Risiko og effekt

Sikkerhetsprofilen ved AIT har vært vurdert i flere studier. I en stor amerikansk studie med 344 480 pasienter under SCIT behandling (ca. 29 millioner injeksjoner) i perioden 2008-2013 ble det estimert at ca. 1,9% av pasientene opplevde systemiske reaksjoner. Av disse var de aller fleste milde til moderate (WAOs gradering 1-2). Det ble registrert én alvorlig reaksjon per 1 million injeksjoner. En oppfølgende studie med data for perioden 2013-2016 viste at 0,6% av SCIT behandlede pasienter opplevde en systemisk reaksjon. Forekomst av fatale reaksjoner var < 1 hendelse per år eller 1 per 9,1 millioner injeksjoner samlet for perioden fra 2008-2016. Over 80% av de systemiske reaksjonene skjedde innen 30 min etter injeksjonene og astma var en viktig risikofaktor for systemiske og fatale reaksjoner.

I en Europeisk real-life studie som inkluderte 4316 AIT-pasienter i Tyskland, Frankrike og Spania i perioden 2012-2014 ble det registrert systemiske reaksjoner blant 2,1% av pasientene, hovedsakelig (88%) under SCIT behandling. Blant den pediatriske populasjonen (1563 pasienter) ble det registrert systemiske reaksjoner hos 1,5% av pasientene, de fleste (79%) under SCIT behandling. 

Det er generelt lavere forekomst av systemiske reaksjoner under SLIT behandling og det er ikke publisert fatale hendelser relatert til SLIT. De fleste som behandles med SLIT opplever lokale reaksjoner i de første 3 uker av behandlingen.

Både SCIT og SLIT har vist seg å være effektive behandlingsmetoder ved allergisk rhinitt sammenlignet med placebo. Direkte sammenligning av SCIT og SLIT er kun vurdert i noen få små DBPC-studier (dobbelt blindede, placebo kontrollerte) og det er ingen studier som har sammenlignet SCIT og SLIT preparatene på det norske markedet.

Indirekte sammenligning av begge metodene i oversiktsartikler og systemiske metaanalyser byr på metodiske utfordringer. Det er sett større effekt på symptom- og medikasjonskår ved SCIT behandling i noen studier. I en relativt nylig publisert metaanalyse var det dog ikke mulig å trekke endelige konklusjoner om eventuelle effektforskjeller mellom de to behandlingsmetodene.

Oppsummert tyder sammenligning av de to behandlingsmetodene på mulig litt bedre/ større klinisk effekt av SCIT, mens SLIT har en bedre sikkerhetsprofil. Ved valg av behandlingsmetode er det derfor avgjørende å kartlegge tilgjengelighet av godkjente preparater i forhold til behandlingsindikasjon, pasientprofil, alder og eventuelt tilstedeværelse av astma eller andre ikke-allergiske komorbiditeter, samt tilgjengelighet av ressurser og fasiliteter for å administrere behandlingen på en forsvarlig måte.

Ved AIT for insektallergi finnes det kun behandlingstilbud i form av SCIT med svært god evidens for effekt. Ved AIT for luftveisallergi mot pelsdyr er det begrenset evidens for effekt, hovedsakelig for SCIT ved katteallergi og samtidig astma.

Det er derimot godkjente SCIT og SLIT preparater for gress, trepollen (bjørk, or, hassel) og midd med god dokumentasjon for effekt og de anses som likeverdige. Pasienten skal informeres om de to behandlingsmetodene (hyppighet av injeksjoner/ tidsbruk versus daglig behandling med tablett og behandlingsvarighet, risiko for bivirkninger og deres art, samt forventet klinisk effekt). For å sikre etterlevelse og optimal effekt må pasienten være aktivt involvert i beslutningsprosessen rundt behandlingen. Det er viktig med god kommunikasjon og at fordeler og ulemper ved begge behandlingsformer beskrives grundig slik at valg av behandling tar utgangspunkt i pasientens ønsker og livstil. Informasjon skal også gis skriftlig.

Fra et helsesystemperspektiv er det begrenset med studier for å kunne konkludere om SLIT eller SCIT er mest kostnadseffektivt. SCIT er forbundet med større bruk av ressurser i spesialisthelsetjenesten og utgifter til pasientreiser og fravær fra arbeid for å få behandling. Det siste kan ha stor betydning i deler av Norge hvor avstand til nærmeste sted som gir SCIT-behandling er stor.

Etterlevelsen av behandlingen er avgjørende for effekt og følgelig også kostnadseffektivitet i et større perspektiv. Det er derfor viktig å informere pasienten grundig, samt kartlegge og ta hensyn til pasientens preferanser. I totalvurderingen må vektlegges den vesentlig bedre sikkerhetsprofilen ved SLIT. SLIT anbefales som førstevalg ved behandling av tre- og gresspollenallergi, samt husstøvmiddallergi.