ICD-10: D83.0-9

Prevalens: voksne: 1:25 000.

Definisjon

Sannsynlig CVID

Redusert konsentrasjon av IgG (< 2 SD av middelverdien for alderen) og markert nedsatt IgM eller IgA når alle av følgende kriterier er oppfylt:

1. Symptomdebut ved > 2 år gammel
2. Dårlig vaksinerespons og/eller fravær av blodtypeantistoffer.
3. Andre differensialdiagnoser til hypogammaglobulinemi er utelukket.

Mulig CVID

Redusert konsentrasjon (< 2 SD av middelverdi for alderen) av minst én av IgM, IgG eller IgA når følgende kriterier er oppfylt:

1. Symptomdebut ved > 2 år gammel
2. Dårlig vaksinerespons og/eller fravær av blodtypeantistoffer
3. Andre differensialdiagnoser til hypogammaglobulinemi er utelukket.

Bakgrunn

CVID er en kompleks heterogen sykdom med dels genetisk årsak, (ca 10%). Det er primært en defekt av B celledifferensiering, men også nedsatt funksjon av T celler, monocytt og dendrittiske celler bidrar til immunsvikt. Syndromet er også assosiert med ulike inflammatoriske, lymfoproliferative og autoimmune manifestasjoner samt malignitet (1). Fenotypen til hukommelses B celler nyttes til å klassifisere pasienter i distinkte kliniske og funksjonelle grupper. Noen gener er også assosiert med bestemte fenotyper (2)

Klinikk

Debuterer oftest i 10–30-årsalderen, men også yngre og eldre kan bli rammet.

• Både virale, bakterielle, sopp og parasittinfeksjoner kan forekomme.
• Tilbakevendende/langvarige bakterielle øvre og nedre luftveisinfeksjoner (sinusitt, pneumoni, lymfoid interstitial pneumonitt) med risiko for utvikling av kroniske lungeforandringer (fibrose, bronkiektasier).
• Kronisk kolonisering med H. influenzae og Moraxella catarrhalis i luftveier og konjunktiva.
• Økt risiko for alvorlige bakterielle infeksjoner, f. eks, sepsis og meningitt, spesielt med kapselbærende bakterier som S. pneumoniae.
• Infeksjoner med uvanlige mykoplasmaarter i luftveiene, urinveiene og ledd.
• Gastrointestinal enteropati og malabsorption. Økt frekvens av tarminfeksjoner (bl.a Giardia lamblia). Mange pasienter har diareplager uten at noe mikrobielt agens kan påvises. Tynntarmsbiopsi kan vise cøliakilignende bilde, men forsøk med glutenfri kost er ofte uten effekt. Tykktarmsbiopsi kan vise mikroskopisk kolitt, event granulomtøs sykdom.
• Økt forekomst av autoimmune sykdommer hos ca 50% (immunologisk trombocytopenisk purpura, hemolytisk anemi, organ-spesifikk autoimmunitet).
• Lymfadenopati, nodulær leverhyperplasi, splenomegali.
• Noe økt risiko for malignitet (malignt lymfom, malignt melanom og ventrikkelcancer). Godartet lymfadenopati og splenomegali må overvåkes.  
  • Nedsatt IgG, IgA og/eller IgM (hos 50%).
  • Fraværende eller nedsatt nivå av spesifikke antistoffer mot vaksiner.
  • Fraværende eller nedsatt nivå av blodtypeantistoffer (anti-A eller anti-B).
  • Antall B-lymfocytter (CD19+) nedsatt < 1% (ofte normalt).
  • Andelen hukommelses-B-lymfocytter (CD19+CD27+IgD−IgM−) kan være lav (< 0.4%) og assosiert med granulomatøs eller autoimmun sykdom.
  • Cytopenier (spesielt leukocytter og trombocytter kan være lave).
  • Nedsatt konsentrasjon og/eller funksjonell defekt av T-lymfocytter (spesielt CD4+ T-celler).
  • Mannose bindende lektin, MBL, kan mangle og kan da være assosiert med høy frekvens av lungeinfeksjoner.
  • Patologiske røntgen undersøkelser (CT thorax/bihuler, CT/UL abdomen).
  • Eventuelt væskestrømscytometrisk immunfenotyping av benmargsaspirat (modningsavvik B cellelinje)

Diagnostikk

Se Utredning ved mistanke om primaer immunsvikt 

Differensialdiagnoser

Se Differensialdiagnoser ved antistoffmangel

Behandling

Gammaglobulin substitusjon hvor man tilstreber IgG nivå over 8-10 g/L. side …. Ved hyppige/langvarige infeksjoner til tross for adekvat immunoglobulin nivå kan en vurdere forebyggende antibiotika behandling. Vaksinering bør vurderes. Sikre optimal sekretdrenasje med opplæring og eventuelt oppfølging hos fysioterapeut og/eller lungelege og ØNH-lege. Se kapittel om ”Behandling og oppfølging” for utfyllende informasjon.

Oppfølging

Individualiseres etter behov i samarbeid med fastlege/lokalsykehus, men minimum 1-2 ganger i året hos spesialist med kontroll av antistoffnivå. Hyppigere ved innstilling av gammaglobulin substitusjon og ved residiverende infeksjoner og autoimmune manifestasjoner.  Pasienter med fenotype som inkluderer autoimmunitet, lymfoproliferativ sykdom, lave B hukommelsesceller, enteropati eller splenomegali har dårligere prognose, og kan trenge tettere oppfølging.

Referanser

1. Resnick ES, Cunningham-Rundles C. The many faces of the clinical picture of common variable immune deficiency. Curr Opin Allergy Clin Immunol. 2012 Dec;12(6):595-601.
2. Cunningham-Rundles C. Human B cell defects in perspective. Immunol Res. 2012 Dec;54(1-3):227-32.