Bakgrunn

Symptomer på angst og depresjon er vanlig blant barn og unge, ofte som normale reaksjoner på (unormalt) belastende livshendelser eller sykdom. Angstlidelser er den vanligste gruppen psykiske lidelser hos barn og unge med en forekomst opp mot 10-20 %. De hyppigst forekommende angstlidelsene hos barn og unge er generalisert angstlidelse, sosial fobi og separasjonsangst. Depressive symptomer er vanlig blant ungdom (15-20 %), og omtrent 3-4 % opplever minst en behandlingskrevende depressiv episode med alvorlig funksjonstap.

Angst og depressive symptomer forekommer ofte samtidig, og sees også hyppig ved annen somatisk eller psykiatrisk sykdom. 

Aktuelle diagnoser

• Angst: F40 Fobiske angstlidelser (agorafobi, sosial fobi og andre spesifikke fobier), F41 Andre angstlidelser (panikklidelse og generalisert angstlidelse), F92 Blandete atferds- og følelsesmessige forstyrrelser (atferdsforstyrrelse og samtidig angstlidelse), F93 Følelsesmessige forstyrrelser oppstått i barndommen (Separasjonsangstlidelse, fobisk angstlidelse, sosial angstlidelse).
• Depresjon: Depressiv episode - lett, moderat eller alvorlig uten og med psykotiske symptomer (F32.0-32.3 ), Tilbakevendende depressiv lidelse - lett, moderat eller alvorlig uten og med psykotiske symptomer (F33.0-33.3) , og Vedvarende stemningslidelse – dysthymi (F34.0- 34.1).

Angst

Bakgrunn

Angstsymptomer er adekvat når man står over for reell fare eller oppfatter at man gjør dette, eksempelvis i forbindelse med behandlinger og undersøkelser knyttet til somatisk lidelse. Pasienten vil som regel være fullt innforstått med at den situasjonen de befinner seg i er tryggere enn den føles å være, men likevel ikke være i stand til å ”skjerpe seg” for å gjennomføre situasjonen.

Symptomer og funn

Angstlidelser kjennetegnes ved redsel og frykt som oppstår i situasjoner som ikke innebærer noen reell fare. Angst kan være knyttet til spesifikke situasjoner eller fenomener, som f.eks sosial angst eller sprøyteskrekk, eller den kan være uforutsigbar eller vedvarende som ved panikklidelse eller generalisert angstlidelse. Somatiske symptomer som hjertebank, svimmelhet, svette og pustebesvær er vanlig. Angstsymptomer hos barn er uspesifikke i den forstand at de kan inngå i mange forskjellige tilstandsbilder.

Diagnostikk og utredning

En nøyaktig kartlegging av symptomenes debuttidspunkt, kvalitet og hva som trigget symptomene, eller i hvilke sammenhenger de oppstår, er nødvendig for differensialdiagnostikk. Eksempelvis kan gjenopplevelse ved posttraumatisk stress arte seg som et angstanfall. Angst er vanlig forekommende ved andre psykiske lidelser, som f.eks. depresjon, ADHD, PTSD, rusmisbruk, atferdslidelser og gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Søvnforstyrrelser kan gi angstlignende symptomer, og omvendt. Angst er også blant de vanligste komorbide psykiske lidelser ved somatisk sykdom. Angstsymptomer kan være ledsaget av en rekke somatiske symptomer. Noen ganger vil det være nødvendig med undersøkelser for å utelukke underliggende somatisk sykdom som årsak til symptomene, som f.eks. hjertesykdom, astma, intoksikasjon eller hypertyreoidisme osv.

Depresjon

Symptomer og funn

Kjernesymptomer omfatter nedsatt stemningsleie, anhedoni (manglende evne til å føle glede eller lyst), og fatigue eller letargi (nedsatt energi, sliten, utmattet). Tilleggssymptomer kan omfatte redusert selvtillit og selvfølelse, skam eller skyldfølelse, konsentrasjonsvansker/ambivalens (vanskelig å ta valg/beslutninger), psykomotoriske endringer (agitasjon/retardasjon), appetitt eller vektforandringer (vekttap/økt vekt), og andre somatiske symptom (eks magesmerter). Søvnforstyrrelser (tidlig oppvåkning/innsovningsvansker/sover mye) forekommer hyppig. Eksempelvis er det ikke uvanlig at ungdom er våkne («på internett») gjennom store deler av natten, også uten at foreldrene vet om dette. Tanker om død eller selvmord er vanlig. Selvskading, selvmordsforsøk og selvmord forekommer. Det kliniske bildet varierer med alder. Hos små barn sees ofte apati, matvegring og regresjon, mens man hos barn i skolealder ofte ser mer sinne og kroppslige plager. Ungdommer har ofte hyppigere sterke humørsvingninger, håpløshetsfølelse, konsentrasjonsproblemer og økt søvnbehov. Selv om suicidale tanker er hyppig både hos barn og unge, er letaliteten større hos ungdommer. Sosiale vansker eller tilbaketrekning, barnehage/skolevansker eller frafall er vanlig i alle aldersgrupper.

Diagnostikk og utredning

For å fylle kriteriene for depressiv episode, må episoden må ha vart minst 14 dager med nedsatt fungering. Depresjon diagnostiseres etter samme kriterier, til tross for ulikt uttrykk i ulike aldre. Depresjon vil ofte forekomme sammen med andre psykiske lidelser, som angstlidelser, PTSD, atferdsforstyrrelse, oppmerksomhetsforstyrrelser og rusmiddelmisbruk, og somatisk sykdom. Depresjon kan være sekundær til uoppdaget somatisk lidelse. Underliggende somatisk og psykiatrisk sykdom eller komorbiditet utredes på bakgrunn av symptomatologi og sykehistorie. Aktuelle lidelser kan være: anemi, endokrine tilstander som diabetes og hypotyreose, migrene eller annen hodepine, kreft, autoimmun lidelse, underernæring og post-virale tilstander. Depresjonsliknende tilstander kan også være bivirkninger av medikamenter eller rusmidler. Aktuelle medikamenter er: steroider, p-piller, sentralstimulerende midler. 

Behandling og oppfølging – Angst og depresjon

Ved symptomer på angst og/eller depresjon kan det være aktuelt å involvere samarbeidspartnere under innleggelse og videre i oppfølging av pasienten (se avsnitt samarbeid med andre instanser).Ved relativt nyoppståtte angst og/eller depresjonssymptomer vil normalisering av reaksjonsmønster og god somatisk behandling som regel kunne være tilstrekkelig for symptomlette. Informasjon til pasient og familie om symptom, betydningen av støtte/omsorg og hvor man kan søke hjelp er ofte tilstrekkelig. Felles for pasienter med angst og depresjonssymptomer vil være at man ved å bruke litt ekstra tid, forklare godt hva man gjør og legge gode planer, vil kunne hjelpe mange uten å søke ytterligere støtte

Ved angstsymptomer i forbindelse med utredning og behandling kreves det at man utviser tålmodighet og forståelse, forsøker å skape en så trygg og god relasjon som det lar seg gjøre, samt gjerne involvere foreldre i planlegging av gjennomføring av undersøkelser og behandlinger. Noen ganger anses den somatiske tilstand så alvorlig at man er nødt til å agere hurtig til tross for at barnets angstsymptomer kompliserer det. Imidlertid er det vel så ofte mulig å ta tiden til hjelp.

Ved høy symptombyrde og/eller alvorlige enkeltsymptomer, inkludert suicidalfare, selvskading eller alvorlige søvnforstyrrelser, må pediater sikre henvisning til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) for vurdering av akuttinnleggelse eller andre aktuelle tiltak. Behandlingskrevende angst og depresjon utredes i BUP. Barn og unge skal ikke ha antidepressiva uten annen oppfølging. Behandlingsoppstart utgjør en spesielt sårbar periode med økt fare for alvorlige vansker, selvmordsforsøk og selvmord. Økt angst, uro, mani, forverring av depresjon, søvnforstyrrelser og/eller tilbaketrekningssymptomer kan sees i sammenheng med oppstart antidepressiva, og er forbundet med økt fare for selvmordsforsøk og selvmord.  Unge med samtidig rusproblemer, som selvskader, som er i sosiale relasjoner preget av lite støtte, avvisning, isolasjon eller konflikt, er spesielt utsatt. Ved kontakt grunnet økning av symptomer på angst eller depresjon, eller endringer i symptombildet, kontaktes behandlingsansvarlig instans for revurdering av behandlingstiltak, inkludert revurdering av medikamentell behandling. Ved henvisning til BUP ved alvorlige symptomer på angst eller depresjon, må man sikre kontinuitet i oppfølging, med minimum ukentlige kontroller hos barnelege eller fastlege fram til oppfølging fra BUP er igangsatt. Ved ledsagende somatiske symptom kan det være hensiktsmessig å ta pasienten inn til kontroll for å sikre adekvat behandling av somatisk problematikk. For best behandling og oppfølging av barn og unge med samtidige somatisk sykdom og angst eller depresjon, er det avgjørende med tett samarbeid mellom pediater og BUP.

Prosedyrer og verktøy

• Antidepressant drugs, BNF for Children

Referanser

1. http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/Faglig-veileder-for-barne-og-ungdomsspsykiatri/Del-2/f-40-41-angstlidelser/
2. https://www.uptodate.com/contents/anxiety-disorders-in-children-and-adolescents-epidemiology-pathogenesis-clinical-manifestations-and-course?search=anxiety%20in%20children&source=search_result&selectedTitle=2~150&usage_type=default&display_rank=2

Publisert 2006: Berit Grøholt
Revidert 2009: Berit Grøholt