Tilbud om overvåkning kan organiseres på ulike måter utfra foretakets størrelse og muligheter.

For de største avdelingene vil det være aktuelt å opprette en barneovervåkningsenhet (BO) med egne definerte sengeplasser. Disse kan være lokalisert i tilknytning til barneavdelingens sengepost, nyfødt intensiv eller barnemottak. Ved andre sykehus kan det være mer hensiktsmessig å benytte seg av andre etablerte ressurser, som voksenintensiv, postoperativ overvåkning eller medisinsk overvåkning/hjerteovervåkning.

Samarbeid mellom barneavdelingen og andre enheter bør planlegges godt og forankres i formelle avtaler. Ved å utnytte den samlede kompetanse fleksibelt, dvs. ved at ulike faggrupper samarbeider og utfyller hverandre, kan et alderstilpasset og godt overvåkningstilbud ivaretas selv på små sykehus.

Volum av overvåkningspasienter

På grunn av vide eller sprikende definisjoner av aktuelle pasienter er det utfordrende å estimere volum og behov innenfor et gitt foretak (9).

Behov for forflytning mellom sengerom og overvåkningsrom

Det anslås her at rundt 10 % av alle barnepasienter en gang i løpet av oppholdet vil ha behov for overvåkning. Når tilstanden anses stabilisert og barnet ikke lenger oppfyller kriterier for fortsatt overvåkning, flyttes det til vanlig sengerom.

Median tid for overvåkningsbehov er vist å være 1,6 døgn, og oftest mindre enn 48 timer (6,7). Luftveisinfeksjoner dominerer som årsak og sesongvariasjonen er dermed stor (7).

For avdelinger med definerte overvåkningsrom må det innarbeides gode rutiner for intern flytting i avdelingen slik at det til enhver tid er de sykeste som tildeles overvåkningsressurser.

Fastlagte og omfattende rutiner for alle som skal overvåkes (krav om hyppig tilsyn eller fastvakt, utførlige observasjoner med detaljert dokumentasjon) kan bidra til uhensiktsmessig høy terskel for å ta i bruk overvåkningsplassene. Tvil om hvorvidt overvåkning er berettiget ressursbruk bør ikke komme i veien for en medisinsk vurdering av et reelt overvåkningsbehov.

Behovet for overvåkningsplasser vil kunne øke dersom:

• flere foretak legger alle pasienter under 18 år, uavhengig av medisinsk eller kirurgisk diagnose, inn i en barneavdeling.
• overvåkningstilbudet utvides til å inkludere kirurgiske og onkologiske barn.

Smitte

Høy forekomst av luftveisinfeksjoner genererer behov for smitteisolering. Det samme vil gjelde en økende forekomst av multiresistente bakterier. Dette er viktige forhold ved planlegging av løsninger med enkeltrom vs. flersengsrom.

Fordeler ved å ha overvåkningspasientene i barneavdelingen

• legene ved barneavdelingen vil være godt kjent med lokaliteter og utstyr
• legene og sykepleierne kjenner hverandre
• legene vil være mer tilgjengelig for hyppige tilsyn og for tettere samarbeid med sykepleierne
• lokalene er tilpasset barn (10)
• unngås at barn utsettes for ubehagelige og skremmende situasjoner ved at de ikke deler rom med alvorlig syke voksne (10)
• barna vil føle større trygghet ved at de slipper forflytninger og skifte av personell (10)

Kirurgiske barn

Ved flere sykehus har man valgt å la alle barn, både medisinske og kirurgiske, ligge på samme avdeling. Tradisjonelt vil kirurgiske overvåkningspasienter ligge på en intensivavdeling eller postoperativ enhet, men hvis terskelen for overflytting dit er høy vil pasientene forbli på sengepost med mulighet for sviktende oppfølging og behandling. Eksempler er kirurgiske barn med:

• abdominaltraumer som observeres og behandles konservativt
• uavklarte ileus-/subileustilstander
• pre-/postoperative kirurgiske tilstander med fare for peritonitt/sepsis
• smerter med opiatbehov utover det som kan gis på vanlig sengepost
• behov for mer avansert væskebehandling/ernæring
• alvorlig OSAS pre-/postoperativt i forbindelse med adenotonsillektomi

Dette er en pasientgruppe med ikke-medisinske tilstander som fordrer kirurgisk kompetanse blant både sykepleiere og leger. Det er den kirurgiske spesialiteten som har behandlingsansvar for disse barna, og ikke barnelegene. Dialog og samarbeid mellom barneavdeling, kirurgisk avdeling (f.eks. gastrokirurgi, ortopedi, ØNH) og anestesi-/intensivavdeling er en forutsetning for en fungerende løsning. Et godt tverrfaglig samarbeid vil kunne gi et ensartet overvåkningstilbud til alle barn – uavhengig av om innleggelsen er sortert som medisinsk eller kirurgisk.

Oppsummering av lokalisering og utstyr for BO

Tabell 2: Lokaliteter og utstyr