Innholdsfortegnelse

Norske retningslinjer for diagnostikk og behandling av primær immunsvikt, 2015

Antistoffsvikt

Differensialdiagnoser ved antistoffmangel

Sist faglig oppdatert: 20201520.02.2015

De beskrevne tilstandene med antistoffmangel er differensialdiagnostisk i forhold til hverandre. I tillegg kan følgende gi hypogammaglobulinemi og/eller nedsatt B-lymfocyttfunksjon og/eller B-lymfocyttantall:

Medikamenter

Antiepileptika: fenytoin, karbamazepin og valproat. Immunsuppressiv/antiinflammatorisk behandling: fenclofenac, glukokortikoider, gullsalter, penicillamin og sulfasalazin. Andre legemidler: Rituximab (og andre anti-CD20), captopril.

Genetiske avvik

Ataksia telangiektasia, Severe combined immunsvikt (SCID), hyper-IgM-syndrom, kromosom 18p minus syndrom, monosomi 22, transkobalamin II-defekt og hypogammaglobulinemi, trisomi 8, trisomi 21, Wiskott-Aldrichs syndrom, X-bundet agammaglobulinemi (XLA), X-bundet lymfoproliferativ sykdom (XLP) og visse metabolske sykdommer.

Infektsiøse sykdommer

Epstein-Barr virus (EBV), HIV og kongenitte infeksjoner (rubella, cytomegalovirus (CMV), toksoplasmose).

Malignitet

Immunsvikt ved  thymom, kronisk lymfatisk leukemi, myelomatose og non-Hodgkins lymfom.

Andre tilstander

Tilstander med store tap av immunglobuliner: lymfangiektasi, nefrose, alvorlige brannsår, alvorlig diaré og underernæring.
Goods syndrom