Innholdsfortegnelse

Generell veileder i pediatri

10. Nyre, urinveier og kjønnsorganer

10.17 Nyrebiopsi

Sist faglig oppdatert: 01201701.01.2017

Anna Bjerre

Bakgrunn

Nyrebiopsi er en diagnostisk prosedyre som utføres på flere indikasjoner: stille en morfologisk diagnose, være veiledende for både prognose og behandling samt evaluere behandlingseffekt og sykdomsprogresjon.

Indikasjon for nyrebiopsi

  • Raskt progredierende nyresvikt av ukjent årsak – nyrebiopsi som øyeblikkelig hjelp!
  • Nefrotisk syndrom som ikke responderer på steroider etter ca 4–5 uker, sekundær steroid resistens, atypisk presentasjon
  • Akutt nefrittisk syndrom med lav C3 > 8 uker
  • Henoch-Schønleins purpura med betydelig proteinuri, hypertensjon, nyresvikt
  • Persisterende proteinuri av ukjent årsak (ikke ortostatisk)
  • Makroskopisk eller mikroskopisk hematuri med proteinuri, nyresvikt eller hypertensjon
  • Hematuri og/eller proteinuri ved revmatologiske sykdommer og vaskulitter
  • Kronisk nyresvikt av ukjent årsak
  • Mistanke om rejeksjon, de novo sykdom eller kronisk allograft nefropati etter nyretransplantasjon

Absolutte og relative kontraindikasjoner

  • Blødningsdiatese
  • Alvorlig hypertensjon
  • Uttalt hydronefrose
  • Uttalt anemi
  • Singel nyre
  • Nyreabscess
  • Alvorlig overvekt/fedme
  • Acetylsalicylsyre (ASA) eller NSAID siste uken

Forberedelser

  • ASA eller NSAID skal seponeres en uke før prosedyren.
  • Pasienter som bruker lavmolekylært heparin må ikke ha mottatt dette de siste 24 timene før prosedyren.
  • Ultralydundersøkelse av nyrene skal være gjort
  • Blodprøver (krav): Hb (> 7,0 g/dl), Trombocytter (> 50 000), APTT/Cephotest (i normalområdet), INR (< 1,3). Blod tatt til typing/forlik (ikke nødvendig med blod i reserve)

Utførelse

Ultralydveiledet nyrebiopsi (fra nedre nyrepol) hos barn gjøres vanligvis i generell anestesi.

Ufiksert (fersk) biopsi bør inspiseres med stereomikroskop av nefrolog for å sjekke at man har fått representativt materiale. Det bør være minimum 8 glomeruli for at biopsien er adekvat til en diagnostisk vurdering. Det tas en biopsi på formalin til lysmikroskopi og en på glutaraldehyd til elektronmikroskopi. Flere patologiavdelinger ønsker en ufiksert biopsi til immunfluorescens, mens andre avdelinger utfører immunundersøkelse på formalinfiksert vev (konferer med patologen). Ved mistanke om akutt rejeksjon tas i tillegg til en biopsi på formalin også en biopsi på NaCl for C4d analyse. Til Tx-pasienter er det vanligvis ikke nødvendig med biopsi til elektronmikroskopi hvis ikke det er mistanke om residiv av sykdom i graftet

Komplikasjoner

Alvorlige komplikasjoner etter nyrebiopsi forekommer sjelden.

  • Perirenale hematom 2–3 %
  • Makroskopisk hematuri < 2 %
  • Blodtransfusjon 0–1 %
  • Arteriovenøs fistel 0,5–1%
  • Alvorlig blødning som fører til coiling eller nefrektomi < 0,1 %
  • Risiko for å miste nyren < 0.1 %

Oppfølging

Etter biopsi skal pasienten skal ligge flatt på ryggen i 2 timer og pasienten skal ikke stå opp før etter 4 timer. Pasienten bør drikke rikelig.
Urinen observeres. Ved makroskopisk hematuri eller smerter kontaktes lege.
Pasienten får mat når urin er latt, eller etter beskjed fra lege.
BT og puls hvert kvarter i 1 time, deretter hver time i 4 timer.
Hb tas 6–8 timer etter og neste dag, eller på indikasjon.

Vanligvis blir pasienten til liggende til observasjon over natten, men flere og flere går over til at pasienten sendes hjem samme dag hvis alt forløper ukomplisert og pasienten bor i nærområdet.

Instruksjoner til foreldre og pasient

  • Ta kontakt ved makroskopisk hematuri, smerter i abdomen eller rygg eller generelt uvelbefinnende de første 2 uker etter biopsien.
  • Unngå fysiske anstrengelser den første uka etter biopsien.
  • Kontaktsport frarådes 4 uker etter biopsi.

Skjema til Nyreregisteret (samtykkeerklæring og skjema til Biopsiregister) skal alltid fylles ut og sendes.

Referanser

  1. Rees L, Brogan PA , Bochenhauer D, Webb NJA. (eds). Paediatric Nephrology 2nd edn 2011. Oxford Specialist Handbooks in Paediatrics. Chapter 1, p 19-22.
  2. Tøndel C et al. Safety and complications of percutaneous kidney biopsies in 715 children and 8573 adults in Norway 1988-2010.Clin J Am Soc Nephrol. 2012; 7: 1591-7.

Tidligere versjoner:

Publisert 2009: Anna Bjerre og Claus Klingenberg