ICD-10: D81.8

Insidens: 1:1.000.000/1:2.000.000

Bakgrunn

CD 40 ligand og CD 40 defekter (tidligere kalt Hyper-IgM syndrom) er svært sjeldne sykdommer der B lymfocyttene ikke skifter fra IgM produksjon til IgG, IgA eller IgE produksjon (immunoglobulinklasseskifte). Dette skyldes oftest en defekt i bindingsmolekylet CD40 ligand på aktiverte T celler (CD4 +) eller en defekt i reseptoren CD40 på B lymfocyttene. CD40L defekt arves X-bundet recessivt og rammer gutter mens CD40 defekter arves autosomalt recessivt.

Bindingen CD40-CD40L er kritisk for immunoglobulin klasseskifte, men også viktig for full aktivering av T celler og andre mononukleære celler. Mangelfull aktivering vil medføre svikt også i det cellulære immunforsvaret.

Klinikk

Det kliniske bildet er preget av pyogene infeksjoner. Ofte også kronisk diaré, kronisk leverlidelse og opportunistiske infeksjoner (Pneumocystis jerovicii eller kryptosporidier).

Utredning

Ved kvantitering av immunglobuliner finner en høyt eller normalt IgM, men lavt nivå av IgG og IgA. Undersøkelse for CD40L og CD40-ekspresjon. Mutasjonsanalyse av CD40L og CD40.

Behandling

Livslang immunoglobulinsubstitusjon, Forebyggende behandling med trimetoprim-sulfa. Stamcelletransplantasjon er eneste kurative behandling og kan være aktuelt ved CD40L-defekter.

Oppfølging

Regelmessig screening for opportunistiske infeksjoner. Monitorering av leverparametere. En del av pasientene vil utvikle leversvikt, ved tegn til leversykdom må en vurdere stamcelletransplantasjon.

Referanser

Davies EG, Thrasher AJ: Update on the hyper immunoglobulin M syndromes.Br J Haematol. 2010 Apr;149(2):167-80.