Noen søvnforstyrrelser eller -sykdommer trenger spesifikk behandling. Det blir omtalt i avsnittene om disse tilstandene. Dette avsnittet omtaler de generelle prinsippene. Det sentrale er hjelp til atferdsendring og søvnhygieniske tiltak. Foreldrenes og søsknenes søvnrutiner bør alltid kartlegges, og må kanskje inkluderes i tiltakene. Medisinering er alltid bare en tilleggsbehandling. 

Søvnhygiene og atferdsendring

Søvnhygieniske tiltak – og nødvendig atferdsendring - blir definert som søvnrelatert atferd som fremmer effektiv søvn. Tiltakene bygger på kunnskapene våre om de endogene søvnsyklusene (circadiane og ultradiane sykluser) og søvn/våken homeostasen (det nevrofysiologiske presset for å sovne). I tillegg må vi ha kunnskaper om barnets og familiens søvnvaner og -atferd, sykdommer eller tilstander som forstyrrer hjernens systemer for søvnregulering og ev. kognitive vansker. 

Metoden er å sikre at det homeostatiske presset kommer til rett tid, at en styrker en hensiktsmessig døgnrytme og at barnet lærer å sovne uten voksen hjelp. Dette gjelder særlig ved de normale og kortvarige oppvåkningene mellom hver søvnsyklus. Foreldrenes egen søvnpraksis, og graden av konsekvent gjennomføringen av barnets søvnrutiner, er det sentrale. Når en skal snu uheldige søvnvaner, er faste og entydige rutiner – både for sovne- og våknetidspunktet - nødvendig. Dette gjelder særlig hos de minste barna og hos barn med kognitive vansker.

• En bør være fysisk aktiv om ettermiddagen, med mest mulig rolige og beroligende aktiviteter de siste 2–3 timene før sengetid. 
• Unngå å sove på sen ettermiddagstid, med unntak av en kort blund på under 20 minutter for de som trenger det.  
• Det bør være faste rytmer som å legge seg og stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger. Er det tungt å våkne om morgenen, bør en få godt lys inn i rommet, helst dagslys. Dette gjelder først og fremst når barnet skal lære å sovne og når det å sovne er et problem for barnet, og ev. et problem for foreldrene. Sengen bør helst bare brukes til å sove i. Dette gjelder først og fremst hvis barnet har innsovings-insomni. Når en legger seg er det viktig å være passelig mett.
• En bør legge seg så sent at en sovner innen 30 minutter. Barnet bør være søvnig. På sen ettermiddag har den circadiane rytmen en liten «våkenhetstopp» samtidig som det homeostatiske søvnpresset er økende. Barnet som blir lagt for å sove på dette tidspunktet, greier ikke å sovne. Heller ikke sovemedisin i vanlig dosering hjelper.
• Målet er at barnet skal lære å sovne selv. Ved leggingen bør det være en kort, beroligende og mest mulig konsekvent periode før den voksne forlater rommet og barnet har sovnet.
• Både når barnet blir lagt og ved de korte, nattlige oppvåkningene, kan det nær sengen være satt opp noen tydelige symboler som forteller at det er natt.  Barn som trenger et svakt lys, kan ha en svak lampe som gir soveassosiasjoner. Slike symboler er en av flere kategorier tidsmarkører (zeitgebers). Disse er ytre påvirkningsfaktorer, som justerer eller holder fast på døgnrytmen (den circadiane rytmen). 

Unngå å forlenge de naturlige våkningene (arousals) om natten. En bør unngå sterk lyspåvirkning ved disse oppvåkningene (f.eks. om en må på do), både fordi det påvirker nivået av melatonin og fordi det kan øke urinproduksjonen. 

Litteratur

1. Jan JE et al. Sleep Hygiene for Children with Neurodevelopmental Disabilities. Pediatrics 2008; 122: 1343-1350 Bruni O et al. Sleep disorders in children. Clin Evidence 2010; 9: 2304
2. Bjorvatn B. Ungdomssøvn. Utredning og behandling av forstyrret døgnrytme og andre søvnlidelser. Gyldendal Akademisk 2016 
3. Bathory E et al. Sleep Regulation, Physiology and Development, Sleep Duration and Patterns, and Sleep Hygiene in Infants, Toddlers, and Preschool-Age Children. Curr Probl Pediatr Adol Health Care 2017; 47: 29 - 42    
4. Owens JA. Behavioral sleep problems in childhood. UpToDate 2019 
5. Owens JA et al. Insomnia in Infants and Young Children. Ped Ann 2017; 46(9): e321-e326