Bakgrunn

Akutt urtikaria eller elveblest kjennetegnes ved et kløende, vablet utslett med eller uten angioødem med varighet < 6 uker.

Patogenese

Aktivering av mastceller i huden spiller en viktig rolle i utviklingen av urtikaria. Mastcelleaktivering fører til degranulering med frigjøring av histamin og andre mediatorer slik som cytokiner, leukotriener, bradykinin og platelet-activating factor (PAF). Dette medfører sensorisk nerveaktivering, vasodilatasjon og plasma ekstravasering som fører til utvikling av den karakteristiske urtikarielle vablen i tillegg til hudkløe og erytem. Ved angioødem vil en liknende prosess skje dypere i huden.

Mastcellene kan aktiveres indirekte via mekanismer som stimulerer immunapparatet (straksallergi, autoimmunitet) eller direkte uten at immunsystemet er involvert (kulde, varme, trykk).

Utløsende årsaker

• Infeksjoner (oftest virale luftveisinfeksjoner, gastroenteritt)
• Medikamenter (antibiotika, NSAIDs)
• Hypersensitivitetsreaksjoner (IgE-mediert matallergi, inhalasjonsallergener, kontaktallergi)

Symptomer og funn

• Vabler: Velavgrensede, eleverte områder i huden med rubor.
• Lesjonene kan være av forskjellig størrelse og form, enkeltstående eller sammenflytende med ledsagende kløe og noen ganger brennende følelse. De enkelte vablene forsvinner eller migrerer innen 24 timer, men selve utbruddet kan vare lengre med vabler på nye steder over flere dager.
• Angioødem følger urtikaria i ca halvparten av tilfellene: hevelse av de dypere lagene av hud eller slimhinner, gjerne i vev med løst bindevev som ansikt, hender og føtter. Oftere smerte, brennende følelse eller trykkfølelse enn kløe. Hevelsene forsvinner langsommere enn vablene (24–72 timer).
• Differensialdiagnose: Hereditært angioødem. Dette er angioødem UTEN urtikaria.

Diagnostikk og utredning

Akutt urtikaria er vanligvis selvbegrensende, og trenger sjelden videre utredning med mindre pasientens sykehistorie gir sterk mistanke om IgE-mediert allergi. Dette gjelder spesielt ved matallergier eller allergi mot NSAIDs. I slike tilfeller kan allergitester (se kapittel om allergiutredning i generell veileder i pediatri) og pasient undervisning være nyttig for at pasienten skal unngå re-eksponering til utløsende faktorer.

Behandling

Ikke-medikamentell behandling

Fjerne en eventuell utløsende årsak, som allergener ved IgE-medierte reaksjoner.

Medikamentell behandling

Ikke-sederende 2. generasjons H1-antihistaminer (cetirizin, desloratadin, loratadin, levocetirizin) i normal dose i henhold til alder. Ved mindre og sjeldne utbrudd kan man bruke antihistamin ved behov, ellers anbefales fast medisinering. 

Eksempler på dosering ved de mest brukte antihistaminene (ref. KOBLE):

• Cetirizin (døgndoser):
  • 1–2 år: 0,25 mg/kg x 2, maks 5 mg/døgn
  • 2–6 år: 2,5 mg x 2
  • 6–12 år: 5 mg x 2
  • 12–18 år: 10 mg x 1
• Desloratadin (gis som 1 dose/døgn):
  • 6 md.–1 år: 1 mg
  • 1–6 år: 1,25 mg
  • 6–12 år: 2,5 mg
  • 12–18 år: 5 mg

Referanser

• Zuberbier T, et al. The international EAACI/GA²LEN/EuroGuiDerm/APAAACI guideline for the definition, classification, diagnosis, and management of urticaria. Allergy 2022; 77: 734-66.
• Caffarelli C, et al. Urticaria in childhood. Acta Biomed 2020; 91: e2020013.

Tidligere versjoner

2006: Ole Bjørn Kittang

2013: Adel Olasz og Knut Helge Kaspersen