Innholdsfortegnelse

Generell veileder i pediatri

15. Søvnsykdommer

15.2 Metoder for kartlegging og diagnostikk av søvnproblemer

Sist faglig oppdatert: 01.01.2019

Natalia Kuklina, Anders Alme og Joseph Soosai

Grundig anamneseopptak, søvndagbok og spørreskjemaer

Anamnesen må omfatte leggetid, sovnetidspunkt, tidspunkt og omfang av nattlige oppvåkninger, våknetidspunkt om morgenen og omfanget av soving på dagtid.   
Søvndagbok kan være en notisbok eller et ark, og er nødvendig.
Spørreskjemaer er ofte nyttige. Norske versjoner av The Children’s Sleep Habit Questionnaire (QSHQ – Søvnvaner hos barn 4–12 år) og Adolescent sleep-wake scale (12–18 år) finnes på www.sovno.no. QSHQ er også validert for barn med autisme.

Objektive søvnunderøkelser

Polysomnografi (PSG) evt. med samtidig videosomnografi

PSG er nødvendig for skåring av søvnstadiene, respiratoriske hendelser og patologiske bevegelser under søvn. Det må utføres i søvnlaboratorium, barn kan med fordel ligge i barneavdelingen. PSG er ressurskrevende og kan være belastende for barn. Det er i Norge enighet om at også de yngste barna skal få uført PSG. Undersøkelsen omfatter elektroencefalografi (EEG), elektrookulografi (EOG), elektromyografi (EMG), elektrokardiografi (EKG), SaO2 og pCO2, nasal luftflow, respirasjonsbevegelser, arm- og beinbevegelser og videoopptak.

Klare indikasjoner for PSG
Mistanke om sentral hypersomni inkl.narkolepsi, kombinert med MSLT; Mistanke om Kleine-Levin syndrom, PLMD som forstyrrer søvnen, medfødt sentral apne/hypopne.

Relative indikasjoner for PSG
Komplekse og svære søvnforstyrrelser – ev.kombinert med behandlingstrengende OSA – hos pasienter med nevro-utviklingsforstyrrelser eller skader/sykdommer i hjernen; Vansker med å avklare årsaken til eksessiv dagtidssøvnighet, særlig ved atypiske parasomnier eller vanskelig kontrollerbar epilepsi; Postoperativt (etter adenotonsillektomi) ved vedvarende symptomer på søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser, særlig hos barn i høyrisikogruppen for utvikling av vedvarende OSAS; Dystrofia myotonika med dagsøvnighet, med eller uten OSA-symptomer.

Respiratorisk polygrafi (RPG)

Hovedindikasjonen er mistanke om søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser. RPG er omtrent som PSG, men inkluderer ikke EEG, EMG og EOG. RPG gir ingen informasjon om søvnfasene eller om en sover, er mindre sensitiv ved skåring av AHI, men er enklere å gjennomføre enn PSG. RPG blir i de nye norske retningslinjene akseptert som tilstrekkelig ved standard utredning ved mistenkt OSA hos barn opp til 18 år.

Tilstander der valgfritt RPG eller PSG (ev.modifisert) bør gjennomføres
Søvnrelaterte pustevansker, særlig ved mistanke om OSAS, med unntak av ellers friske barn med entydig klinikk; Innstilling av langtids hjemmerespirator eller nattlig CPAP/BiPAP når søvnrelaterte hendelser er viktig å avklare; Hos de minste barna ved mistanke om søvnrelaterte respirasjonsvansker.

Multippel søvnlatenstest (MSLT)

MSLT måler søvnighet på dagtid under standardiserte betingelser, særlig ved mistanke om hypersomnitilstander inkl.narkolepsi. I forkant skal det ha vært 6 timers dokumentert søvn. Testen inkluderer fem etterfølgende innsovingsmuligheter med to timers intervall. Den første starter 1.5–3 timer etter oppvåkning/vekking i forbindelse med PSG. Søvnfasene blir registrert med EEG, EMG. En måler tiden fra lyset slåes av til søvnstadium N1 (søvnlatensen) og SOREM (sleep onset REM). Personer uten søvnsykdom har mer enn 10 minutter latens.

Aktigrafi

Dette blir primært brukt i diagnostikken av døgnrytmeforstyrrelser og i forskningssammenhenger, registrerer bevegelser, dokumenterer ikke spesifikt søvn.

Nattlig pulsoksimetri

Ved OSA har dette lav sensitivitet og høy spesifisitet, er kun et supplement til anamnese og søvndagbok.

Noen respiratoriske definisjoner

Obstruktiv apne

Redusert luftstrøm (≥90 %) gjennom ≥2 respirasjonssykler, kombinert med inspiratoriske bevegelser gjennom hele perioden.

Sentral apne

Redusert luftstrøm (≥90 %) i ≥20 sekunder, eller gjennom ≥2 respirasjonssykler pluss arousal eller ≥3 % O2-fall eller pulsfall til under 50/min i minst 5 sekunder (hos spedbarn <1 år under 60/min i minst 15 sekunder), og det er ikke respirasjonsbevegelser.

Blandet apne

Redusert luftstrøm (≥90 %) gjennom ≥2 respirasjonssykler, en del av perioden er med respiratoriske bevegeler og en del er uten.

Hypopne, obstruktiv og sentral

Redusert luftstrøm ≥30 % gjennom ≥2 respirasjonssykler kombinert med ≥3 % oksygenmetningsfall eller arousal. Ved måling av pCO2 skal verdien være >6.7 kPa gjennom >25 % av søvntiden

Litteratur

  1. Norsk anbefaling for bruk og tolkning av objektive registreringer ved diagnostikk av søvnsykdommer. Versjon 1.0 2018 http://nosm.no/retningslinjer-for-sovndiagnostikk/
  2. Pamula, Y. et al., Australasian Sleep Association clinical practice guidelines for performing sleep studies in children. Sleep Med, 2017. 36 Suppl 1: p. S23-S42.
  3. Bjorvatn B. Ungdomssøvn. Utredning og behandling av forstyrret døgnrytme og andre søvnlidelser. Gyldendal Akademisk 2016