Hovedansvarlig: Susanne Lindqvist
Vedtatt: November 2016

Lese- og skrivevansker er en fellesbetegnelse på vansker med å tilegne seg tekst og /eller å skriftlig formulere et budskap. Vanskene kan være primære eller sekundære.

Omfang

Omtrent 8 % av Norges befolkning i alder 16-65 år har store lesevansker (primære eller sekundære), og klarer kun meget enkel tekst (nivå 1 i testen). (Adult Literacy And Lifeskills, sammendrag, 2006, lesesenteret.uis.no ).

Inndeling, definisjon

• Primære lese- og skrivevansker, dysleksi. 
• Sekundære lese- og skrivevansker f.eks. ved nedsatt syn, hørsel, forståelse eller ved sosiale problemer. Definisjon i DSM-IV: En person har lesevansker når leseferdighetene (lesenøyaktighet og leseforståelse) er betydelig under forventet nivå gitt alder, generelt evnenivå (intelligens) og aldersadekvat utdanning. (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, DSM-IV).

Primære lese- og skrivevansker, dysleksi

Dysleksi har en insidens på 3-6 % i befolkningen, er noe vanligere hos gutter enn jenter, og 40 % har førstegradsslektning med dysleksi. Grunnproblemet synes å være fonologisk (Hulme & Snowling, Developmental Disorders of Language Learning and Cognition, 2009). Det foreligger ikke holdepunkter for at problemer med øyemotorikk er del av årsakskjeden (Gallin, Pediatric Ophthalmology: A Clinical Gudie,2000). Barn med dysleksi har like god/dårlig øyehelse som andre barn (American Academy of Pediatrics et al, Learning Disabilities, Dyslexia and Vision, 2009).

Utredning

Barn med lesevansker utredes av pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT ) før hjelp settes inn. PPT ønsker en innledende undersøkelse av øyelege før de starter utredning. Det er derfor viktig at disse barna ikke må vente lenge på time til øyelege. Selv om primære vansker (dysleksi) ikke kan avhjelpes med briller eller andre oftalmologiske tiltak, vil rent sekundære lesevansker kunne arte seg som dysleksi og et barn med dysleksi kan også ha tilleggsvansker som en brille kan avhjelpe.

Momenter ved konsultasjon for mulig synsbetingende lesevansker

Anamnese

Hvordan arter seg lesevanskene, og er det ellers synsproblemer(*)? Andre i familien med lignende problemer? Tidligere brillebehov, øyeproblemer? Andre medisinske problemer (f.eks. nedsatt hørsel, ADHD, CP, epilepsi, utviklingshemming)? Sosiale problemer (f.eks. mobbing, skolevegring)?
*Vanlige symptomer: hodepine utløst av nærarbeid, uklart syn (ev som kommer og går), dobbelsyn, vansker med å finne linjen, skjev hodestilling, kort leseavstand. Fravær av slike symptomer utelukker ikke et øyeproblem.

Undersøkelsen

Før drypping:

• Visus med habituell korreksjon (det vil oftest være ukorrigert), og med beste korreksjon etter subjektiv refraksjonering. 
• Akkommodasjon (RAFstav) 
• Konvergens, stilling, motilitet, samsyn,(diplopi/eksludering hvis aktuellt) 
• Hør barnet lese. Hvis foregående undersøkelse har avdekket ametropi (særlig hypermetropi) eller akkommodasjonsvansker: la også barnet lese med beste korreksjon, og ev med 1-2 D nærtillegg. (Ha gjerne noen ferdigbriller du kan teste med.) 

Etter drypping til cycloplegi 

• Objektiv refraksjonering 
• Oftalmoskopi 

Avhengig av forholdene kan det være grunn til å utvide undersøkelsen med for eksempel synsfelt, fargesyn, sakkader.

Tiltak

Hypermetropi og nedsatt akkommodasjon er de to vanligste grunnene til at man som øyelege kan hjelpe et barn med lesevansker. Det bør derfor være lav terskel for å prøve briller ved hypermetropi. Ved akkommodasjonsvansker kan det også være behov for nærtillegg. Tenk gjennom og diskuter med foreldrene om barnet bør ha brillen på hele dagen eller bare ved lesing.
Hjemmetrening av konvergens, f.eks. dots-øvelser, ved nedsatt konvergens.
Ved diplopiproblemer vil det være rimelig med en vurdering av strabolog eller ortoptist.
Noen barn kan ha nytte av hjelp fra synspedagog.
Snakk med foreldrene om at ren dysleksi ikke blir bedre av øyetiltak. Formidle hva du har for forventninger til effekt av en eventuell brille. Briller (og synsøvelser) kan ikke fjerne dysleksi, men en brille ved hypermetropi og akkommodasjonsvansker kan avlaste barnet for en tilleggsbelastning, og for noen er det hypermetropien som er hovedproblemet.
I samråd med foreldre gis relevant informasjon til PPT og henvisende instans.
Det er ikke holdepunkt i teori eller forskning for at øvelser av sakkader, balanse eller motorikk for øvrig hjelper mot dysleksi. Behandlingen forefaller ikke direkte skadelig og hovedproblemet er pris og tidsbruk.
En annen kontroversiell behandling med større potensiale for å påføre varig skade er såkalt fullkorreksjonsbehandling med prismer. I noen tilfeller vil imidlertid prismer kunne være nyttig ved lesevansker. Henvis gjerne til ortoptist eller strabolog hvis prismer er aktuelt til barn.