Hovedansvarlig: Ingar Stene-Johansen
Vedtatt: 2016

• Operasjoner på makula er den hyppigste form for vitreoretinal kirurgi. De vanligste operasjonsindikasjonene er epiretinal fibrose og makulahull, men det foreligger også indikasjon for operasjon ved makulatraksjon, lamellære hull, diabetes makulopati, cystisk makulaødem og makulablødninger.
• Makulakirurgi og endelig vurdering mht. kirurgi, foretas av vitreoretinal kirurg på vitreoretinalkirurgiske avdelinger.

Makulahull

• Ferske makulahull bør opereres innen 3 mndr. Tilfeldig oppdaget makulahull bør opereres så tidlig som mulig etter diagnose. Kort varighet av makulahull gir best funksjonelt resultat etter kirurgisk lukning av hullet. Det er mer usikker gevinst ved å operere hull som er mer enn 2 år gamle. Hull som ikke lukkes kirurgisk eller gjenåpnes etter første operasjon kan reopereres. Makulahull er ofte symptomløse og oppdages tilfeldig. 10-15 % får dobbeltsidig hull.

Epiretinal fibrose/ makula pucker

• Epiretinal fibrose kan være stabil uten å progrediere. Opereres ved progredierende visustap, visus er ≤ 0,5 og/eller det foreligger plagsom metamorfopsi. Operasjon anbefales innen 3-4 måneder når man har funnet indikasjon for operasjon.

Lamellære hull

• Opereres hvis det foreligger progresjon av visustap. Anbefales operert innen 4-6 måneder.

Makulatraksjon

• Makulatraksjon som har vart ≥ 3 måneder opereres med ventetid < 3 måneder. Til å begynne med kun ekspektanse ettersom traksjon i mange tilfeller løsner spontant. I enkelte tilfeller kan man velge å injisere intravitrealt ocriplasmin (rekombinant humant plasmin/ Jetrea).

Diabetes makulaødem

• Hvis det ikke foreligger korpusløsning og det antas at korpusmembranen er stram og utøver tangential traksjon, kan det være indikasjon for operasjon. I noen tilfeller er det også operasjonsindikasjon hvis det foreligger synlig traksjon ved oftalmskopi eller OCT.

Cystisk makulaødem

• Cystisk makulaødem ved uveitter med visustap til < 0,5 kan være indisert å operere, spesielt hvis det også foreligger makula pucker.

Submakulære blødninger

• Submakulære blødninger er som oftest forårsaket av koroidale neovaskulære membraner eller makroaneurysmer, opereres mellom 1 og 2 uker etter at blødningen har oppstått. Oftest injiseres gass og tissue plasminogen activator (TPA, Actilyse^®) intravitrealt med postoperativt nese ned posisjon i 3 døgn. Ved store blødninger og hos yngre pasienter kan det være indisert med vitrektomi, TPA og drenasje av subretinalt blod.

Komplikasjoner

• Etter vitrektomi utvikles katarakt hos ca 70 % i løpet av 2 til 3 år. Dette er pga endret oksygen- distribusjon i øyet når korpus er fjernet. Hvis det allerede foreligger noe katarakt, skjer utviklingen fort. Unge pasienter og pasienter med iskjemisk diabetes retinopati utvikler katarakt langsomt etter vitrektomi. Ettersom man kan forutse kataraktutvikling etter vitrektomi, kan det være indisert å utføre kataraktoperasjon før planlagt vitrektomi eller i samme seanse.
• Nese ned posisjon er kun indisert når det brukes gass som ved makulahull og submakulær blødning. Vår praksis på Øyeavdelingen, OUS (Oslo Universitetssykehus HF Ullevål sykehus), er å be pasienten om å se ned mest mulig ned første 3 døgn etter operasjonen. Pasienter med egen linse bes ikke å ligge på rygg før gassen er helt resorbert pga kataraktutvikling. De må ikke fly før gassen er helt borte.
• Ved makulakirurgi brukes det i dag 23G eller 25G instrumenter som tillater suturløs kirurgi. Pasienten har derfor minimalt med plager postoperativt og minimal injeksjon.
• Postoperative komplikasjoner er sjeldne (<5 %): hypotoni, retinale rifter, netthinneløsning, blød- ninger, endoftalmitt. På Øyeavdelingen, OUS, brukes som standard postoperativ behandling Cyk- lopentolat 1% øyedråper x2 i 10 dager og Maxitrol øyedråper x3 i 3 uker. Operasjonene utføres som regel i lokalbedøvelse og dagkirurgisk.