Innholdsfortegnelse

Oftalmologi - Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi

Cornea

Gjennomgående Hornhinnetransplantasjon

Sist faglig oppdatert: 10.01.2018

Hovedansvarlig: Gunnar Høvding
Vedtatt: Nov 2017

  1. OPTISK INDIKASJON
    • Keratokonus
    • Hereditære hornhinnedystrofier
    • Endoepitelial hornhinnedystrofi / Fuchs dystrofi med stromal uklarhet /
    •      Bulløs keratopati
    • Ervervede hornhinneuklarheter / Macula corneae
    • Retransplantasjon veda)
      1. Transplantatsvikt
      2. Høygradig brytningsfeil i tidligere transplantat og samtidig kontaktlinseintoleranse
  2. TERAPEUTISK INDIKASJON
    • Residiverende Herpes simplex keratitt
    • Smertefull endoepitelial hornhinnedystrofi / bulløs keratopati
    • Ulcus corneae perforans (infeksiøs,degenerativ,eksposisjonsbetinget)
    • Perforerende hornhinneskader med betydelig stromal substansdefekt
  3. RELATIVE KONTRAINDIKASJONER
    • Tørre øyne
    • Uttalt symblefaron
    • Opphevet hornhinnesensibilitet
    • Lagoftalmus
    • Massiv karinnvekst i hornhinnen

Donormateriale

Donorhornhinnen skal skaffes fra godkjent hornhinnebank, som følger EUs retningslinjer for vevssentre,  og som dermed også tilfredsstiller kravene som gjelder for European Eye Bank Association (EEBA) / American  Eye Bank Association (AEBA).  I tilfeller hvor man anser risikoen for immunologisk betinget transplantatreaksjon for særlig stor, kan bruk av vevstypet donormateriale være fordelaktig.

Transplantatet festes oftest med en fortløpende sutur, men hos små barn og i tørre øyne, ved uttalt karinnvekst eller ved residiverende Herpes simplex keratitt vil man vanligvis bruke avbrutte suturer.  

Postoperativ behandling og kontroll

Kombinasjonsdråper med kortikosteroid og antibiotikum brukes initialt 6-8 ganger daglig, med gradvis nedtrapping og vanligvis seponering etter 9-12 mnd. Prednisolon gis ofte de første postoperative uker. Suturfjerning etter ca. 18 mnd, men langt tidligere hos barn. Ihvertfall hos voksne bør da lokale kortikosteroider ha vært seponert i minst 2 mnd.
Behov for ytterligere immundempende medikasjon  eller profylakse mot Herpes simplex utbrudd vurderes individuelt. 

Månedlig kontroll først halvår, deretter annenhver mnd . Pasienten instrueres om å ta kontakt straks hvis det oppstår tåkesyn eller økende irritasjon/ruskfølelse/tåreflod.  Økt tåkesyn  indikerer ofte en begynnede transplantatreaksjon. Denne bør behandles med timedrypping med kortikosteroidholdige øyedråper, gjerne supplert med Prednisolon tabletter (feks. 60mg i 3d, 40 mg i 3 dager og 20 mg i 3 dager). Uttalt ruskfølelse skyldes ofte løse suturer. Som hovedregel bør løse suturer fjernes, men dette bør skje i samråd med opererende avdeling.
Ved uttalt og synshindrende korneaastigmatisme kan suturjustering overveies, men er sjelden indisert, da forholdene ofte vil bedre seg ved suturfjerning.

Epikeratofaki / Epikeratoplastikk

Indikasjoner

Keratokonus hos svært urolige, psykisk utviklingshemmede eller andre pasienter, hvor det antas at det er stor fare for at et gjennomgående hornhinnetransplantat vil traumatiseres / gnis løst

Pellucid marginal degenerasjon, hvor det tynne området nedad i hornhinnen vanskeliggjør godt feste av et gjennomgående transplantat, eller hvor man antar at en gjennomgående transplantasjon vil medføre uforutsigbar og ustabil postoperativ refraksjon

Kirurgisk metodikk

Epitelet på pasientens hornhinne fjernes. Det dissekeres en spaltelignende lomme i vertshornhinnens periferi, og periferien av et lamellært transplantat (ca. 0,25 mm tykt med epitelet fjernet) syes stramt ned i denne lommen med enkeltstående suturer.

Postoperativ behandling

Kombinasjonsdråper med kortikosteroid + antibiotikum x 6 i 2-3 mnd, deretter suturfjerning.