Sarkoidose er fra mange synsvinkler en utfordrende sykdom. Genesen er fortsatt ukjent til tross for betydelige forskningsinnsatser, og sykdommens mangefasetterte kliniske uttrykk kan forvirre. Den genetiske innflytelsen er betydelig. Dermed får pasienter fra ulike etniske grupper ofte manifestasjoner fra helt ulike organsystemer, og dessuten er sykdommens aktivitet og utvikling ofte forskjellig.

Mange ulike spesialister i det medisinske feltet vil møte pasienter med sarkoidose i løpet av sin legegjerning. Det gjelder naturligvis i første rekke lungemedisinere, ettersom sykdommen i en eller annen form nesten alltid engasjerer lungene. Men også andre spesialister, for eksempel allmennmedisinere, dermatologer, nefrologer, oftalmologer, kardiologer, radiologer, patologer, nevrologer og revmatologer vil møte pasienter som har organspesifikke symptomer forårsaket av denne systemiske inflammasjonssykdommen. Det ofte komplekse sykdomsbildet gjør det maktpåliggende at ulike spesialister samhandler for at pasienten skal få den best mulige behandlingen. Ikke minst når det gjelder sarkoidose har behovet for fenotyping av hver enkelt pasient blitt stadig mer åpenbart, ettersom visse fenotyper nå kan relateres til spesifikke genotyper. Genotypen i seg kan ha stor betydning for sykdommens prognose, som i dag, takket være denne teknikken, kan være betydelig mer forutsigbar enn tidligere. Bedre geno- og fenotyping blir naturlige ledd i framtidens mer skreddersydde behandling, ikke minst siden nye biologiske legemidler nå tilbyr terapeutiske alternativer, som ofte er økonomisk kostbare.

I 2005 ble boka Sarkoidose utgitt i Studentlitteraturs regi (Selroos O, Eklund A, red). Denne la også grunnlaget for Svensk Lungemedisinsk Förenings vårdprogram om sarkoidose. Foreningen har nå funnet det riktig å oppdatere vårdprogrammet, undertegnede påtok seg ansvaret for at omarbeidingen ble gjennomført. Ved utarbeidelsen av vårdprogrammet har en rekke kolleger, såvel innensom utenfor den lungemedisinske spesialiteten velvillig bidratt med sin ekspertise, på ideelt grunnlag. Vi håper alle at programmet i sine ulike deler skal være til nytte i den kliniske hverdagen.

Solna, januar 2014
Anders Eklund

Oppdatering

Med tanke på å holde retningslinjene aktuelle er noen kapitler blitt oppdatert to ganger, i 2018* og 2021**. Den siste oppdateringen omfatter kapitlene Epidemiologi, Immunologi og patogenese, Genetikk, Fatigue, Graviditet og sarkoidose, Diagnostikk – klinisk, samt Behandling. Noen nye forfattere har bidratt til oppdateringen. De sist endrede avsnittene i retningslinjene er markert med **.

Solna, januar 2021
Anders Eklund og Susanna Kullberg

Oversettelse til norsk

Vårdprogrammet ble vedtatt som norske faglige retningslinjer av Norsk forening for lungemedisin I 2016.

Dette dokumentet er en oversettelse til norsk som er gjort av undertegnede på oppdrag av Norsk Sarkoidose Forening i 2018 og oppdatering i 2021.

Oslo, oktober 2021
Trond Bjørge