ICD-10: D82.1

Insidens: Ca. 1 : 4000 nyfødte

Bakgrunn

Tilstanden skyldes at en bit er borte (deletert) på det ene kromosom 22 i området q11.2. Delesjonen involverer flere gener, deriblant genet TBX1, og er oftest 3 megabaser (Mb) stor. Vanligvis nyoppstått (90 %), men ca. 10 % er nedarvet.
Manglende eller liten thymus, hypoparathyroidisme og varierende grad av immunsvikt. Lærevansker. Flere har hjertefeil og ganeproblemer.

Klinikk

Noen få (<1%) har alvorlig kombinert immunsvikt (SCID). De fleste med DiGeorge har mindre tegn på immunsvikt som lengre varighet av virusinfeksjoner og hyppige bakterielle superinfeksjoner i øvre og nedre luftveier sammenlignet med kontroller. Der det kun er påvist lett til moderate avvik i antistoffverdier og lymfocytt-tall er det ikke forskjell i infeksjonstendens sammenliknet med normalbefolkning. Andre faktorer som anatomiske defekter, gastroøsofageal refluks, hjertesykdom og dårlig ernæring kan da være medvirkende til økt infeksjonstendens. Ved DiGeorge kan det forekomme både redusert og økt nivå av immunglobuliner, selektiv IgA-mangel og økt risiko for utvikling av autoimmune sykdommer.
Personer med DiGeorge uten SCID får ikke flere bivirkninger enn andre ved administrasjon av varicella- og MMR-vaksinene, som begge er levende vaksiner. 

Utredning

Genetisk undersøkelse (kromosomal mikroarray, MLPA eller FISH test) der delesjon 22q11.2 påvises. Lymfocyttkvantitering med utvidet T celle subtyping og eventuelt T celle stimulasjonstesting. Viktig å identifisere de pasienter som har alvorlig immunsvikt, derfor bør første lymfocyttundersøkelse gjøres i god tid før administrering av levende vaksiner (15 måneders MMR).  

Differentialdiagnostikk

CHARGE syndrom som kan skyldes CDH7 genavvik og kan likne DiGeorge. (CHARGE syndrom: colobom, hjertefeil, atresi i nese, veksthemming (retardation of growth and development), genitale og urinveis avvik, øre (ear)- og hørselshemming)
CHARGE kan også være forbundet med SCID-lignende alvorlig immunsvikt.
22q11 duplikasjon som kan gi lignende fenotype som DiGeorge, men alvorlig immunsvikt er ikke beskrevet.
Andre syndromer som ikke er assosiert med immunsvikt: Kabuki syndrom, Smith Lemli Opitz syndrom og Goldenhar syndrom.

Behandling

Behandling avhengig av grad av immunsvikt. Spesielt nevnes thymustransplantasjon ved alvorlig kombinert immunsvikt. Noen kan ha nytte av profylaktisk antibiotika eller immunglobulinsubsitusjon.

Annen behandling og oppfølging

Familien henvises til genetisk utredning og veiledning. Delesjonen kan være nyoppstått (90%) eller nedarvet (10%) og gjentagelsesrisiko foreligger. Behandling og oppfølging styres ut fra den enkeltes sykdomsgrad. Det er utviklet en egen nasjonal veileder: Veileder for oppfølging ved velocardiofacialt syndrom. (www.helsedirektoratet.no)

Oppfølging - kontroller i forhold til immunsvikt

Pasienter med avvikende immunologiske verdier bør kontrolleres, vanligvis etter 1 år.
Immunglobuliner, hemoglobin, trombocytter og leukocytter med differensialtelling anbefales kontrollert minst hvert tredje år.
Vurder autoimmunitet ved passende klinikk, og/eller selektiv IgA-mangel.

Referanser

Veileder for oppfølging ved velocardiofacialt syndrom. Se www.helsedirektoratet. no