Laboratorieundersøkelser gjøres som et supplement til anamnesen. Det er viktig at rekvisisjon av tester er målrettet og spesifikk og styres ut ifra de anamnestiske opplysningene. Screening er sjeldent indisert. Unntak er utredning av allergiske reaksjoner, spesielt anafylaksi, hvor en ut i fra anamnesen ikke kan identifisere sannsynlig utløsende allergen.

Prikktest og analyse av spesifikt IgE i serum er de mest brukte og best standardiserte laboratorieundersøkelsene ved utredning av matallergi, og bør være tilgjengelig for alle som utreder matallergi. I tillegg er basofil aktiveringstest (BAT) tilgjengelig ved enkelte sykehus. Metoden er imidlertid ressurskrevende og i liten grad i rutinebruk. Lappetest anbefales ikke ved utredning av matallergi pga manglende standardisering (8, 9) og konjunktival allergen provokasjonstest (CAPT) må foreløpig regnes som en eksperimentell metode innenfor matallergi på grunn av få studier og liten klinisk erfaring (8).

Resultater fra laboratorieundersøkelser må alltid tolkes i lys av de kliniske opplysningene. Det er viktig å skille mellom sensibilisering, påvisning av IgE ved prikktest eller serumanalyser, og allergi som innebærer symptomer ved eksponering for aktuelt allergen. Sensitivitet og spesifisitet varierer noe mellom de forskjellige laboratorieundersøkelsene, og varierer også mellom enkeltallergener.