Bakgrunn

Det har vært en fremherskende oppfatning at sarkoidose som regel ikke utgjør en alvorlig risiko for kvinnen ved graviditet og fødsel. Man har heller ikke ment at sykdommen innebærer en påtagelig økt risiko for barnet. Dette har imidlertid ikke vært basert på noe gedigent vitenskapelig grunnlag. Man har nok ofte rådet kvinner med aktiv, behandlingskrevende sykdom eller med påtagelig nedsatt lungefunksjon fra graviditet. Rådet har også omfattet kvinner med uttalt ekstrapulmonalt organengasjement i for eksempel hjerte, nyrer og nervesystem. Det har også vært en oppfatning om at sykdommen i sin akutte form, Löfgrens syndrom, ikke sjelden har debutert en tid etter nedkomsten, og også at sarkoidose, etter et stille forløp under graviditeten, har tendert til å aktiveres noe («flare-up») etter fødselen.

Foreliggende studier

Omfattende registerstudier har nylig blitt gjennomført i Sverige for nærmere å undersøke i hvilken grad de herskende oppfatningene får støtte også når større populasjoner studeres. Undersøkelsene skaper delvis et nytt bilde av hvordan sarkoidose kan påvirke graviditet og fødsel, og hvilken risiko barnet kan løpe. Tidligere rapporter har indikert at symptomer relatert til sarkoidose har holdt seg uforandret og noen ganger til og med avtatt under graviditet, i samsvar med hva man har sett ved en del andre inflammatoriske systemsykdommer. Som kontrast finnes det likevel kasuistikkrapporter der man har sett alvorlige komplikasjoner.

I senere år har to store kohortstudier blitt gjennomført, en i USA i 2015 (Hadid et al., 678 fødsler) og en, som nevnt ovenfor, i Sverige i 2020 (Köcher et al., 182 fødsler). Kohortene har flere ulikheter. I den amerikanske utgjorde afroamerikanere omtrent 30 %, og i den inngikk mødre som hadde født flere ganger. I den svenske studien inkluderte man bare førstegangsfødende, da komplikasjonsrisikoen hos disse er høyere enn hos multipara. I den svenske studien inngikk bare kvinner med etablert diagnose før graviditeten, mens et kriterium i den andre var at diagnosen ble registrert ved utskrivelsen, noe som kan innebære at ikke alle kvinner med sarkoidose ble inkludert.

Risiko for mor

I den svenske kohorten fant man før graviditeten en overrepresentasjon av diabetes mellitus (2,2 % mot 1,2 % i en kontrollgruppe) og av høyt blodtrykk (5,5 % mot 1,5 %). Under graviditeten fikk 9 % i sarkoidosegruppen preeklampsi/ eklampsi, mot 5 % av kontrollene, med en relativ risikoøkning på 60 %. Risikoen for keisersnitt var 30 % ved sarkoidose, mot 21 % blant kontrollene. Risikokvotene ble justert for blant annet alder, BMI, røykevaner og utdanning. Ingen økt risiko forelå for post partum-blødning, placentaavløsning eller venøs tromboembolisme, og ingen dødsfall skjedde blant mødrene. I den amerikanske kohorten ble det derimot rapportert en økt risiko for post partum-blødninger, imidlertid hadde man der et betydelig mindre volum for å registrere det som blødning. I det amerikanske materialet fant man også en klart økt risiko for venøs tromboembolisme, men her kan kohortens sammensetning spille inn på flere måter. Felles for begge studier var likevel sarkoidosemødrenes økte risiko for å få preeklampsi/eklampsi, føde for tidlig og trenge keisersnitt.

Risiko for barnet

Det foreligger en høyere risiko (11 % mot 6 % hos kontroller) for tidlig fødsel (<37 uker) dersom mor har sarkoidose. I den svenske studien var den risikoen 70 % høyere enn hos kontrollene, men ytterst få var svært premature. Det ble også påvist en noe høyere risiko for ikke-kromosomrelaterte misdannelser (6,1 % mot 3,7 %) ved sarkoidose hos mor, men det gjelder ikke hjerteforandringer. Ifølge studien synes barna ikke å ha større infeksjonstendens de første tre månedene etter fødselen.

Medikamentell behandling

I den svenske kohorten kontrollerte man forskrivningen av legemidler fra tre måneder før og opptil et år etter graviditeten. Ingen pasient brukte metotreksat, azatioprin eller leflunomid i denne perioden, men nesten 8 % fikk forskrevet kortikosteroider på et tidspunkt. Gjennom graviditeten sank forskrivningene, for å nå et minimum de tre månedene etter forløsningen. Lave doser kan da utgjøre en mulig forklaring på den «flare-up» som er nevnt tidligere, men som ikke pleier å resultere i en forverring sammenlignet med før graviditeten. Löfgrens syndrom har ikke en egen ICD-kode og kan derfor ikke skilles ut fra de øvrige sarkoidosetilfellene.

Sammenfatning

Uttalt nedsatt lungefunksjon og påtagelig annet organengasjement gjør at graviditet kan være uheldig og bør overveies nøye. Dette gjelder også åpenbart aktiv og behandlingskrevende sykdom. Det synes å foreligge en noe økt risiko for graviditetskomplikasjoner for kvinner med sarkoidose. Disse bør det være mulig å håndtere dersom pasienten følges nøye opp, gjerne ved svangerskapsomsorg i spesialisthelsetjenesten. Det foreligger risiko for en noe prematur fødsel, og det er registrert noen ikke-kromosomrelaterte misdannelser hos barna, uten at disse synes å ha vært av alvorlig karakter. Pasienter som planlegger graviditet, bør informeres om dette.

Referanser

1. Selroos, O. Sarcoidosis and pregnancy: a review with results of a retrospective survey. J Int Med 1990; 227: 221–4.
2. Bobbak, V., Neil, M., Sandra, W. Sarcoidosis in pregnancy and postpartum period. Current Respir Med Rev 2007; 3(1): 79–83.
3. Köcher, L., Rossides, M., Remaeus, K., Grunewald, J., Eklund, A., Kullberg, S., Arkema, E.V. Maternal and infant outcome in sar- coidosis pregnancy: a Swedish population-based cohort of first births. Respir Res 2020. DOI 10.1186/s12931-020-01493-y
4. Hadid, V., Patenaude, V., Oddy, L., Abenhaim, H.A. Sarcoidosis and pregnancy: obstetrical and neonatal outcomes in a popula- tion-based cohort of 7 million births. J Perinat Med 2015; 43(2): 201–7.
5. Arkema, E.V., Grunewald, J., Kullberg, S., Eklund, A., Askling, J. Sarcoidosis incidence and prevalence: a nationwide register- based assessment in Sweden. Eur Respir J 2016; 48(6): 1690–9.