Pasienten skal være uten infeksjon og/eller feber siste 2 uker, skal ikke ha en eller flere punkter nevnt under kontraindikasjoner, og medisiner som kan påvirke matprovokasjonen skal ikke brukes forut for provokasjon (se under) (15).

Før matprovokasjon registreres blodtrykk, puls, vekt og høyde, O₂-saturasjon og spirometri (15). Det gjøres generell klinisk undersøkelse med inspeksjon av huden, munnhule og øyne, og auskultasjon av hjerte og lunger (15). 

Følgende medisiner anbefales ikke brukt før provokasjonen, men individuelle tilpasninger kan gjøres (15, 30):

• Antihistaminer: inntil 7 dager før provokasjon. Dette kan justeres ut fra halveringstid til antihistaminer, men bør være 5x halveringstid, som varierer fra 3 til 28 timer (15). 7 dager vil dekke alle typer antihistaminer.
• Systemiske steroider: siste 2 uker
• Omalizumab: vil kunne påvirke provokasjon i opptil 6 måneder
• Beta-blokker: siste døgn
• ACE-hemmer: siste 2 døgn
• Langtidsvirkende beta-2-agonist: siste 2 døgn
• Montelukast: siste 2 døgn
• Kortidsvirkende beta-2-agonist: siste 12 timer
• Topikale steroider/kalsineurinhemmere: samme dag
• Trisykliske antidepressiva: siste 2 uker, men er vanskelig å seponere

Det anbefales at matprovokasjoner bare gjennomføres der det finnes fasiliteter med adekvat utstyr, medikamenter og personell med erfaring i å håndtere allergiske reaksjoner, inkludert anafylaksi. Adrenalin og kortidsvirkende beta-2 agonist bør være dosert før start av provokasjonen. Pasient og/eller pårørende bør få opplæring i bruk av adrenalin autoinjektor før provokasjon. De kan da selv sette den hvis det skulle bli behov for behandling med adrenalin. Dette er den beste læringsarenaen for bruk av adrenalin autoinjektor.