Det finnes ulike metoder for matprovokasjon. Dobbelt blind placebokontrollert (DBPC) provokasjon, der verken pasient eller behandler vet når pasienten får aktuelle allergen eller placebo, regnes som gullstandard i allergiutredning. Metoden er imidlertid kostbar og tidkrevende, og stiller strenge krav til blinding. I klinisk praksis gjennomføres de aller fleste matprovokasjoner som åpne provokasjoner.

En åpen matprovokasjon med negativt utfall eller med tydelige objektive symptomer, er vanligvis tilstrekkelig for å avklare matallergi (4). Ved subjektive, uspesifikke, atypiske eller forsinkede symptomer og stor forventning hos pasient eller pårørende om allergisk reaksjon, bør blindet provokasjon velges. Ved symptomer først etter flere dagers eksponering bør provokasjonen gjennomføres blindet over flere dager, gjerne som hjemmeprovokasjon. Blindede provokasjoner kan gjøres enkelt blind (der pasienten er blindet, men ikke behandler), eller dobbelt blind (der både pasienten og behandler er blindet).

Tidligere symptommønster er bestemmende for valg av metode. Det er derfor viktig å avklare:

• Hvor lang tid har det tidligere vært mellom inntak og symptomer? Kan vi forvente å fange opp symptomene innen den observasjonstiden som er satt av i klinikken?
• Er symptomene objektivt observerbare, eller av subjektiv art?
• Kommer symptomene etter én enkelt eksponering, eller først ved gjentatt eksponering over flere dager?
• Hvilken mengde og form av allergenet har tidligere utløst reaksjon eller blitt tolerert? Dette påvirker valg av matvare og startdose ved provokasjon.

Se figur 1 (Algoritme matprovokasjon) tilpasset fra (4)