Bakgrunn

Definisjon 

Krampeanfall i forbindelse med kroppstemperatur > 38 °C hos et barn mellom 6 mnd. og 5 års alder – uten påvist intrakraniell infeksjon, metabolsk forstyrelse eller annen utløsende årsak i CNS. Barnet skal ikke ha hatt afebrile krampeanfall tidligere. 

Prevalens 

• 2–4 % av alle barn. 
• Vanligst ved 1–2 års alder. 
• Omtrent 1/3 får gjentatte anfall. 
• Høyere risiko for feberkramper (FK) hvis FK i familien. 10–20 % av førstegrads slektninger har hatt eller vil få FK.

Årsaker 

• Kombinasjon av umoden CNS og genetisk sårbarhet kan gi individuelt nedsatt krampeterskel. 
• Ofte utløst av virusinfeksjoner (HHV6, influensa etc.)
• Mulige mekanismer: Feberen i seg selv eller andre feberutløsende faktorer (f.eks. IL-1b), hyperventilasjon med hypokapni. Jernmangel eller lav ferritin kan ev. disponere for FK.
• Man antar (dog omdiskutert) at makstemperatur framfor rask temperaturstigning er bestemmende for risiko for FK. Foreldrene har ofte ikke merket i forkant at barnet har feber.

FK og risiko for epilepsi 

• Lav risiko for å utvikle epilepsi, også ved gjentatte enkle FK. 
• Noe økt risiko hvis: unormal psykomotorisk utvikling, patologisk nevrologisk undersøkelse, afebrile kramper hos søsken/foreldre, eller komplisert FK. 
• Risikoen øker hos barn med flere av disse faktorene. 
• Omtrent 15 % av barn som oppfyller alle 3 kriterier for komplisert FK utvikler epilepsi.
• Omtrent 15 % av pasienter med epilepsi har hatt FK

Dravet syndrom (myoclonic epilepsy of infancy) og Generalized epilepsy with febrile seizures plus (GEFS+) debuterer ofte med FK/febril status epileptikus.

Symptomer og funn

• Enkle FK: ca. 80 % av FK. Ett generalisert anfall, ikke gjentatt innen 24 timer, med varighet < 15 minutter (median varighet 3–4 min).
• Kompliserte FK: Fokale anfall/fokal anfallstart, varighet over 15 minutter (prolongert FK), og/eller flere anfall innen 24 timer. FK hos barn med kjent nevrologisk sykdom/mental retardasjon regnes av noen også som kompliserte FK. 

Annet: Fjernhetsanfall, atoniske og toniske anfall forekommer. Todds parese indikerer fokal oppstart av FK. Febril status epileptikus – varighet > 30 minuter – utgjør omtrent 25 % av alle episoder med status epileptikus i barnealderen. Det er ikke observert økt dødelighet ved FK.

Differensialdiagnoser: Epilepsi/afebrilt krampeanfall, frostanfall, CNS infeksjon, metabolsk sykdom med infeksjonsutløst krise, krampeanfall på grunn av elektrolyttforstyrrelse, anoksisk anfall.

Diagnostikk og utredning

Viktig å utelukke intrakraniell infeksjon!
Hvis barnet har en intrakraniell infeksjon finner man vanligvis andre symptomer/funn ved nøye anamnese og klinisk undersøkelse, men disse kan være mindre tydelige hos barn < 1 år, og etter oppstart antibiotikabehandling.
Ved tvil; observasjon lokalt over 3–4 timer eller innleggelse barneavdeling.

Anamnese
Tidligere anfall/fjernhetsepisoder med eller uten feber. 
Epilepsi/FK i familien.

Observasjon
Journalfør tidspunkt for anfallstart, fokalitet, og symptomer ved start/under anfallet. Angi tid for, dosering og respons på behandling gitt på og utenfor sykehuset.

Status
Overvåkning av våkenhetsgrad, BT, respirasjon og allmenntilstand. Vurdering med tanke på nakkestivhet, petekkier, og perifer sirkulasjon. Undersøkelse med tanke på bakenforliggende infeksjon: otitis media, luftveisinfeksjon, gastroenteritt, UVI, utslett.

Spinalpunksjon
Gjøres ved symptomer som peker i retning av encefalitt eller meningitt. Lav terskel hos barn i alderen 6–12 måneder (obs. vaksinasjonsstatus)  eller barn som får antibiotika da det hos disse er vanskeligere å utelukke intrakraniell infeksjon. Gjøres også hvis kramper etter andre sykdomsdøgn, eller ved senere mistanke om CNS infeksjon.

Blodprøver
Vanligvis av liten verdi ved enkle FK. Tas kun hvis nødvendig for utredning av bakenforliggende infeksjon, ved mistanke om elektrolyttforstyrrelse/dehydrering, og ved langvarig postictal fase for å utelukke hypoglykemi.

EEG

• Vanligvis ikke nødvendig etter enkle FK, eller ett komplisert FK hos ellers friskt barn. Har da ingen prognostisk betyudning med tanke senere epilepsi
• Tas raskt ved mistanke om non-konvulsiv status epileptikus eller encefalitt. 
• Tas etter febril status epileptikus, og kan vurderes poliklinisk hvis gjentatte kompliserte FK. 

Billeddiagnostikk
Kun ved mistanke om bakenforliggende nevrologisk lidelse (vedvarende patologisk nevrologisk undersøkelse, fokale funn, stor hodeomkrets, anamnese på afebrile anfall, eller tegn på forhøyet intrakranielt trykk).

Behandling og oppfølging

Enkle FK kan vurderes og behandles innen primærhelsetjenesten.
Behov for innleggelse må vurderes individuelt.

Akuttbehandling
Legg barnet i stabilt sideleie og sikre frie luftveier.
Avkjøling: kle av barnet. Ved langvarige anfall, og ved behov etter anfallet for å bedre barnets allmenntilstand, gis paracetamol 15–20 mg/kg rektalt og ev. ibuprofen 10 mg/kg rektalt. Feber skal behandles aktivt hvis feberkrampen varer > 10–15 min.

Krampestillende behandling gis ved anfall som varer over 3–5 minutter
Se også kapittel om Status epilepticus (SE).

Prehospitalt gis diazepam 0,5 mg/kg rektalt ved kramper over 5 min. Hvis tilgjengelig foretrekkes midazolam 0,3 mg/kg bukkalt.

På sykehus: Midazolam 0,5 mg/kg bukkalt (totaldose maks 10 mg) eller intravenøst 0,2 mg/kg. Gjentas ved vedvarende anfall etter 10 minutter. Midazolam har i flere studier bedre effekt enn diazepam og anbefales derfor som 1. valg på sykehus.
Hvis ikke anfallet har gitt seg etter 2 adekvate doser benzodiazepiner, inkludert dose gitt utenfor sykehus, må man gå over til behandling som ved Status epilepticus (SE).

Oppfølging

• FK oppleves som svært traumatisk for foreldrene. Det er derfor viktig med muntlig og skriftlig informasjon: FK er en vanlig tilstand og gir ikke hjerneskade eller økt mortalitet. Regelmessig bruk av febernedsettende medikamenter (paracetamol, ibuprofen) ved infeksjoner forebygger ikke senere FK-anfall. Men febernedsettende medikamenter kan gis ved nytt FK-anfall.
• Forebyggende behandling med antiepileptika er sjelden indisert. 
• Ved sjeldne tilfeller med gjentatte langvarige FK kan intermitterende behandling med diazepam under feberepisoder vurderes; man gir da tre doser på 0,5 mg/kg med 12 timers mellomrom.

Foreldrene må utstyres med resept på for eksempel bukkol midazolam eller rektal diazepam til bruk ved nye FK-anfall med varighet over 3–5 minutter. Dosen gjentas etter 10 minutter ved vedvarende anfall. Det er særlig barn med kompliserte FK som senere har risiko for å utviklere prolongerte FK og kan få behov for midazolam/diazepam.

• Oppfølging hos barnenevrolog eller barnelege med erfaring i epilepsibehandling er aktuelt etter febril status epileptikus, hvis barnet også har afebrile anfall, og ved avvik i nevrologisk status eller psykomotorisk utvikling. 
• Lav terskel for oppfølging hos fastlege etter FK-anfall. Ved senere episoder med FK vurderes barnet som regel av primærlege hver gang for å utelukke intrakraniell infeksjon.

Referanser og litteratur

1. www.uptodate.com : søkeord ”Febrile seizures children” .
2. BMJ: Best Practice topics; Febrile seizure. 2022:
   https://bestpractice.bmj.com/topics/en-us/566
3. Brigo F et. al, Nonintravenous midazolam versus intravenous or rectal diazepam for the treatament of early status epilepticus: A systematic review with meta-analysis. Epilepsy Behav. 2015; 49; 325-26.
4. Offringa M et al. Prophylactic drug management for febrile seizures in children. Cochrane Database Syst Rev. 2017; 2: CD003031.
5. Moretti R et al. Buccal Midazolam compared with rectal diazepam reduces seizure duration in children in the outpatient setting. Ped Emergency Care 2019; 35; 760-764.

Tidligere versjoner:

Publisert 1998: Per Brandt-Hansen

Revidert 2006: Marie Falkenberg Smeland

Revidert 2012: Bjørn Bjurulf, Claus Klingenberg og Ingvild Heier