Orale inntak av alkaliske og sure løsninger kan raskt føre til alvorlige etseskader i munnhule, svelg, spiserør og magesekk. Risikoen for skade avhenger mer av stoffets konsentrasjon, form og egenskaper enn av mengde svelget stoff. Det er ingen nedre toksisk dose, men alvorlig skade opptrer oftere ved intenderte større inntak enn når barn aksidentelt smaker.

Virketiden på slimhinnene spiller en betydelig rolle. Stoffene nøytraliseres i liten grad av kroppens vev og må derfor skylles vekk/fortynnes for at skadevirkningen skal opphøre.

Aksidentelt inntak av alkaliske stoffer er vanligere enn inntak av syre; den akutte håndteringen er imidlertid lik for begge.

I vanlige husholdninger finnes mange stoffer med alkalisk innhold, som f.eks.:

• kaustisk soda
• sterke vaskemidler (plumbo, klorin)
• salmiakk
• oppvaskmaskinmidler
• minibatterier
• møbelpolish

Symptomer og funn

Pasientens umiddelbare kliniske tilstand samsvarer ikke alltid med skadeomfanget. Tross begrensede synlige skader i munn og svelg kan omfanget i spiserør og ventrikkel være alvorlig.

De vanligste symptomene på skade er smerte, sikling og svelgvansker. Det kan tilkomme kvalme og brekninger, og i de alvorligste tilfellene blødninger i mage/tarm.

Respirasjonbesvær kan oppstå raskt som følge av aspirasjon eller ødem i de øvre luftveiene (lanrynx, epiglottis), spesielt hos små barn.

Andre kliniske følger av forgiftningen kan være nyresvikt, blødninger, sirkulasjonssvikt, syre/base- og elektrolyttforstyrrelser, hemolyse, leukocytose og DIC.

Har pasienten ikke hatt symptomer innen 24 timer, foreligger det liten risiko for alvorlig skade.

Diagnostikk og utredning

• God anamnese
• Generell klinisk undersøkelse
• Forsiktig inspeksjon av lepper, munnhule, svelg
• Status hematologi, syre/base, elektrolytter

Behandling og oppfølging

GI STRAKS VANN Å DRIKKE!
– men unngå å provosere brekning (barn: maks 200 ml, voksne: maks 500 m)

Tidsfaktoren er svært vesentlig!

Fortsett med skylling av munnen med vann uten at vannet svelges.