ICD-10: G11.8

Insidens: 1: 60 000

Bakgrunn

DNA reparasjonssykdom som medfører lillehjernedegenerasjon, immunsvikt og kreftrisiko. Skyldes mutasjon i ATM genet. Autosomal recessiv arvegang.

Klinikk

De fleste barn med AT er upåfallende frem til 1 ½ års alder. Ustø gange er første tegn på AT sykdommen. Utvidede blodkar på øyet (telangiektasier) blir synlig først fra 3-5 års alder. Mild til moderat grad av immunsvikt kan høre med, dreier seg om IgA mangel og IgG subklassesvikt og økt forekomst av hud-og neglesopp samt vorteplager. Noen har residiverende luftveisinfeksjoner. Immunsvikten forverrer seg ikke med alderen. Risiko for leukemi og lymfom og solide tumores. Forkortet levealder på grunn av den nevrologiske tilstanden.

Utredning

Gentest bekrefter AT diagnosen, men diagnosen kan også stilles på klinisk grunnlag. Ved vedvarende ustøhet etter at barnet har lært å gå bør alfa-føtoprotein (AFP) måles. AFP er alltid forhøyet ved AT. Karakteristiske immunologiske funn (se nedenfor) understøtter diagnosen. Mutasjonsanalyse gir sikkert svar. Ved typisk klinikk og forhøyet AFP, rekvirer gentest for ATM. Halvparten i Norge har Rendalsmutasjonen.

I tillegg til Rendalsmutasjonen, er det i Norge kjent over 20 andre sykdomsgivende ATM mutasjoner, og i verden beskrevet over 400 andre typer mutasjoner i ATM-genet.

Immunologiske funn

Karakteristisk immunglobulinmønster ved AT er høy IgD, høy IgM, normal eller lav IgG2, lav IgG4, normal eller lav IgA. Alltid lav IgE.
Leukocytter med differensialtelling som viser normal fordeling, normalt lymfocytt-tall, men lymfocytt-flow viser få CD4+, få eller subnormalt CD8+, få B-celler og normal mengde NK-celler. Immunsviktmønsteret understøtter kliniske diagnosen.
For immunologisk utredning og oppfølging henvis til spesialist.  

Behandling

Det finnes foreløpig ingen kurativ behandling for den nevrologiske sykdommen, men ulike kliniske behandlingsforsøk er igangsatt for å forsinke lillehjernedegenerasjonen.

Behandling av immunsvikten: Vanligvis ingen behandling. Egne vaksineanbefalinger.
Forebyggende antibiotika kan tilrådes i vinterhalvåret: Azitromycin i halv dose tre dager per uke. Voksne: 500mg Azitromycin x 1 mandag-onsdag-fredag.
Raskt antibiotika ved behov, ikke vente og se. Være obs på lavgradige og langvarige lungebetennelser med økt risiko for bronkiektasi-utvikling. Pasienter med AT har ofte mer diskret symptomer ved infeksjoner, og har redusert hostekapasitet.
LIP forekommer ved AT, og skal behandles med høydose steroider.
Noen med AT har nytte av immunglobulinsubstitusjon, behandlingen initieres av spesialist som kjenner AT pasientgruppen.

Vorter og sopp i hud og negler kan behandles på vanlig måte, men er ofte vanskelig å erradikere og er tilbakevendende.

Leukemi og lymfom: Ved klassisk AT foreligger generelt ca.20% risiko for utvikling av malignitet, mens hos pasienter med Rendalsmutasjonen er risikoen over 40% for leukemi/lymfom i løpet av livet. Hyppigst rapportert er Pro-T-ALL hos de yngste  barna og B-celle lymfom hos de eldre ungdommene.
Sentralisert utredning og oppfølging av kreft fordi trengs modifiserte, AT-tilpassede cytostatikaregimer grunnet økt sensitivitet for ioniserende stråling, radiomimetika og neurotoksiske medikamenter

Vaksineanbefalinger ved AT

• Følge ordinære barnevaksinasjonsprogrammet, http://www.fhi.no/artikler/?id=99167
• Vannkoppevaksine og MMR anbefalt, men ikke vel lave lymfocyttall.
• Årlig influensavaksine, alle i husstanden
• Pneumokokk-vaksine, konjugert, påfyll hvert 5.år
• Påfyll difteri-tetanus-kikhoste, hvert 10.år
• Ikke BCG, men ikke registrert BCG-itis ved AT.

Oppfølging

Fordi AT er sjelden og er en komplisert multisystemsykdom som krever samarbeid på tvers av ulike medisinske spesialiteter, har det vist seg nyttig for pasientgruppen å bli fulgt opp minst en gang årlig i AT habiliteringsteam tillegg til oppfølging ved immunsviktlege og lungelege og nevrolog. Oppfølging ved ortoped: Vanlig er utvikling av feilstilling i føttene og skoliose. Flere har hatt nytte av trippelarthrodese for bevaring av gangfunksjon. Korsett anbefales ikke, fordi erfaringsmessig forverrer det lungefunksjonen ved AT.

Prognose

Levetid ved klassisk AT er redusert. Gjennomsnittlig levealder er omkring 25 år, men det er flere eksempler på personer med klassisk AT som er blitt mye eldre. Lungesvikt er vanlig dødsårsak.

Referanser

1. Ataxia Telangiectasia Mutation Database: http://chromium.liacs.nl/LOVD2/home.php?select_db=ATM
2. Stray-Pedersen et al. Eur J Paediatr Neurol, 11(6), 375-80. (2007)
3. Stray-Pedersen et al. Clin Exp Immunol. 137(1):179‐86. (2004)
4. Stray-Pedersen et al. Clin Exp Immunol. 140(3):507‐16. (2005)
5. Schroeder et al Pediatr Pulmonol 2005;39:537-43.
6. Kraus et al J Clin  Immunol 34(5):561-72. (2014)