Hovedansvarlig: Christian Bjune
Vedtatt: November 2017

Diagnostikk

• Diagnosen bygger på anamnese, undersøkelse av visus, subjektiv og objektiv refraksjon samt akkomodasjonsforhold.

Undersøkelse

• Vanlig klinisk oftalmologisk undersøkelse 
• Objektiv refraksjonering ved autorefraktor, retinoskopi, eventuelt i cycloplegi 
• Subjektiv refraksjonering 
• Visusbestemmelse med standardiserte synsprøvetavler 
• Undersøkelse av akkomodasjonsforhold, særlig aktuelt ved undersøkelse av skolebarn. 
• Utvidet diagnostikk ved mistanke om irregulære brytningsforhold samt ifm forundersøkelse for refraktiv kirurgi/katarakt kirurgi (se eget)
  • Avansert måling av korneas krumning og brytning (keratometri) 
  • Kornea for- og bakflatetopografi med pachymetri
  • Registrering av "wavefront"- aberrasjoner 
  • Måling av øyets akselengde (A-scan / IOL Master)

Optiske hjelpemidler og annen behandling

• Informasjon til pasienten om de foreliggende forhold og om behandlings-mulighetene.
• Forskrivning av aktuelle optiske hjelpemidler, evt. henvisning til annen fagperson for kontaktlinsetilpasning eller for tilpasning av svaksynsoptikk. I sjeldne tilfelle henvisning til refraktiv kirurgi.

Brilleuttak

• Kartlegge pasientens brillebehov (på lang avstand, arbeid, dataskjerm, lesing etc).
• Ha kjennskap til forskjellige brilletyper
• Ved behov: Måle pupilleavstand og bestemme avstand mellom glassenes optiske sentra.
• Benytte prismevirkning ved desentrering av brilleglass ved forier.

Kontaktlinser

• Ha kjennskap til indikasjoner (kosmetisk, medisinsk indiserte, terapeutiske)
• Ha kjennskap til ulike linsetyper og deres anvendelsesområde
• Ha kjennskap til kontrollrutiner og komplikasjoner ved linsebruk

Refraktiv kirurgi og terapautisk kirurgi med excimerlaser

• Ha kjennskap til muligheten av disse behandlingsformene, indikasjoner, begrensninger, komplikasjoner etc.

Kontroll

• Ved forskrivning av briller: Kontroll etter pasientens behov. 
• Ved forskrivning av kontaktlinser: Rutinemessig kontroll hos kontaktlinsetilpasser. Kontroll hos øyelege ved subjektive plager. Ved refraktiv kirurgi rutinemessig kontroll hos behandlende øyelege.

Hjelpemidler for synshemmede (tidligere svaksynsoptikk)

Hovedansvarlig: Optiker Gaute Mohn Jenssen
Vedtatt: Nov 2017

Inndelingen av synshemning etter WHO

• Svaksynthet visus 6/18 (0,3) – 3/60 (0,05). 
• Blindhet visus 3/60 (0,05) – amaurose, samt synsfelt rundt fiksasjonspunket <10 grader.

Som overordnet regel dekkes ikke ametropikorrigerende briller eller kontaktlinser. Dette gjelder uansett visusnivå, styrke og utførelse. Det finnes likevel en del unntak fra hovedregelen, for eksempel briller/kontaktlinser ved afaki eller ved hornhinnedystrofier som keratokonus.

Det finnes også en spesiell refusjonsordning for barn < 18 år når briller, eventuelt kontaktlinser, blir gitt som ledd i behandling av spesifikke tilstander.

Hovedkriteriet for stønad til hjelpemidler gjennom NAV er at visusnivået er redusert til ca 6/18 (0,33) på beste øye med beste korreksjon. Det finnes også her unntak. Dersom andre elementer som for eksempel synsfeltdefekter, lesevisus ≤ 6/18 (0,33), nedsatt mørkesyn og lysømfintlighet kan avhjelpes med hjelpemidler kan disse gis selv om visus er bedre enn 6/18 (0,33). Hjemmel for stønad finnes i Folketrygdloven §10-7, vedlegg 7 – regler for særskilte hjelpemiddelgrupper.

Utredning og tilpassing av synshjelpemidler kan foregå hos optiker, hjelpemiddelsentral, Statped og Norges Blindeforbund.

Brillebåret forstørrelse

Dette dreier seg om lupe- eller kikkertbaserte løsninger. De kan inndeles ut i fra bruksområdet:

• Til bruk på næravstand. Den vanligste oppgaven er lesing og den enkleste typen er brille med forhøyet nærtillegg. Addisjon ≥ +5,0 D regnes som et svaksynthjelpemiddel og kan dekkes av NAV. Det finnes også sammensatte lupesystemer samt kikkertsystemer for næravstand. De sistnevnte gir en lengre lese/arbeids-avstand men et mindre synsfelt enn et lupesystem med samme forstørrelse.
• Til bruk på mellomavstand. Dette dreier seg vanligvis om kikkertsystemer for eksempel til TV-seing. Velger man å sitte nære TV’n kan en brille med svak addisjon være aktuelt.
• Til bruk på avstand. Dette vil stort sett være kikkertsystemer.

Håndholdte optiske hjelpemidler

Luper er blant de mest anvendelige og brukte optiske hjelpemidler for synshemmede. Luper finnes i nær sagt alle varianter og det vil som oftest være oppgavene som ønskes løst og graden av synsreduksjon som styrer valget av modell. Ved bruk av stativluper/bordluper kan det være nødvendig å benytte et moderat nærtillegg sammen med lupen. Mange foretrekker luper med belysning og led-teknologien er svært velegnet.

For avlesning av informasjon på avstand og som «orienteringshjelpemiddel» kan små kikkerter, som oftest monokulære, være et godt hjelpemiddel.

Elektronoptiske hjelpemidler

Her fungerer elektronisk og optisk teknologi sammen og det mest kjente hjelpemidlet er en såkalt «lese-tv» eller forstørrende tv-system. Normalt benyttes slike når man har behov for mye forstørring og tradisjonelle optiske hjelpemidler ikke er godt nok egnet. Lese-tv finnes i mange utgaver og kan blant annet benyttes med avstandskamera i skolesammenheng eller med datautstyr og nettbrett for eksempel i studie- og arbeidssammenheng.

En annen gruppering av disse hjelpemidlene er elektroniske luper (kalles nå gjerne for bærbart lese-tv). Disse er relativt små og lette å ha med seg, har justerbar forstørrelse, variabel fargekontrast og ofte en såkalt frysfunksjon med justering av bildet. Ulike lese-tv modeller kan fås med OCR funksjon som sørger for at tekst kan bli lest opp.

Belysning

Det kan ytes stønad til punktbelysning etter sakkyndig vurdering. Det finnes etter hvert mange bra lamper utviklet spesielt for synshemmede. Led-teknologien har gjort sitt inntog og mange modeller kan både dimmes og man kan endre fargetemperaturen.

Ved helt spesielle behov er det mulig å få stønad til allmennbelysning. Allmennbelysning i nybygg dekkes ikke og belysning på arbeidsplass er arbeidsgivers ansvar.

Dagliglivets aktiviteter (ADL)

Typiske hjelpemidler her er klokker med store tall og god kontrast, tydelige desilitermål og andre hjelpemidler til matlaging etc. Tidligere kunne man søke direkte om de enkelte hjelpemidlene. Nå må man eventuelt søke om et tilskudd som utbetales som et fast beløp og selv anskaffe det man har behov for. De fleste av dagliglivets hjelpemidler med innebygd tale (for eksempel talende klokke eller talende kjøkkenvekt) kan man fortsatt søke direkte om.

Lydbøker

Lydbøker er et flott alternativ for mange synshemmede. Cd-lydbøker kan kjøpes eller lånes på det lokale biblioteket. Såkalte «daisylydbøker» kan man låne fra NLB (Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek). Man kan velge mellom å motta en daisy-cd i posten, laste ned eller strømme bøkene. Trenger man en daisy-spiller for å høre daisy-lydboka kan man søke om denne som et hjelpemiddel.

Datatekniske hjelpemidler

Skjermforstørrelse, syntetisk tale og punktleselist er hjelpemidler som gir selv sterkt synshemmede/blinde adgang til digitale medier. Statped og Norges Blindeforbund kan gi opplæring i punktskrift.

Mobilitetshjelpemidler

Førerhund, mobilitetsstokk, kikkert, bærbar lykt, elektronisk utstyr som gps og smarttelefonen er aktuelle hjelpemidler.

Briller til data-arbeid

En skjermbrille defineres som en brille som avviker fra den brillen som man eventuelt bruker privat. Skjermbrillen har styrke og glassløsning som er spesialtilpasset for aktuelle skjermavstander. Dokumentasjon på behovet for egen skjermbrille må foreligge fra optiker eller øyelege. Når behovet er dokumentert skal arbeidsgiver dekke kostnaden til både synsundersøkelsen og brillen. Dette er hjemlet i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §14-4.

Nyttige adresser og linker

www.statped.no

www.blindeforbundet.no

www.nav.no

www.lovdata.no