Forgiftninger i barnealderen er vanligst hos barn under 5 år, men det har vært en sterk reduksjon av barn med forgiftninger de siste 20 årene. En undersøkelse av barn innlagt med forgiftninger i Oslo, viser at forgiftninger hyppigst skjer hos barn i ett års alderen og hos ungdommer i 15 års alderen. Hyppigste agens hos de yngste barna er medikamenter (særlig paracetamol), husholdningsprodukter, sopp og planter, men de blir sjelden alvorlig syke. De eldste barna som inntar etanol eller medikamenter, blir generelt sykere og oftere innlagt på intensivavdeling. I denne gruppen er selvpåførte forgiftninger ofte i suicidal hensikt, hyppig. Ingen av barna i undersøkelsen døde eller fikk sekvele.

Hos et afebrilt, cerebralt påvirket barn skal akutt forgiftning være en differensialdiagnose selv om anamnesen ikke passer, fordi pårørende kan være uvitende om inntaket. Man skal ikke legge inn alle barn der det er spørsmål om aksidentell forgiftning. Vurderingen avhenger blant annet av barnets alder, vekt, agens, eventuell fortynning, mengde, eksponeringsmåte og symptomer. Det er viktig med en rask vurdering og behandling av barn med forgiftninger. Agens bør om mulig identifiseres. Hos barn er eksakt inntatt mengde toksisk agens ofte vanskelig å estimere, og man vil ofte vurdere risikoen ut fra maksimal mulig mengde. Konsulter kapittel Forgiftninger, Giftinformasjonen, ev Norsk Legemiddelhåndbok eller rød del i Felleskatalogen.

Medisinsk kull

Medisinsk kull binder agens slik at absorpsjon reduseres og bør derfor gis så raskt som mulig etter inntak (1–2 timer). De fleste legemidler og biologiske toksiner bindes godt til kull, og er kull er spesielt effektivt ved inntak av depotpreparater eller agens som gjennomgår enterohepatisk sirkulasjon (digitoksin, fenytoin, amitryptylin), inntak av tungt fordøyelig materiale som planter/sopp samt preparat som gir nedsatt tarmmotilitet (antikolinerge preparater).  Dosen med kull kan gjentas. Det er dokumentert at absorpsjonen av agens reduseres om kull gis innen en time etter inntak, men teoretiske betraktninger og klinisk erfaring tyder på at det kan være effektivt å gi kull selv om det har gått lengre tid spesielt ved de medikamentgrupper som nevnes ovenfor. Kull har ikke effekt ved inntak av små polare molekyler, som metaller (jern, litium, NaCl), alkoholer og cyanid. Kull skal heller ikke brukes ved inntak av etsende stoffer eller ved nedsatt bevissthet eller kompromittert luftvei. Husk å vurdere faren for aspirasjonspneumoni. For at medisinsk kull skal være indisert, bør man forvente moderat eller alvorlig forgiftning. Dosering: 9 mnd–1 år: 1 g/kg. 1–12 år: 10–50 g. Gjentatte doser kull kan være indisert, og da reduseres de påfølgende dosene.

Ventrikkelskylling

Ventrikkelskylling er dårlig egnet til å redusere absorpsjon av inntatt agens og skal bare utføres på spesiell indikasjon. Det er fare for aspirasjon, slimhinneskade og elektrolyttforstyrrelser. Brukes aldri ved bevisstløse pasienter med ufrie luftveier, hvis ikke pasienten er intubert. Ellers samme kontraindikasjoner som ved brekkmiddel. Utføres bare på indikasjon ved fare for alvorlig forgiftning, og spesielt der det er inntatt agens som ikke binder seg til kull (jern, litium og alkoholer). Ved inntak av etsende stoffer eller oljeprodukter bør man ikke ventrikkelskylle med mindre det er inntatt andre agens som er svært giftige. Utføres innen 1 time for flytende agens eller 2 timer for fast agens. Ved blant annet nedsatt tarmmotilitet (antikolinerge stoffer) eller inntak av depotpreparater kan en vurdere å skylle selv om det er gått lenger tid.

Metode: Aspirer først mageinnholdet og skyll deretter med 100–150 ml lunkent vann per gang inntil klart skyllevann. 200 ml kan brukes hos store barn/tenåringer. Administrer til slutt medisinsk kull i samme sonde, hvis indisert.

Fremkalling av brekninger

Brekkmiddel skal sjelden brukes til barn. Evidens er sparsom og bivirkninger mange som aspirasjon, tretthet, diaré eller langvarige brekning. Gi heller ikke brekkmiddel om det er risiko for at barnet blir somnolent eller kan få kramper mens det brekker seg. Vær oppmerksom på at effekten av brekkmiddelet kan komme sent og vare lenge. Brekkmiddel vurderes ved risiko for alvorlig forgiftning der ventrikkelskylling ikke er hensiktsmessig (for eksempel pga store tabletter som ikke kommer gjennom sonden, eller der ventrikkelskylling ikke kan gjennomføres før agens er i tarm). Dersom brekkmiddel er indisert, bør det gis så raskt som mulig etter inntaket (innen 1 time etter inntak av flytende agens, innen 2 timer for fast agens). Bruk ikke brekkmiddel ved nedsatt bevissthet, kompromitterte luftveier, etsende stoffer eller petroleumsprodukter. Dosering av ”Brekkmiddel til barn” er 15 ml (1–12 år) eller 30 ml (> 12 år).

Dialyse m.m.

I sjeldne tilfeller kan andre eliminasjonsmetoder være aktuelt, som hemodialyse, alkalisering (kapittel Metanol og etylenglykol) av urin og tarmskylling. Kontakt Giftinformasjonen og lokal intensiv avdeling for råd. Bruk av antidot er beskrevet under de enkelte kapitlene (se kapittel Toksiske syndromer). Vær oppmerksom på at enkelte antidoter bare finnes på større sykehus.

Giftinformasjon

Giftinformasjonen er fysisk lokalisert til Oslo Universitetssykehus, Ullevål og har et nasjonalt ansvar for å gi informasjon, råd og veiledning vedrørende risikovurdering og behandling av akutte forgiftninger. Både publikum og helsepersonell kan kontakte Giftinformasjonens døgnåpne rådgivningstelefon (22 59 13 00). Rådgiverne er universitetsutdannet innen farmasi, medisin, toksikologi eller veterinærmedisin, og har i tillegg spesialopplæring innen klinisk toksikologi. Leger med klinisk erfaring og spesialkompetanse innen behandling av alvorlige forgiftninger er til enhver tid tilgjengelig som bakvakter.

Giftinformasjonen utarbeider nasjonale anbefalinger for behandling av forgiftninger. Disse behandlingsanbefalingene er tilgjengelige på www.helsebiblioteket.no under emnebiblioteket forgiftninger. Giftinformasjonens råd er basert på dokumentasjon, kunnskap og erfaring bygget opp gjennom mange tiår. Ulike informasjonskilder brukes, fra nasjonale og internasjonale databaser, tidsskrifter, oppslagsverk og lærebøker. Ved eksponering for teknisk-kjemiske produkter er det vesentlig å kjenne sammensetningen, da merkingen på emballasjen ofte mangelfull og villedende. Giftinformasjonen har tilgang til informasjon om fullstendig sammensetning til svært mange produkter på det norske markedet. Dette samt informasjon fra produsenter/importører, datablader og generell produktkunnskap etter lang erfaring gir grunnlaget for å vurdere av sammensetning. Giftinformasjonens medarbeidere er spesialtrent til å gjøre risikovurderinger ut fra sammensetningsopplysninger. De senere årene har antall henvendelser stabilisert seg på ca 40 000 henvendelser pr år. I 2012 gjaldt ca 14 000 av eksponeringene barn under 15 år, ca. 10 000 barn i alderen 1–4 år. Ca 8 % av eksponeringene kunne føre til moderat eller alvorlig forgiftning. Petroleumsprodukter, alkalier og syrer forårsaket de fleste potensielt moderate eller alvorlige forgiftningene. Av legemidler var paracetamol hyppigst, etterfulgt av metylfenidat og jernpreparater.

Giftinformasjonen kan kontaktes på telefon 22 59 13 00 hele døgnet. Ved henvendelse til Giftinformasjonen er følgende opplysninger nyttige:

1. Barnet: Alder, vekt og kjønn.
2. Agens: Navn på produktet/legemidlet/stoffet/planten, ev. også innholdsstoffer. Styrke, ev. grad av fortynning. Mengde agens (viktig å prøve å skaffe mest mulig eksakt informasjon om dette, ev. maksimal mengde)
3. Tidsforløp: Når skjedde eksponeringen?
4. Symptomer: Har barnet hatt symptomer? Hvilke? Når?
5. Tiltak: Har barnet fått noen form for behandling? Hvilken? Når?

Epikriser

Giftinformasjonen ønsker å få tilsendt epikriser fra forgiftningstilfeller for å øke erfaringsgrunnlaget. Epikrisene skal være anonymiserte (men med alder og kjønn) og kan sendes til: Helsedirektoratet, Giftinformasjonen, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Referanser

1. Rajka T, et al: Acute child poisonings in Oslo: a 2-year prospective study. Acta Paediatr 2007; 96(9): 1355–9.
2. Green et al: Gastrointestinal decontamination of the poisoned patient. Pediatr Emerg Care. 2008 Mar;24(3):176–86; quiz 187–9. Review
3. Bailey B. To decontaminate or not ? The balance between the potential risks and foreseeable benefits.Clin Ped emerg Med 2008;9:17–23
4. Benson BE et al. Position paper update : gastric lavage for gastrointestinal decontamination Clinical Toxicology 2013;51(3):140–6.
5. Højer J et al. Position paper update: ipecac syrup for gastric decontamination. Clinical Toxicology 2013;51(3):1343–139
6. AACT/EAPCCT Position Paper: Single-dose activated charcoal. Clinical Toxicol 2005; 43:61–87.

Publisert 1998: Kristian Sommerfelt
Revidert 2007: Thomas Rajka og Berit Muan