (matproteinindusert enterokolitt), som karakteriseres ved alvorlig, repetitiv oppkast 4 til 6 timer etter inntak av aktuelle allergen. Kumelkprotein er også her vanligste trigger, men reaksjon på andre matvarer, som havre, soya, egg, kylling og ris, er ikke uvanlig (5).

Mye informasjon ligger i maten

En grundig kostanamnese ved klinisk ernæringsfysiolog, eller annet trenet helsepersonell, er sentralt i en god utredning av matallergi. Pasienten er ofte ikke selv klar over kilder til allergener i eget kosthold. Innholdet av allergener i ulike matvare varierer også mye, og detaljer rundt dette gir nyttig informasjon om toleranse. For eksempel har hvitost ni ganger så høy konsentrasjon av melkeprotein som drikkemelk, og kun i form av kasein, som er et varmestabilt protein. En pasient som ikke har reagert på hvitost, kan like fullt reagere på melk og yoghurt, hvis de er allergiske mot myseprotein. Om brunost vil tåles avhenger av om mysen tåles i oppvarmet form. Dette kan avklares ved matprovokasjon på oppvarmet melk. Toleranse for peanøttolje sier på sin side lite om toleranse for peanøtt, da den vanligvis ikke inneholder peanøttprotein (6). En grundig anamnese rundt mat og uhell med allergener er den viktigste delen ved utredning av matallergier.

Alvorlige allergiske reaksjoner uten kjent trigger

I tilfeller der pasienten har hatt straksallergiske symptomer uten å ha vært utsatt for noe kjent allergen, kreves en fullstendig gjennomgang av alt som er spist og drukket de siste 5-6 timene før reaksjon. Matprodusenter og serveringssteder er vanligvis behjelpelige med informasjon om ingredienser ved forespørsel. Ved å gjennomføre en kostanamnese, kan man utelukke allergener som allerede tolereres. Vær obs på kofaktorer (se boks 1, ovenfor) som kan utløse reaksjon på mat som normalt tolereres. Gjenstående mulige triggere utredes ved allergitest (spesifikt IgE eller prikktest), se Matprovokasjoner.

Ved anafylaksi bør dette meldes til anafylaksiregisteret (7).