Mekanismer for sensibilisering og IgE-mediert allergisk reaksjon

Sensibilisering skjer hos genetisk disponerte individer som ved kontakt med allergener danner IgE-antistoffer mot disse allergener. Allergener presenteres for T-hjelper (Th) celler som hos atopiske individer modnes til T-hjelper-2 (Th₂) celler. Th₂ celler produserer inflammatoriske cytokiner som interleukin (IL)-4, IL-5 og IL-13. Både IL-4 og IL-13 påvirker B-celler og stimulerer til IgE produksjon. IgE-antistoffer bindes til høyaffinitetsreseptorer for IgE på overflaten av basofile leukocytter og mastceller. Allergisk sykdom oppstår ved fornyet kontakt med samme eller kryssreagerende allergen ved at allergenet kryssbinder IgE-antistoffer som sitter festet på overflaten av basofile leukocytter og mastceller. Dette fører til aktivering av effektorcellene og frigjøring av en rekke mediatorsubstanser som histamin, leukotriener, tryptase med flere og fører til straksfasen i den allergiske inflammasjonen.

I tillegg til dannelse av IgE, bidrar type 2 cytokiner og andre mediatorsubstanser til rekruttering av eosinofile leukocytter, T-celler og andre inflammatoriske celler i vevet som bidrar i utvikling av en allergisk senfasereaksjon.

Inhalering av lave allergendoser over tid kan utløse kronisk allergisk inflammasjon og hyperreaktivitet med symptomer i form av kronisk astma og/eller rhinitt. Langvarig eksponering gir risiko for strukturelle og irreversible skader i luftveisslimhinnen på grunn av gjentatte destruksjons- og reparasjonsprosesser.

Virkningsmekanismer for allergen immunterapi (AIT)

AIT er en immunmodulerende behandling som induserer allergenspesifikk immunologisk toleranse som vanligvis vedvarer i flere år etter avsluttet behandling. Utvikling av toleranse involverer et komplisert nettverk av immunologiske endringer som blant annet påvirker basofile leukocytter, mastceller, antigenpresenterende celler og T-celler, fører til induksjon av allergenspesifikke T- og B-celler med regulatorisk funksjon og påvirker produksjon av immunglobuliner. Økning i T-regulatorisk cellepopulasjon har en sentral rolle i toleranse utvikling hos pasienter som gjennomgår AIT.

Rekrutering og aktivering av inflammatoriske celler som mastceller og eosinofile leukocytter påvirkes av Th₂ celler via produksjon av proinflammatoriske cytokiner. Th₂ celler og deres cytokin produksjon hemmes og AIT fører til skifte fra Th₂- til Th₁-cytokiner. Dannelse av cytokiner som IL-10 hemmer Th₂ celler og andre allergenspesifikke effektor T-celler, degranulering av inflammatoriske celler, produksjon av IgE-antistoffer, og induserer immunglobulin klasseskifte.

Studier har vist økt terskel for aktivering av mastceller og basofile leukocytter og allergisk vevsinfiltrasjon av mastceller, mens eosinofile og andre inflammatoriske celler reduseres. Frigjøring av inflammatoriske mediatorer fra disse cellene reduseres også under AIT. Allergen immunterapi reduserer både straks- og senfasen av den allergiske inflammatoriske immunresponsen.

Allergen-spesifikt IgG₄ stiger gradvis, eventuelt også andre IgG subklasser og IgA, mens IgE faller etter en initial økning.

Effektiv allergen immunterapi er avhengig av en balanse mellom de ulike parametrene, uten at det per i dag er påvist en direkte sammenheng mellom noen av disse enkeltparametrene og klinisk effekt.

Vellykket AIT fører til allergen spesifikk immunologisk toleranse. Den allergiske inflammasjonsresponsen dempes, pasientens følsomhet for allergen reduseres og dette fører til reduksjon av sykdommens alvorlighetsgrad, symptombedring og redusert medisinbruk.