Svulster i orbita er relativt sjeldne, insidens ca. 1:100 000 per år. De kan opptre primært i orbita, være en følge av innvekst fra nabostrukturer eller i form av metastaser. Betydelig mangfold histologisk sett. Ca. 2/3 av svulstene er benigne, 1/3 maligne. Mukoceler, kavernøse hemangiomer, pleomorfe adenomer, schwannomer, dermoidcyster og meningeomer er blant de hyppigst forekommende benigne svulstene, mens lymfomer er den vanligste maligne svulstformen i orbita.

Klinikk

Ved benigne svulster utvikles ensidig proptose og/eller deviasjon av bulbus vanligvis langsomt (måneder til år). Ved maligne svulster skjer dette hurtigere (uker til måneder). Mange pasienter merker palpabel tumor. Diplopi og nedsatt syn kan oppstå senere i forløpet.

Undersøkelser

MR eller CT med og uten kontrast. NB! Obs forandringer i nabostrukturer. I spesielle tilfeller angiografi. CT best egnet ved forandringer i ben. Synsfeltundersøkelse med autoperimetri.

Behandling

Orbitasvulster er sjeldne og behandling bør foregå på regionsnivå. I utgangspunktet må man sikre histologisk diagnose av alle ekspansive prosesser enten gjennom biopsi eller ekstirpasjon. Selv om finnålsbiopsi kan gi korrekt diagnose er eksisjonsbiopsie å foretrekke. Ikkekirurgisk behandling (strålebehandling, kjemoterapi, m.m.) kan være aktuelt både som primærbehandling og palliativt for eksempel ved metastaser. Operativ behandling kan i mange tilfeller kreve samarbeid med andre spesialiteter (nevrokirurgi, ØNH, onkologi, plastikkirurgi). I noen tilfeller, særlig hvis tumor er tilfeldig påvist og har et benignt preg radiologisk sett, vil man avvente operativ behandling avhengig av om svulsten vokser og gir plager. Pasientene følges da med jevnlig undersøkelse av synsfelt og MR evt. CT.