Bakgrunn

Insidens ca. 1: 660 nyfødte gutter. 80 % har klassisk Klinefelter syndrom (KS) 47XXY. De resterende har 48XXXY (mer uttalte kliniske funn), enda flere X- eller Y kromosomer, eller mosaikker. Minimal sjanse for gjentagelse. Tilstanden er lett relatert til økt foreldrealder. KS betydelig underdiagnostisert! Hos voksne blir tilstanden oftest påvist ved infertilitetsutredning.

Symptomer og funn

• Testikler/endokrinologi: Kardinalsymptom er små testikler (vanskelig å oppdage prepubertalt) som ikke vokser normalt fra pubertetsstart (ca. 12 år). Testikkelvolum blir sjelden > Prader 5 ml. Penis kan være noe liten, men med individuell variasjon, og pubertet (f.eks. behåring) kan synes overraskende normal. Testiklene fibroseres gradvis. Det er primær gonadesvikt slik at > 12–13 års alder finnes unormalt økte gonadotropiner (LH og FSH). Testisretensjon er ikke spesielt hyppig. Gynekomasti forekommer ofte, men er ikke obligat.
• Vekst: Lengdevekst er økt.
• Andre anomalier: KS kan også innebære anomalier i tennene (bl.a dyp pulpa i molarene, såkalt taurodonti), tremor, og mindre skjelettanomalier.
• Kognitivt/mentalt: Mentalt er guttene oftest noe passive, men også mulig aggressive/impulsive. De er ofte verbalt sene, og har lese- og skrivevansker. Skoleprestasjoner er ofte dårligere enn svarende til IQ. De kan ha nedsatt utholdenhet og konsentrasjonsevne.

Diagnosen kan stilles i forbindelse med utredning innen barnepsykiatri, på spesialskoler, ved habiliteringstjenesten, og pediatrisk poliklinikk der økt lengde, hypogonadisme eller gynekomasti kan være henvisningsårsak. Man bør derfor være relativt liberal med kromosomanalyse.

Diagnostikk og utredning

Diagnosen stilles ved kromosomanalyse.
Ved etablert diagnose bør det tas blodprøver til analyse av FSH/LH og testosteron med regelmessige intervaller fra 11 års alder.
Henvisning til PPT og eventuelt barnepsykiater tidlig anbefales for best mulig utredning og tilrettelegging.

Behandling og oppfølging

Mange pasienter med KS går spontant i pubertet, men opplever en pubertetsarrest. Testosteronterapi anbefales tidlig, med oppstart fra 12–13 års alder, ev. når gonadotropinet LH øker patologisk. Merk at testosteronnivå kan finnes i nedre normalområde, men færre androgenreseptorer ved KS.

Vedr. testosteronbehandling: Testosteronenantat (Testoviron depot^®) i.m. økende fra 50 mg hver 3. til hver 4. uke inntil «voksendose» (fra 16–18 år) 200 mg (0.8 ml av 250 mg/ml) hver 2. uke eller 250 mg (1 ml) hver 3. uke. Behandlingen monitoreres etter blodprøver mot slutten av intervallet mellom injeksjonene med måling av gonadotropiner og testosteron, samt i forhold til opplevd effekt med hensyn til generelt initiativ og yte-evne, samt libido.

Når pasienten er utvokst og har kommet til ”voksendose” kan pasienten gå over til depotinjeksjoner med Nebido^® hver 12. uke. Testoviron depot^®  250 mg/ml fås på registreringsfritak (produsent Schering).

Testogel^® 50 mg/pose, Testim 50 mg/tube og Tostran^® gel 2% er behandlingsalternativer der testosteronsubstitusjon gis transdermalt i gradvis opptrappende dose, med applikasjon en gang daglig.

Annen hjelp og støtte viktig. Informasjon, ekstra innsats barnehage, spesialpedagog, psykolog, tannlege/kjeveortoped, fysioterapeut etc.

Kirurgi for gynekomasti kan være aktuelt.

Fertiliteten er sterkt nedsatt hos pasienter med Klinefelter syndrom. Hos pasienter med mosaikk-tilstander vil sjansen være større for å finne levende spermier. For mulig fertilitet bør andrologisk ekspertise kontaktes for prosedyrer for uttak, nedfrysing og eventuell bruk av sædceller når det foreligger barneønske.

Det er vist at det er større sjanse for å finne levedyktige spermatocytter hos individer over 16 år enn under 16 år. Dersom det finnes modne sædceller er fertilitet ved hjelp av TESE (testicular sperm extraction) og ICSI (Intracytoplasmatisk sperminjeksjon) mulig.

Prosedyrer og verktøy

• Pediatric endocrinology, UpToDate
• Sex hormones, BNF for Children
• Endocrine system, BNF for Children

Referanser

1. Brook CDG, Hindmarsh PC (red.). Clinical Paediatric Endocrinology. Blackwell Science, Oxford, 2005
2. Hagenäs L. Normal och avvikande pubertet hos pojkar. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1284-8
3. Ekerhovd E. Assistert befruktning ved Klinefelters syndrom. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1281-3
4. www.Frambu.no  – Klinefelters syndrom.
5. Bonomi M, et al. Klinefelter syndrome (KS): genetics, clinical phenotype and hypogonadism. J Endocrinol Invest. 2017 ;40:123-134.Review.
6. Gies I, et al. Management of Klinefelter syndrome during transition. Eur J Endocrinol. 2014; 171:R67-77.
7. Skakkebæk A, et al. Quality of life in men with Klinefelter syndrome: the impact of genotype, health, socioeconomics, and sexual function. Genet Med. 2018;20:214-222.
8. Nieschlag E, et al. The Klinefelter syndrome: current management and research challenges. Andrology. 2016 ;4: 545-9.

Tidligere versjoner:

Publisert 2006: Per Vesterhus

Revidert 2010: Hilde Bjørndalen