Prikktest på hud kan gjennomføres med kommersielt tilgjengelige allergenekstrakter, egenproduserte ekstrakter og prikk-i-prikk. Praktisk gjennomføring av prikktest skal være i henhold til internasjonale (10) og nasjonale anbefalinger (11). Det er ønskelig at det gjøres i duplikat, men hos barn er dette ofte ikke gjennomførbart. Ved uventet resultat av prikktest bør det imidlertid uansett gjennomføres duplikattesting. Det er viktig at medikamenter med antihistaminerg effekt er seponert før test. Systemiske antihistaminer skal være seponert minimum 7 dager før test. Hydroksyzin og trisykliske antidepressiva seponeres minimum 14 dager før test, og testområdet på huden skal ikke være smurt med gruppe III eller IV steroider siste 2 til 3 uker før test. 

Prikk-i-prikk-testing og egenproduserte ekstrakter muliggjør testing der det ikke foreligger kommersielle ekstrakter, eller de kommersielle ekstraktene ikke inneholder alle proteinene vi vil teste for. Noen studier viser også at det kan være et verdifullt supplement til de kommersielle ekstraktene (12). Det er enkelt og billig å tilvirke, og er dermed lett tilgjengelig. Vi vet imidlertid ikke den eksakte sammensetning og konsentrasjon av allergenkomponenter vi introduserer i huden. Kvaliteten er avhengig av kvaliteten på matvaren, hvilket kan gi variasjon mellom testene. Det er også vanskeligere å ha kontroll over kontaminasjon fra andre allergener, og degenerering av allergenene over tid kan også endre sensitiviteten (10). Bruk av rå eller varmebehandlet matvare kan også påvirke testen (13). En representativ blanding av aktuelle allergener i en matvare er også utfordret ved at proteinene er ulikt fordelt i matvaren (14).

Den vanligste prikk-i-prikkmetoden er å føre lansetten inn i matvaren og så i huden, som er en enkel og praktisk tilnærming. En standardisering av metoden vil være fornuftig for best mulig kontroll over at eksponeringen er lik hver gang. Tørre stoffer males/knuses og blandes i NaCl eller annen diluent. Oppveiing av lik mengde og utblanding i lik mengde væske hver gang er en viktig del av standardiseringen. Hvetemel bør også blandes i etanol for å løse opp de alkoholløselige gliadinene (15). Det anbefales at løsningen får stå minimum 30 minutter før bruk, og holdbarheten er 24 timer i kjøleskap.

Prikk-i-prikk gjøres in duplo og valideres gjennom å utføre testen på friske kontroller for å sjekke for irriterende stoffer. For å vurdere en test som positiv må den være kontrollert på minst én frisk kontroll (10,11). Det er viktig at institusjonen følger skriftlig prosedyre og at prikktestene utføres av trenet personale under anafylaksiberedskap. Ved tolkning av prikktest regnes kvaddel som er minimum 3 mm større enn negativ kontroll som positiv test. Hos enkelte, spesielt små barn, vil imidlertid også kvadler mindre enn 3 mm kunne ha klinisk relevans. Generelt vil økende størrelse på kvaddelen gi økt sannsynlighet for allergi. Resultater fra en metaanalyse som inkluderte hovedsakelig studier med cut-off ≥3 mm er gjengitt i tabell 4.

TABELL 4. Sensitivitet og spesifisitet ved prikktest for matallergener

Tilpasset fra (16)

Flere studier har beregnet beslutningsgrense for >95 % sannsynlighet for allergi for flere allergener, men verdiene varierer avhengig av populasjonen som undersøkes. I en stor australsk studie fant man at barn >2 år som hadde en prikktest kvaddel >8 mm for kumelk og peanøtt, og >7 mm for eggehvite hadde >95 % sannsynlighet for positiv provokasjon. For barn <2 år var beslutningsgrense henholdsvis >4 mm for peanøtt, >5 mm for eggehvite og >6 mm for kumelk (17). En tysk studie fant hos barn >1 år betydelig høyere verdier for egg og kumelk med henholdsvis 13 mm og 12,5 mm. En 95 % beslutningsgrense kunne ikke beregnes for soya eller hvete da sannsynligheten for positiv provokasjon ikke oversteg henholdsvis 35 % eller 75 %, uavhengig av resultat av prikktest (18).

Det er ikke vist konsistent sammenheng mellom størrelse på kvaddel og alvorlighet av allergi eller terskelverdi ved matprovokasjon.