Generell veileder i pediatri
12. Psykosomatiske plager, psykiske vansker og atferdsproblemer
12.1 Introduksjon
Sist faglig oppdatert: 01.01.2018
Synne Øien Stensland og Unni Mette Stamnes Köpp
I dette kapittelet omtales psykosomatiske og psykiske plager og atferdsvansker som kan være primær årsak til kontakt med barnelege, eller opptre som komorbiditet ved erkjent organisk sykdom. Ved slik problematikk eller komorbiditet er høyt funksjonstap, redusert eller manglende effekt av konvensjonell medisinsk behandling, selvmedisinering og langvarige sykdomsforløp vanlig.
I løpet av oppveksten utvikler omtrent 8 % av barn-ungdom en psykisk lidelse på et tidspunkt, mens en av fem strever noe med psykiske vansker. Det betyr at mange barn og unge som man møter i barnemedisin (somatikk) også strever med psykiske plager eller atferdsvansker.
Psykosomatiske og psykiske plager og atferdsvansker omtalt i dette kapittelet diagnostiseres stort sett etter samme kriterier langs utviklingsforløp, men kan gi ulikt uttrykk avhengig av alder, utvikling, evnenivå og sosiokulturelle forhold. Tiltak kreves om slike plager medfører økt funksjonstap eller vansker i behandling av aktuell somatisk sykdom, selv om symptomene ikke nødvendigvis tilfredsstiller samtlige diagnostiske kriterier for psykisk sykdom.
Utviklingsmessig debuterer atferdsproblemer, som ADHD, sammen med separasjonsangst og spesifikke fobier og magesmerter vanligvis i tidlige barneår. Psykoser, bipolare lidelser, selvskading, suicidalatferd, spiseforstyrrelser og rusavhengighet kommer ofte senere i forbindelse med pubertet og ungdomstid, sammen med blant annet hodepine, kroniske smertetilstander og utmattelse. Overlapp mellom somatiske, psykiske og atferdsmessige symptom er vanlig ved samtlige tilstander. Tidlig, alvorlig symptomatologi, og komorbiditet, øker risiko for mer alvorlige og langvarige sykdomsforløp. Eksempelvis er tidlige uttalte atferdsproblemer forbundet med økt risiko for utvikling av psykiske vansker, rus eller suicidalitet i ungdomstid.
Atferdsproblemer, psykiske vansker og kroppslige plager kan være direkte symptom på underliggende somatisk sykdom, som for eksempel diabetes, hormonforstyrrelser, nevrologisk sykdom, økt intrakranielt trykk eller infeksjoner, omtalt i andre kapitler. Aktuelle somatiske differensialdiagnoser skal utredes og behandles. Motsatt kan skade, akutt eller kronisk sykdom, smertefull eller skremmende utredning- og behandling utløse fysiske og psykiske stress reaksjoner, påvirke livsstil og sosiale forhold, som igjen bidrar til utvikling, opprettholdelse eller forverring av psykiske og kroppslige plager og atferdsproblemer. Foruten alvorlig skade og sykdom kan også andre traumatiske hendelser, som ulykker, fysisk eller psykisk vold eller seksuelle overgrep, inkludert barnemishandling og mobbing, gi denne typen plager. Mangel på omsorg og støtte, vedvarende konflikt i familien eller på skolen, eller betydelig uoverensstemmelse mellom forventninger til barnet og dets evne til mestring, øker også risiko for slike helseplager. Ved stor belastning på barnet over tid kan tilsynelatende ubetydelig hendelser utløse alvorlige symptomer og funksjonstap.
Stor variasjon i symptomer, alvorlighetsgrad og etiologi fordrer tilsvarende stor variasjon i utredning, intervensjoner og samarbeidspartnere. Tidlig, systematisk kartlegging av barnets samlede somatiske, psykiske og atferdsmessige symptomtrykk, relaterte risiko- og resiliens («motstandsdyktighet»)-faktorer er avgjørende for forståelse av aktuelle sykdomsmekanismer og planlegging av tiltak. I mange tilfeller vil det være aktuelt med flere diagnoser, som migrene og posttraumatisk stress lidelse (PTSD), eller epilepsi og dissosiativ konversjonstilstand. Barnet skal da ha behandling og oppfølging for begge tilstander.
Supplerende litteratur
Ved mistanke om vold i nære relasjoner, inkludert barnemishandling, henvises til Veileder for omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner https://voldsveileder.nkvts.no/vold-mot-barn/ Kapitlet omfatter ikke håndtering av akutte skader omtalt i Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling og i Akuttveilederen, eller relatert problematikk i nyfødtalder, slik som håndtering av abstinens hos nyfødte, omtalt i metodebok for Nyfødtmedisin; https://unn.no/fag-og-forskning/metodeboker/metodebok-i-nyfodtmedisin.