ICD-10: D71

Insidens 1 :  250 000

Bakgrunn

Medfødt defekt i fagocyterende cellers evne til å danne oksygenradikaler grunnet mutasjoner i gen som koder for en av de fem komponentene i NADPH oksidasen.  Defekten medfører nedsatt evne til mikrobedrap.

Den vanligste formen arves X-bundet med en mutasjon i genet CYBB og sees hos 65-70 % av tilfellene. Kvinnelige bærere kan også ha økt infeksjonstendens.

Mutasjoner i genene NCF1 sees hos 25 % arves autosomalt recessivt. Mutasjoner i genene CYBA og NCF2 arves også autosomalt recessivt og utgjør mindre enn 5 % av tilfellene hver. Mutasjoner i NCF4 er svært sjelden.

Klinikk

Den X-bundne formen har et langt mer alvorlig klinikk enn de recessive formene. Barn med X-CGD får vanligvis symptomer i førskolealder. Recessive former kan være symptomfattige og diagnostiseres ofte først i voksen alder.

Pasienter med CGD har økt mottakelighet for bakterielle infeksjoner med Saureus, Serratia marcescens, Burkholderia cepacia, Nocardia og gramnegative tarmbakterier. De har også økt mottakelighet for sopp, spesielt Aspergillus spp.

Det er vanlig med granulomdannelse i indre organer, dype abscesser og hudinfeksjoner. Videre utvikler en del pasienter et Mb. Crohn lignende bilde.

Utredning

Påvisning av redusert oksidativ evne i granulocytter. Spesial laboratorier kan utføre genetisk diagnostikk eller mRNA/protein ekspresjonsstudier samt granulocyttfunksjonsundersøkelser (fagocytose, oksydativ burst m.m.). 

Behandling

Livslang forebyggende behandling med trimetoprim-sulfa og forebyggende soppbehandling med itraconazol/posaconazol. Behandling med interferon-γ kan vurderes.

Stamcelletransplantasjon er nå et aktuelt behandlingsalternativ ved X-bundet form forutsatt at en finner tilfredsstillende donor.  Overlevelse på over 90 % i de nyeste materialene.

Oppfølging

Regelmessig oppfølging hos barne/infeksjonslege, spesielt med tanke på infeksjonsproblematikk. Lungelege ved behov. De aller fleste barn med CGD vil ha en viss grad av tarmsykdom og malabsorpsjon. Dette medfører dårlig vekst og vektutvikling slik at optimalisering av ernæring blir viktig. Behandling av inflammatorisk tarmsykdom hos CGD pasienter er krevende og bør styres av leger med erfaring på dette feltet. 

Referanser

1. Curr Opin Infect Dis. 2012 Sep 7.

2. Invasive fungal infection in chronic granulomatous disease: insights into pathogenesis and management.
   Falcone EL, Holland SM.

3. Chronic Granulomatous Disease.
   Leiding JW, Holland SM.2012 Aug 09.

4. Seger RA. Modern management of chronic granulomatous disease. Br Haematol 2008;140:255-66