Utbredelse av allergi

Allergiske sykdommer er blant de hyppigste kroniske sykdommer. Det har vært en sterk økning i forekomsten av allergiske sykdommer i hele den vestlige verden over de siste 50 årene. Så mye som 40-50% av befolkningen rammes av de atopiske sykdommene astma, eksem eller allergi i løpet av livet. Luftveisallergier er vanligst og opptil 30% er allergisk for pollen, pelsdyr eller husstøvmidd, mens matallergi forekommer hos 5-10% hos barn og 3-5% hos voksne. De fleste har milde til moderate allergier som ved hjelp av sanering og symptomdempende behandling (se under) oppnår god symptomkontroll. Et mindretall har kraftige eller alvorlige allergier med stor betydning for funksjon og livskvalitet. På grunn av den høye forekomsten av allergi vil det likevel dreie seg om mange pasienter.

Prinsipper for behandling av allergi

Allergen immunterapi (AIT) er den eneste potensielt helbredende behandling ved IgE-medierte sykdommer og har dokumentert klinisk effekt ved allergisk rhinitt, allergisk astma og bi- og vepseallergi.

God behandling av pasienter med allergier baserer seg på grundig allergidiagnostikk, god opplæring av pasienter og pårørende, allergensanering og medikamentell behandling.

Sanering

Pasienten skal unngå eller redusere eksponering for allergener som gir allergiske symptomer. Det kan være enkelt for noen allergener og svært vanskelig for andre. For allergener som er vanskelig å unngå vil det være nødvendig med symptomdempende behandling i tillegg til sanering.

Symptomdempende behandling

Ved symptomdempende behandling benyttes medikamenter som reduserer den inflammatoriske prosessen og dermed allergiske reaksjoner. Behandling gis både lokalt og systemisk og de vanligste medikamentgruppene som benyttes er antihistaminer og kortikosteroider.

Allergen Immunterapi (AIT)

Pasienter som til tross for sanering og optimal symptomdempende behandling fortsatt har betydelige allergiske symptomer er aktuelle for behandling med allergen immunterapi (AIT). AIT er den eneste behandlingen som påvirker de immunologiske mekanismene som er grunnlaget for allergi og som dermed kan helbrede sykdommen.

Den første studien som påviste effekt av behandlingen ble publisert i 1911. Behandlingen ble på 1960 tallet tatt i bruk i Skandinavia, de første 50 årene kun som subkutane injeksjoner. AIT har vært tilgjengelig for noen luftveisallergener og for allergi mot insektgift fra bie og veps.

AIT ved matallergener er et nytt område og det første preparatet for behandling av peanøtt allergi vil sannsynligvis snart være tilgjengelig for barn og ungdom på det norske markedet. AIT ved matallergi omtales ikke i denne veilederen.

Det gjennomføres en rekke studier for enklere og tryggere administrasjonsformer for AIT. Den eneste som foreløpig er godkjent for klinisk bruk i tillegg til subkutan immunterapi (SCIT) er sublingual immunterapi (SLIT).

Samfunnsøkonomi

Allergiske sykdommer har på grunn av sin vide utbredelse store samfunnsøkonomiske konsekvenser både på grunn av kostnader knyttet til redusert funksjonsnivå/sykefravær (indirekte kostnader) og til kostnader knyttet til behandling (direkte kostnader). Optimal utredning og behandling bidrar til reduserte kostnader for samfunnet, men over- /under- og feildiagnostikk reduserer denne «gevinsten». AIT er kostbar behandling som skal forbeholdes pasienter som ikke har tilstrekkelig effekt av sanering og symptomdempende behandling. Dersom behandlingen gis til pasienter som har god effekt av annen behandling vil dette øke samfunnets utgifter. Kostnadene for samfunnet kan også bli større på grunn av redusert funksjons- og arbeidsevne ved at pasienter som ikke har tilstrekkelig effekt av vanlig behandling ikke utredes og får tilbud om AIT.

AIT er den eneste behandlingen som kan endre det naturlige forløpet av allergiske sykdommer. Brukt på riktig måte vil den til tross for høye kostnader ha potensiale til å redusere samfunnets totale kostnader ved reduksjon av direkte kostnader for helsevesenet til utredning og behandling, samt indirekte kostnader som sykefravær og redusert produktivitet, og samtidig gi økt livskvalitet til den enkelte pasient.

Mange studier har analysert kost-nytte effekt ved AIT med stor variasjon i metodebruk og kvalitet og stor variasjon mellom ulike land. Konklusjonen i de fleste studier som har undersøkt helseøkonomiske effekter er at AIT, både ved SCIT og SLIT, er kostnadseffektiv behandling.