Bakgrunn

• Hjertestans defineres som ingen tegn til sirkulasjon.
• Barn har begrenset respiratorisk og sirkulatorisk kapasitet i forhold til voksne. Mykere og ettergivelig thorax, mindre dimensjonerte luftveier, lite utholdende respirasjonsmuskulatur og begrenset evne til å øke cardiac output er noen av årsakene. 
• Hjertestans hos barn er meget sjelden. Når det forekommer, sees det oftest som asystoli eller pulsløs elektrisk aktivitet (PEA) sekundært til respirasjonssvikt og/eller sirkulasjonssvikt. 
• Hjertesykdom er en sjelden årsak til hjertestans hos barn. 
• Hjertestans hos barn har høy dødelighet, spesielt utenfor sykehus.
• Hos barn som overlever hjertestans, er det høy frekvens av alvorlig nevrologisk skade. Dette skyldes at det ofte foreligger anoksiskade før hjertestans inntrer og at spesielt hjernen får irreversibel skade.

Diagnostikk og utredning

Tidlig diagnose av sviktende respirasjon og/eller sirkulasjon og rask oppstart av adekvat behandling er essensielt for å forebygge at et barn får hjertestans. 

De viktigste årsaker til hjertestans hos barn er:

Respirasjonssvikt

• Lunge eller luftveissykdom (f.eks. alvorlige infeksjoner)
• Hypoventilasjon (kramper, hodeskader, medikamenter, nevromuskulære sykdommer)
• Traumer/ulykker (lungekontusjon, fremmedlegeme, pneumothorax)

Sirkulasjonssvikt

• Væske/blodtap (gastroenteritt, brannskader, traumer)
• Væskemaldistribusjon (sepsis, hjertesvikt, anafylaksi)
• Arytmi (kardiomyopati, lang QT-syndrom, elektrolyttforstyrrelser, medfødt hjertefeil, etter hjertekirurgi)

Behandling og oppfølging

Ved hjertestans hos barn er basal hjerte-lungeredning (BHLR) grunnlaget for all gjenoppliving. Helsepersonell som jobber med barn, må kunne BHLR.
I 2021 kom nye retningslinjer for gjenoppliving. Det legges vekt på kortest mulig «hands off-tid» og best mulig kvalitet på brystkompresjoner.

Aldersinndeling

Nyfødt: Fra fødsel til utskrivelse fra sykehus

Barn: Fra nyfødt til 18 år

Voksen: Fylt 18 år eller under 18 år og utseende som en voksen

Start med 5 innblåsinger.

Kompresjonssted
Nedre 1/2 av sternum. Hos barn under 1 år, bruk begge hender rundt brystkassen (også om du er alene). Tomler oppå hverandre på brystbeinet.
Kompresjonstakt
2 ventilasjoner: 15 kompresjoner hos spedbarn og barn
Kompresjonsdybde
Minst 1/3 av thoraxdybde, maks 6 cm ned

Fremmedlegeme 
Hvis barnet greier å opprettholde tilstrekkelig ventilasjon, skal man prøve å understøtte barnets bevegelser, f.eks. ved hjelp av hoste. Bare hvis barnet ikke klarer å kvitte seg med fremmedlegemet og er alvorlig besværet, må man gripe inn akutt. Etter at barnet er stabilisert, organiser rask transport til sykehus. Man skal aldri prøve blindt å fjerne et fremmedlegeme da det kan føre til total obstruksjon. 

Våkent spedbarn/barn med mistanke om fremmedlegeme:

• Barn <1 år: 5 slag mot rygg, deretter 5 brystkompresjoner. 
• Barn ≥1 år: 5 slag mot rygg, deretter 5 støt mot abdomen («Heimlich»)

Gjenta serier med slag/støt inntil barnet enten puster adekvat (legg barnet i stabilt sideleie) eller til barnet er bevisstløst.

Bevisstløst barn med mistanke om fremmedlegeme:

• Start BHLR. Før hver serie med innblåsinger; se etter fremmedlegeme i munnen før hver serie med to innblåsinger.

Sirkulasjon

Sjekk tegn til sirkulasjon (hoste, pust, bevegelse).

OBS: Pulssjekk er nå ikke lenger anbefalt som ledd i vurdering om man skal starte
HLR eller ikke. Vurderingen består av livløshet og manglende normal pust.

Pulssjekk vurderes bare hvis trent personell er til stede, sjekk i så fall puls i a. brachialis (a. femoralis) hos spedbarn, a. carotis (a. femoralis) hos barn.
Pulsgivende bradykardi (<60/min) og livløshet på bakgrunn av primær hypoksi og iskemi, skal regnes som sirkulasjonsstans, og HLR skal gis.
Kapnografi (endetidal CO₂) skal brukes etter intubasjon.
Er du usikker, ikke ser tegn til liv, eller barnet har hjertefrekvens < 60 og er livløst; start kompresjoner.

Basal HLR; sentrale tiltak (se også plakat)

Avansert HLR; sentrale tiltak (se også plakat)

Forutsetning for vellykket AHLR er effektiv BHLR. Etablering av frie luftveier og effektiv ventilasjon er avgjørende for vellykket AHLR. Maske/bag-ventilering med oksygen (15 l/min) og reservoar brukes til ventilasjon, intuber bare hvis du er trent i dette (spesialisert personell; maks 10 sekunder stans i kompresjoner) ellers fortsett med maske/bag-ventilering. Intubasjon sikrer luftveiene mest effektivt, men bare hvis det lykkes. Etter intubasjon; gi kontinuerlig kompresjon + aldersadekvat ventilasjon. Kapnografi (endetidal CO₂) skal brukes etter intubasjon. 

• Sjokkbar rytme (ventrikkelflimmer/ventrikkeltakykardi uten puls): Gi ett sjokk 4 J/kg fulgt av 1 minutt HLR før sirkulasjonsjekk. Hvis ingen pulsgivende rytme, fortsett med HLR 2 min til ny rytmeanalyse. Etter to mislykkede sjokk gis adrenalin 0,01 mg/kg i.v./i.o. (maks 1 mg) og amiodaron 5 mg/kg (maks 300 mg) før nye 2 minutt med HLR. Hvis fortsatt VF/VT etter 3 sjokk: Andre og siste dose amiodaron 5 mg/kg (maks 150 mg), i tillegg til adrenalin 0,01 mg/kg (maks 1 mg) som nå gis i hver sløyfe.
• Ikke sjokkbar rytme (asystole/pulsløs elektrisk aktivitet): HLR i 3 minutter før ny rytmeanalyse og sirkulasjonssjekk. Gi adrenalin 0,01 mg/kg i.v./i.o. i løpet av første minuttet i hver sløyfe. 
• Vurder årsak til hjertestans: «4H og 4 T» (se figur).
• Avslutt resuscitering etter ca. 30 minutter hvis manglende respons. Unntak ved hypotermi (se kap. Aksidentell hypotermi hos barn), residiverende VF/VT og forgiftninger. 
• Ved vellykket HLR, tilstreb normalisering av blodtrykk, hjertefrekvens, blodgasser og blodsukker. Unngå feber og kramper. Start tiltak for aktiv temperaturkontroll, ekstern kjøling vurderes.

Litteratur

1. Advanced Life Support Group London: Advanced Paediatric Life Support 6th Ed.  BMJ Publishing Group; 2016.
2. Van de Voorde,P, et al.. European Resuscitation Council Guidelines 2021: Paediatric Life Support. Resuscitation 2021; 161:327–87. doi: 10.1016/j.resuscitation.2021.02.015
3. HLR hos barn, Norsk resuscitasjonsråd. https://nrr.org/no/retningslinjer/norske-retningslinjer-2021

Publisert 1998: Maria Hallerud, Jonathan Bland, Jan Holt

Revidert versjon 2006: Thomas Rajka, Ole Georg Vinorum

Revidert versjon 2013: Thomas Rajka

Revidert versjon 2018 (Mindre oppdateringer): Claus Klingenberg