Bakgrunn

Epiglotitt er en akutt betennelse i epiglottis og hypofarynks (supraglottis). Vanlig med septisk sykdomsutvikling og raskt progredierende forløp. Fare for obstruksjon av larynks. Viktigste differensialdiagnose hos alle barn med stridor. Vanligste agens er Haemophilus influenzae type B, men kan også skyldes andre bakterier. Tilstanden er sjelden etter innføring av HiB vaksine, men forekommer fortsatt. Før vaksinasjonen så man epiglotitt vanligst hos førskolebarn (2–6 år), men tilstanden sees i alle aldersgrupper og i dag oftere hos skolebarn. 

Symptomer og funn

Høy feber, redusert allmenntilstand (septisk påvirket) og stridor. Evt pustebesvær.
Sikling og svelgevansker. Sitter ofte i foroverbøyd stilling. «Tykk», grøtet stemme ev. manglende stemme (afoni). Svært sjelden hoste. Hos eldre barn tydelig sår hals.

De viktigste symptomer og tegn som skiller tilstanden fra falsk krupp er: Sikling, manglende stemme, høy feber og fravær av hoste hos en pasient med stridor.

Diagnostikk og utredning

Diagnosen stilles ved inspeksjon av epiglottisområdet under anestesi/intubasjonsberedskap. Det sees intens inflammasjon/hevelse av epiglottis og evt. tilgrensende strukturer.

Blodprøver: Hb, hvite m/diff, trombocytter, CRP, Na, K, blodkultur og bakteriologisk prøve fra trakealsekret ved innkomst (forsiktig hvis svært besværet, evt sikre luftveier først)

Monitorering av respirasjonen: Pulsoksymeter og evt arteriell blodgass (pCO₂), men vær forsiktig med slike prosedyrer så ikke barnet uroes unødvendig.

Behandling

Tiltak ved mistanke om epiglotitt

• Umiddelbar innleggelse i sykehus med direkte varsling til akuttmottak ved vakthavende barnelege, anestesilege og ØNH-lege/kirurg. Lege skal følge med under transport til sykehus. Pasienten transporteres sittende. Oksygen på maske anbefales under transport såfremt dette ikke gir økende irritasjon i hals/svelg eller uroer barnet.
• Mottak i sykehus med barnelege, anestesilege og ØNH-lege/kirurg tilstede. Klargjort akutt-/operasjonsstue med utstyr for vanskelig intubasjon (nødtrakeotomiutstyr ev. barnebronkoskop).
• Inspeksjon av epiglottis under intubasjonsberedskap utføres av ØNH eller anestesilege. Barnet sederes og det gis eventuelt oksygen på maske.

Tiltak ved bekreftet diagnose

• Sikre frie luftveier og start antibiotikabehandling.
• Barnet legges i narkose og intuberes. Litteraturen viser betydelig økt mortalitet hvis man venter med intubering til dette er tvingende nødvendig. Ved truet respirasjon og umulig/meget vanskelig intubasjon, gjøres trakeotomi.
• Barnet overflyttes intensivavdeling for behandling og observasjon de første døgn.
• Antibiotika: Cefotaksim 50 mg/kg x 4 i.v., max 6 gram/døgn. Det anbefales 7–10 døgns antibiotikabehandling med evt. skifte i henhold til resistens. Overgang til per oral behandling når pasienten er ekstubert, i henhold til klinisk respons og fall i CRP.

Referanser

1. UpToDate. Tilgjengelig fra www.uptodate.com: Søk etter “Epiglottitis (supraglottitis): Clinical features and diagnosis” og “Epiglottitis (supraglottitis): Treatment and prevention”
2. Cherry JD. Epiglottitis (supraglottitis). In: Textbook of Pediatric Infectious Diseases, 6th, Feigin RD, Cherry JD, Demmler-Harrison GJ, Kaplan SL. (Eds), Saunders, Philadelphia 2009. p.244.
3. Glynn F, Fenton JE. Diagnosis and management of supraglottitis (epiglottitis). Curr Infect Dis Rep 2008; 10:200.

Publisert 1998: Arne Søvde, Jørgen Hurum og Jon Steen-Johnsen

Revidert 2006: Ole Closs