Innholdsfortegnelse

Generell veileder i pediatri

1. Prosedyrer og undersøkelser

1.10 Organdonasjon

Sist faglig oppdatert: 01201901.01.2019

Käthe B. Meyer og Astri Lang

Potensiell organgiver:
Følgende kliniske forhold skal foreligge for at en pasient skal kunne vurderes og registreres som en potensiell organgiver: Hjerneskade av kjent årsak og med et omfang som kan medføre total ødeleggelse av hjernen.

Transplantasjonskoordinator (døgnkontinuerlig tjeneste) på Oslo Universitetssykehus-Rikshospitalet (OUS-RH) skal alltid kontaktes så raskt som mulig for vurdering om pasienten er aktuell som donor.

Aktuelle pasientgrupper:

  • Traumatiske hodeskader (ulykker, påført skade).
  • Subaraknoidal blødning, annen intrakraniell blødning
  • Anoksisk hjerneskade (hjertestans, drukning, strangulasjon, fødsels-asfyksi etc.)
  • Intoksikasjon
  • Alvorlige intrakranielle infeksjoner

Det finnes ingen nedre aldersgrense for organdonasjon i Norge. Per 2019 jobbes det med å etablere rutiner for donasjonsutredning ned til nyfødtalder (terminbarn), ved tvil konferer Tx-koordinator

Tiltak som må startes raskt (før herniering). Angitt i prioritert rekkefølge

  1. Telefonkontakt med transplantasjonskoordinator på OUS-RH, tlf. 23 07 00 00. Alle sentrale pasientopplysninger må kunne gjøres rede for (det finnes også egne skjemaer for pasientopplysninger i Protokoll for organdonasjon på de fleste intensivavdelinger). Diskuter videre fremdrift mhp utredning, eventuell støttebehandling og hvordan informasjon til pårørende skal formidles.
  2. Hvis pasienten oppfattes å være en potensiell organdonor, sendes blodprøver til OUS-RH (transplantasjonskoordinator har til enhver tid oversikt over hvilke prøver som skal tas, på hvilke typer glass og hvordan det skal sendes.
  3. Informasjon til og kontakt med pårørende bør ivaretas av erfaren anestesilege, nevrokirurg og/eller barnelege. Kontinuitet i kontakt med pårørende er særlig viktig i de tilfeller der man senere ønsker å reise spørsmålet om organdonasjon.
  4. Fortløpende, minimum daglig, kontakt holdes med transplantasjonskoordinator på OUS-RH.
  5. Ved mistanke om hjernetamponade utføres formell klinisk hjernedøds-diagnostikk. Undersøkelsen inkluderer test av hjernenervereflekser og apnetest.
    • Undersøkelsen skal gjennomføres to ganger av to forskjellige leger. Den ene av legene skal være relevant spesialist (anestesilege, nevrokirurg, barnelege eller nevrolog).
    • Hypotermi og påvirkning av sederende medikamenter må utelukkes før hjernedødsdiagnostikk kan utføres.
    • Transkraniell doppler kan i denne fasen være nyttig som screeningverktøy mhp hvorvidt cerebral sirkulasjon er opphørt.
  6. Dersom de kliniske undersøkelsene viser at pasienten har opphørt hjernefunksjon, kan spørsmålet om organdonasjon tas opp med de nærmeste pårørende.
    • For personer som ikke har fylt 16 år, har foreldrene, eller andre med foreldreansvaret etter barneloven, rett til å samtykke til donasjon.
    • Donasjon kan ikke finne sted dersom foreldrene er uenige.
    • Dersom ingen har foreldreansvaret, har verge eller nærmeste pårørende til den døde, rett til å samtykke til donasjon.
  7. Den norske donasjonsloven krever i tillegg til klinisk undersøkelse at det foretas objektiv påvisning av opphørt blodsirkulasjon til hjernen. Dette gjøres vanligvis ved konvensjonell angiografi/arcografi eller ved CT angiografi.
  8. Etter at pårørende har gitt sitt samtykke og det både klinisk og objektivt er påvist opphørt intrakraniell sirkulasjon, kontaktes OUS-RH på ny. Fra nå av styrer OUS-RH videre tidsplan, organstøttende behandling og informerer om forventet ankomst av donasjonsteamet.

Andre viktige gjøremål

  • Operasjonsavdelingen og vakthavende anestesilege på lokalt sykehus kontaktes etter at donasjon er klarert. Pasientens sykehistorie (kort) og tidspunkt for ankomst av donasjonsteamet må videreformidles.
  • Dødsattest fylles ut. I tillegg anbefales det å fylle ut skjemaet «Dokumentasjon ved organdonasjon» for å oppfylle transplantasjonslovens dokumentasjonskrav om informasjon til pårørende og dødsdiagnostikk. Det kan lastes ned fra NORODs hjemmeside.
  • Ved ulykke/mistenkelig dødsfall skal vakthavende jurist ved politikammeret kontaktes før organuttak (interferens med rettsmedisinsk obduksjon?). Transplantasjonskoordinator kan være behjelpelig med å opprette kontakt mellom politijurist og rettsmedisiner.

Linker:
http://www.norod.no
http://www.organdonasjon.no
https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2015-05-07-25
http://www.scandiatransplant.org
http://www.uktransplant.org.ukhttp://www.donationsradet.se

Referanser

  1. Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev (transplantasjonslova), LOV-2015-05-07-25
  2. Arbour R, et al. Clin Management of the Organ Donor, AACN 2005; 16: 551-580
  3. Bugge JF, et al. Brain death and its implications for management of the potential organ donor, Acta Anaesthesiologica Scandinavica 2009; 53(10):1239-50
  4. Meyer K & Bjork IT, Change of focus: from intensive towards organ donation, Transplant Int 2008; 21: 133-9
  5. Siminoff LA et al. Comparison of the Request Process and Outcomes in Adult and Pediatric Organ Donation, Pediatrics 2015; 136: 1-7
  6. Walker W & Sque M, Balancing hope and despair at the end of life: The contribution of organ and tissue donation, JCrit Care 2016; 32: 73-8
  7. Wood KE, Care of otential donor, NEJ M 2004; 351: 2730-9

Tidligere versjoner:

Publisert 2006: Lena Danielsson og Stein Foss

Revidert 2009: Stein Foss