Bakgrunn

Langvarig feber av ukjent årsak defineres oftest som feber (kjernetemperatur >38,0^oC) som varer minst 8 dager, uten klar årsak. Det er viktig at man helt fra starten prøver å klargjøre hvorvidt det dreier seg om reell langvarig feber eller om flere sekvensielle infeksjoner. Differensialdiagnoser hos pasienter med langvarige feberepisoder er mange, men årsakene kan deles inn i 5 hovedgrupper: Infeksjon, malignitet, autoimmunitet, andre årsaker og ukjent årsak (tabell 1). En stor andel av pasientene (over halvparten ifølge noen studier) tilhører den siste gruppen. Det antas at de fleste av disse pasientene har langvarige virale infeksjoner eller atypiske bakterielle infeksjoner.  

Tabell 1 (modifisert fra ref. 1,4,5)

Diagnostikk og utredning

Anamnese/klinisk undersøkelse

• Kartlegg feberepisoder (hvordan er temperaturen målt? varighet av feber, hvor høy? Regelmessig mønster (periodisitet) osv.)
• Ledsagende symptomer
• Tidligere feberepisoder og infeksjoner
• Effekt av tidligere behandling
• Eksponering (reising, rå mat, dyr, pasienter med smittsomme sykdommer, insekt-/flåttbitt, transfusjoner, tidligere operasjoner, medikamenter osv.)
• Vekst
• Etnisitet
• Detaljert klinisk undersøkelse (utslett, lymfeknuter, bihuler, slimhinner, undersøkelse av ledd, gynekologisk undersøkelse av jenter som har debutert seksuelt, genitalia, rektal eksplorasjon). Det er hensiktsmessig at pasienten undersøkes ved pågående feber.

Supplerende undersøkelser

• Blodprøver: Hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, blodutstryk, SR, CRP, ALAT, ASAT, albumin, kreatinin, blodkultur og serum til nedfrysing.
• Urinprøver: Urin stix, urindyrkning
• Røntgenundersøkelser: Rtg thorax.

Videre diagnostikk basert på klinisk mistanke: Quantiferon test, serologi (EBV, CMV, Bartonella, Borrelia, Brucella, Toxoplasma, Tularemi, HIV), avføringsprøver, ANA, ANCA, TSH, FT4, beinmargsaspirasjon, ekkokardiografi, bildediagnostikk avhengig av klinisk mistanke (CT bihuler, ultralyd/CT abdomen osv.).

Behandling og oppfølging

Som regel anses det som lite hensiktsmessig å bruke empirisk antimikrobiell behandling hos pasienter med langvarig feber, med mindre det er mistanke om alvorlig infeksjon (Malaria, Tyfoid-feber, Tuberkulose).

Dersom initial utredning ikke avdekker noen årsak til feberen og pasienten fremstår i god allmenntilstand, kan oppfølging skje poliklinisk med ny time etter noen få dager. Det er viktig at anamnese og klinisk undersøkelse repeteres hver gang pasienten kommer til kontroll! Basale blodprøver skal også gjentas og nye blodprøver skal tas basert på klinisk mistanke. Det er nyttig at foreldrene skriver temperaturdagbok og at de har det med seg når de kommer til kontroll. Man bør vurdere innleggelse på sykehus for pasienter som er i redusert allmenntilstand, for utredning av feber som har vart lenge (flere uker) og hvis det anses som nødvendig å observere pasienten i en kort periode.

Prosedyrer og verktøy

• Pediatric infectious disease, UpToDate
• Infections, BNF for Children

 Litteratur

1. Pediatric fever of unknown origin. Pediatrics in Review 2015; 36.
2. Prolonged and recurrent fevers in children. J Infect 2014; 68: 83-93.
3. Fever of unknown origin: a diagnostic approach to this vexing problem. Clin Pediatr 2010; 49: 207-13 
4. Fever of unknown origin in children: Evaluation. UpToDate. Oktober 2017.
5. Pyrexia of unknown origin. Manual of Childhood Infections, The Blue Book (4 ed.)

Tidligere versjoner:

Publisert 2006: Trond Flægstad

Revidert 2009: Trond Flægstad