Bakgrunn

Disse barna er i risiko for kronisk søvnunderskudd. Årsakene er sammensatte, med et innslag av cerebrale reguleringsvansker. Vær særlig oppmerksom på behandlingstrengende OSAS, som er overrepresentert i denne gruppen.

Dette er en mangfoldig gruppe tilstander, med ulike årsaker og ulike typer nevrologisk dysfunksjon. Noen er progressive, andre kan være forårsaket av skader eller medfødte misdannelser. Mange har ulike grader av kognitive vansker eller psykiatrisk komorbiditet. Trolig har over halvparten av disse barna og ungdommene vesentlige søvnvansker. Fordi søvnvanskene hos disse barna ofte er komplekse, bør barneleger som arbeider med disse barna og ungdommene, sette seg inn i den anbefalte tilleggslitteraturen.

Vanskene kan være en følge av den nevrologiske dysfunksjonen og lokaliseringen av de strukturelle forandringene. Hos noen er søvnvanskene ett av kriteriene for den kliniske syndromdiagnosen. Hos andre kan søvnvanskene henge sammen med de kognitive vanskene, der læringen og vedlikeholdet av gode søvnfremmende rutiner er svekket. Hos noen er søvnvanskene en del av den nevrologiske dysreguleringen som karakteriserer tilstanden. Hos mange, særlig hos de med alvorlig grad av nevroutviklingsforstyrrelser, blir søvnvanskene forsterket eller vedlikeholdt av slitasjen på foreldrene og resten av familien. Vansker med å holde på faste rutiner kan hos noen være en vesentlig faktor for de vedvarende søvnvanskene, ikke minst manglende samsvar mellom sove- og leggerutiner hjemme og ved avlastning. Typen vansker varierer. Ofte har også foreldrene et kronisk søvnunderskudd.

Insomni

Insomnien, primær eller sekundær, kombinert med kronisk søvnunderskudd vil kunne føre til forsterking både av humør- og stemningsvariasjoner, aggressivitet, annen uønsket atferd og de kognitive vanskene. Derfor er identifisering og behandling/veiledning av søvnvanskene hos disse barna en prioritert oppgave, som bør integreres i den samlede tilretteleggingen. Ofte har også foreldrene et kronisk søvnunderskudd som de må få hjelp til.

Døgnrytmeforstyrrelser

Disse barna kan ha insomni på grunn av døgnrytmeforstyrrelser, ikke bare forsinket eller fremskyndet søvnfase, men irregulær eller frittflytende søvnfase. 

OSAS

En stor del av disse barna har også behandlingstrengende OSAS. Ved noen genetiske syndromer, som f.eks. Down syndrom, er forekomsten av OSAS så stor at vurdering med tanke på dette bør være en del av den medisinske rutineoppfølgingen. Forsterkende faktorer med tanke på OSAS kan være overvekt, muskulær hypotoni eller skjelettavvik i ansiktet og struperegionen.

Syndromspesifikke reguleringsvansker

Ved autismespektersykdommene (ASD) og ADHD er søvnvansker ofte en del av reguleringsforstyrrelsene. Men de kan også være sekundære til f.eks. behandlingen eller vansker med å opprettholde faste rutiner. 

Søvnvansker sekundære til andre sykdommer

Ved samtidig epilepsi kan nattlige epileptiske fenomener forstyrre søvnen, og epilepsi kan noen ganger være en viktig differensialdiagnose til primær søvnlidelse.

Behandling og oppfølging.

Søvnhygieniske og atferdsmodifiserende tiltak
I denne gruppen er dette særlig viktige, samtidig som det er i denne gruppen vanskene er størst med å få det til. Dette gjelder særlig i forhold til kognitiv svake barn. 

Bivirkninger av samtidig behandling?
Ved søvnvansker hos barn som får langvarig annen behandling, må en alltid vurdere om søvnvanskene er relatert til behandlingen.

Medikamenter
Medikamentell tilleggsbehandling er ofte viktig og nødvendig, gjerne over lang tid. Noen har nytte av et søvnregulerende medikament (melatonin), hos andre må en bruke søvninduserende medikamenter som ofte har vesentlige bivirkninger. 

Litteratur

1. Kothare SV & Kotagal S (ed). Sleep in Childhood Neurological Disorders. Demos Medical Publishing, New York 2011 
2. Blackmer AB et al. Management of Sleep Disorders in Children with Neurodevelopmental Disorders. A Review. Pharmacotherapy 2016; 36: 84 – 97
3. Owens JA. Guest editorial. Sleep Med Rev 2012   
4. Owens JA. Sleep in special needs children: The challenge. Sleep Med Rev 2012
5. Jan JE. Neurophysiology of circadian rhythm sleeps disorders of children with neurodevelopmental disorders. J Eur Ped Neur Soc 2012
6. Tietze A-L. Sleep disturbances in children with multiple disabilities. Sleep Med Rev 2012 
7. Nunn K. Priciples of Medicating Children with Neurodevelopmental and Sleep Disorders – A Review. Paed Resp Rev 2013  
8. Stores G. Review article. Multifactorial Influences, Including Comorbidities, Contributing to Sleep Disturbances in Children with a Neurodevelopmental Disorder. CNS Neurosc Therap 2016; 22: 875- 879
9. Bruni O et al. Practitioner Review: Treatment of chronic insomnia in children and adolescents with neurodevelopmental disabilities. Association for Child and Adolescent Mental Health. J Child Psychol Psychiatr 2017: 1-20 
10. Bruni O et al. Letter to the Editor. Immediate and prolonged-release melatonin in children with neurodevelopmental disabilities. Eur J Paed Neur 2017; 21: 420-421