Bakgrunn

Kumulativ insidens barn under 15 år: 7 % for gutter, 1 % for jenter. Høyre:venstre = 4:1. Bilateralt opptil 20 %. Flertallet før 10 års alder.

Lyskebrokk/inguinalhernie hos barn er nesten uten unntak indirekte, laterale – det vil si at brokksekken kommer inn i inguinalkanalen lateralt for epigastrica inferior karene gjennom indre lyskeåpning.

Direkte, mediale lyskebrokk og femoralbrokk er svært sjelden hos barn.

Inkarserert inguinalhernie: Når innholdet i inguinalsekken ikke kan reponeres til abdominalhulen. Det er ikke sjelden at lyskebrokk hos spedbarn debuterer med en inkarsereringsepisode. Dersom blodforsyningen til innholdet i brokket kompromitteres, snakker vi om strangulert brokk.

Premature har økt insidens av inguinalhernie. Om lag 7 % av gutter født før 30. uke utvikler inguinalhernie, mot 0,6 % av gutter født etter 36. uke, og insidensen hos premature som veier under 1 500 g er 20 ganger høyere enn hos terminbarn. Faren for inkarserasjon er muligens noe større hos premature. Praksis angående tidspunkt for operasjon av premature varierer fra rett før utskrivelse nyfødtavdelingen til ved 2–3 måneders korrigert alder. Se Lyskebrokk i Nyfødtmedisin.

Symptomer og funn

Reponible brokk hos spedbarn gir oftest ikke symptomer ut over at man erkjenner en hevelse. Dersom man har erkjent et brokk, vil uspesifikke symptomer som «magesmerter», matingsproblemer og «urolig barn» gjerne bli tillagt brokket selv om det skulle være lett reponibelt. Ved inkarserering av tarm kan man se ileus-klinikk med oppkast, distendert buk, ustoppelig gråt og obstipasjon. Ved inkarserering vil brokksekken bli hard, øm, blålig/rødlig misfarget. Vanligste inkarsererte organ er tynntarm, med symptomer på obstruksjon. Forøvrig kan andre intraabdominale organer bli inkarserert, f.eks. ovarier hos jenter. Hos gutter kan inkarserert lyskebrokk affisere sirkulasjonen til testis, og hos noen gi testis-atrofi.

Diagnostikk og utredning

Større barn kan undersøkes stående, evt. få barnet til å hoste. Palper langs inguinalkanalen og kjenn etter brokksekken. Mindre barn undersøkes liggende på ryggen. Ødematøs og misfarget hud over et manifest brokk er suspekt på strangulasjon som har stått i lenger tid. Kan være ledsaget av takykardi og feber. Diagnosen er klinisk, men forutsetter at aktuelle kroppsavsnitt undersøkes.

Ultralyd av erfaren undersøker vil kunne være av verdi i tvilstilfeller.

Rtg. oversikt abdomen er sjeldent aktuelt, men ved tarmobstruksjon vil man kunne se utspilte tarmslynger med væskespeil.

Differensialdiagnoser: Hydrocele testis /funiculi, testistorsjon, hematom/lipom/varicer, lymfadenitt.

Behandling

Initialtiltak ved inkarserert brokk er umiddelbart forsøk på reponering (lykkes i om lag 95 % av tilfellene). Det kan være behov for sedasjon. Ha pasienten liggende i Trendelenburgs posisjon (hevet fotende). Bruk tid ved reposisjonen. Bruk eventuelt begge hender for å unngå at brokkinnholdet presses utenpå lyskekanalen. Jevnt og fast press over tid. Etter vellykket reponering av et inkarserert hernie bør videre oppfølging og avtale om snarlig operasjon gjøres med ansvarlig kirurg for å unngå nye inkarserasjonsepisoder. Dersom reponering mislykkes, må pasienten opereres som øyeblikkelig hjelp selv om komplikasjonsrisikoen er opp til 20 ganger høyere ved akutte operasjoner enn ved elektive. Gutter med ikke-descendert testis og erkjennbart hernie har økt tendens til inkarserasjon som kan gi iskemi og infarkt av testis. De bør derfor opereres relativt raskt.

Resultatene ved elektiv operasjon for lyskebrokk er svært gode: Sårinfeksjon 1 %, residivbrokk 0,5 %, testikkelatrofi 1 %. Ved strangulasjon er tiden til denne oppheves avgjørende for komplikasjonsfrekvens.

Referanser

1. Chang S, et al. The incidence of inguinal hernia and associated risk factors of incarceration in pediatric inguinal hernia: a nation-wide longitudinal population-based study. Hernia 2016; 20: 559-63.
2. Olesen C.S, et al. Risk of incarceration in children with inguinal hernia: A systematic review. Hernia 2019;23: 245-54.
3. Nagraj S, et al. The incidence of complications following primary inguinal herniotomy in babies weighing 5 kg or less. Pediatr Surg Int 2006; 22: 500–2.
4. Ein SH, et al. Six thousand three hundred sixty-one pediatric inguinal hernias: a 35 year review. J Pediatr Surg 2006; 41: 980-6.
5. Masoudian P, et al. Optimal timing for inguinal hernia repair in premature infants: a systematic review and meta analysis. J Pediatr Surg 2019; 54: 1539-45.
6. Abdulhai SA, et al. Incarcerated pediatric hernias. Surg Clin N Am 2017; 129-45.

Publisert 1998: Anette Ramm-Pettersen og Olav-Trond Storrøsten
Revidert 2006: Pål Aksel Næss og Jarle Rugtveit
Revidert 2013: Pål Aksel Næss og Jarle Rugtveit