Hovedansvarlig: Jørgen Krohn
Medansvarlig: Nils Eide, Randi Skarpaas Tranheim, Thomas Bærland
Vedtatt: 2015

C79.8 med spesifisert lokalisasjon

Metastaser er den vanligste formen for maligne intraokulære svulster. De er som regel lokalisert til uvea (iris, corpus ciliare eller chorioidea) og kan debutere uten kjent primærtumor. Hyppigste utgangspunkt er mammae (kvinner), lunge og prostata (menn), men de fleste kreftformer kan metastasere til øyet. Metastasene er ofte multifokale og monokulære, men kan også være solitære eller binokulære. Forholdet mellom arealet og høyden er ofte større ved melanom. Metastaser pleier å vokse noe raskere enn melanom. Chorioidale metastaser kan ha en lys eller gul farge og føre til serøs netthinneløsning.

Undersøkelser

Ved ultralydundersøkelse kan metastaser ha forskjellige grader grad av intern reflektivitet, og ved fluoresceinangiografi kan man se hyperfluorescens i sen fase. Ved mistanke om metastase må det gjøres nøyaktig anamneseopptak med tanke på organsymptomer og tidligere tumorkirurgi. Generell malignitetsutredning skal inkludere klinisk organundersøkelse, røntgen thorax og ultralyd abdomen, evt. CT thorax/abdomen/bekken, vanlig blodstatus inkl. leverfunksjonstester og PSA (hos menn). Utredning bør skje i samarbeid med indremedisiner, onkolog eller spesialist i aktuelt organ. Dersom utredningen ikke avklarer utgangspunkt, eller hvis det er tvil om det foreligger metastase eller uvealt melanom, kan finnålsbiopsi være nødvendig. Dette bør utføres ved avdeling som har flerregional behandlingstjeneste for intraokulære svulster.

Behandling

Behandling ved påvist intraokulær metastase bør skje ved onkologisk spesialavdeling. Nye antineoplastiske og immunmodulerende midler, cytostatika- og/eller hormonbehandling kan gi tilbakegang av øyemetastaser. Ved manglende respons er fraksjonert, ekstern strålebehandling eller episkleral brachyterapi aktuelle behandlingsformer. I sjeldne tilfeller kan enukleasjon være nødvendig.