Generell veileder i pediatri
3. Infeksjoner, vaksiner og undersøkelse av adoptivbarn
3.26 Behandling av feber
Sist faglig oppdatert: 01.01.2017
Nicolay Mortensen og Per Kristian Knudsen
Bakgrunn
Normal kroppstemperatur reguleres gjennom et balansert samspill av signaler fra perifere kulde- og varmereseptorer i hud, slimhinner og muskulatur, og av lokal blodsirkulasjon via temperaturreguleringssenteret i hypothalamus. Integrering av disse signalene opprettholder normal kjernetemperatur hos barn (36,5 – 37,5 ºC). Varmeproduksjon (økt cellemetabolisme, muskelaktivitet, skjelving) og konservering (vasokonstriksjon, atferd) er nøye avstemt i forhold til varmetap (obligat varmetap, svette, vasodilatasjon, atferd). Barn har høyere kroppstemperatur enn voksne, svingningene (cirkadiane endringer) er større og temperaturkontrollen dårligere (raskere svingninger). Barnets kroppstemperatur er lavest om morgenen, og stiger hos de fleste cirka 1 grad utover ettermiddagen og kvelden.
Feber er CNS mediert økning av kroppstemperaturen forårsaket av stress, infeksjon, skade eller annen sykdom. Den normale kroppstemperaturen kan variere fra barn til barn, og feber er en økning av kroppstemperaturen utover det som er normalt for det aktuelle barnet. En vanlig definisjon er rektaltemperatur > 38 ºC. Den hyppigste årsaken er infeksjoner, men vaksiner, vevsskader, malign sykdom, immunologiske, metabolske og endokrine sykdommer kan også gi feber. Uansett etiologi, så stimulerer endogene og eksogene pyrogener hypotalamus og påvirker kroppen til autonome, endokrine og adferdsmessige responser.
Symptomer og Funn
Kliniske symptomer/manifestasjoner på feber
Feberutløste komplikasjoner
Feber ledsages av ubehag/smerter, økt væsketap, kalori- og oksygenbehov. Febersyke barn er derfor ofte urolige og sutrete. Økt varmeproduksjon, væsketap og redusert væskeinntak, kan gi dehydrering. Økt metabolisme kan utløse eller forverre etablert hjertesvikt, pulmonal hypertensjon, kronisk lungesykdom, eller metabolske sykdommer. Hos barn mellom 6 måneder og 5 år øker risikoen for feberkramper, men bruk av antipyretika vil ikke forebygge feberkramper (2, 4). Hos barn med epilepsi senkes krampeterskelen.
Vurdering av barn med feber
Barnets allmenntilstand er viktigere enn feberen per se. Vurdering av allmenntilstanden er vanskeligere jo yngre barnet er. Begrepet «allmenntilstand» er diffust, men jo flere av faktorene angitt i tabellen nedenfor som trekker mot høyre, desto dårligere allmenntilstand.
OBSERVERT TREKK | ALLMENNTILSTAND | ||
Normal | Moderat nedsatt | Alvorlig nedsatt | |
Gråt | Kraftig med normalt stemmeleie eller fornøyd og gråter ikke | Svak gråt, sutrete | Klynkete og irritabel |
Reaksjon på foreldres stimuli | Stopper å gråte eller er fornøyd | Veksler mellom gråt og ro | Liten eller ingen endring i atferd |
Våkenhet | Hvis våken: holder seg våken Hvis sover: vekkes lett | Våkner, men lukker øynene raskt eller våkner bare på kraftige stimuli | Sovner. Lar seg vanskelig vekke |
Reaksjon på undersøkelsen | Smiler eller er kvikk og gir god kontakt | Bare kortvarige smil eller kortvarig kontakt | Ingen smil, ingen interesse for omgivelsene, "bekymret" uttrykk |
Hudfarge | Jevnt rosa | Bleke ekstremiteter eller blålige perifert | Blek, cyanotisk, grå eller marmorert |
Hydrering | Huden har normal spenst, øynene er ikke innsunkne slimhinnene er fuktige | Normal hud, eventuelt lett innsunkne øyne, litt tørre slimhinner | Deigaktig hud/stående hudfolder, innsunkne øyne og tørre slimhinner |
Modifisert etter McCarthy og Markestad (1)
Behandling og Oppfølging
Forebyggende og ikke-farmakologisk feberbehandling
Feber bidrar i infeksjonsforsvaret og feber i seg selv forverrer vanligvis ikke et sykdomsforløp. Behandlingens overordnede mål er derfor å bedre barnets allmenntilstand.
- Senke kroppstemperaturen ved å
- Redusere barnets påkledning og aktivitetsnivå
- Senke romtemperaturen der barnet oppholder seg
- Fuktige omslag (25-30 ºC)
- Gi rikelig drikke. Svette øker varmetapet.
- Hyppig tilsyn. Barnets allmenntilstand kan endre seg raskt. Barn med feber skal derfor tilses regelmessig, også om natten (hver 2. time).
Farmakologisk feberbehandling
Feber bør behandles hos barn med påvirket allmenntilstand (uavhengig av grad av feber) og ved feber > 40 ºC hos ellers friske barn. Feber skal alltid behandles ved alvorlige infeksjoner (encefalitt, sepsis, meningitt), ved risiko for utvikling av hjertesvikt, ved metabolske sykdommer som forverres av feber og ved feber i etterkant av en alvorlig cerebral hypoksi-iskemi (feber kan forverre hjerneskaden). Potensiell risiko ved behandling av feber er forsinket diagnose av underliggende tilstand og oppstart av adekvat behandling, og medikamentbivirkninger. Jo yngre barnet er, desto lavere terskel for legetilsyn. Ved feber hos barn under 3 måneder uten åpenbart infeksjonsfokus, anbefales innleggelse i barneavdeling.
Medikamentell behandling individualiseres og evalueres fortløpende. Paracetamol-preparater er anbefalt førstevalg ved feberbehandling hos barn, bl.a. fordi det har lite bivirkninger. Barn i alle aldersgrupper, inkludert nyfødte og spedbarn tolererer paracetamol. Ved manglende effekt med adekvate doser, eller hvis en også ønsker antiinflammatorisk effekt, kan skifte til ibuprofen vurderes. Ibuprofen har en del viktige kontraindikasjoner og forsiktighetsregler, bl.a. hypovolemi (p.g.a. risiko for redusert nyreperfusjon/nyreskade), blødningsrisiko, nedsatt lever- eller nyrefunksjon, hjertesvikt, og barn som tidligere har reagert på NSAIDs med astma, angioødem, urticaria eller rhinitt. NSAIDs bør også unngås ved vannkopper p.g.a økt risiko for sekundær bakteriell infeksjon (7). NSAID-stikkpiller er ikke registrert og må tas inn på godkjenningsfritak. Acetylsalicylsyre er assosiert med Reyes syndrom og skal ikke brukes ved feber.
Paracetamol
Dosering:
PER OS | |||
Alder | Dose | Intervall (timer) | Maks døgn dose |
1-3 mnd | 15-20 mg/kg | 8 | *) |
3 mnd-12 år | 15 mg/kg (maks 1g) | (4-) 6 | *) 4 g |
> 12 år | 500 mg-1 g | (4-) 6 | 4 g |
REKTALT | |||
Alder | Dose | Intervall (timer) | Maks døgn dose |
1-3 mnd | 20 mg/kg | 12 | *) |
3 mnd-12 år | 20 mg/kg (maks 1 g) | 6 | *) 4 g |
> 12 år | 500 mg-1 g | (4-) 6 | 4 g |
*) Døgndoser opp til 90 – 100 mg/kg/d de første døgn anses som trygt til leverfriske barn (3). Maksimumsdosen bør revurderes etter 48 timer hos barn < 3 mnd og etter 72 timer hos barn > 3 mnd. Paracetamol anbefales ikke brukt sammenhengende i mer enn 3 dager til barn under 2 måneder.
Intravenøs dosering: = per oral dosering (>1 mnd: 15 mg/kg/dose, maks 4 g/døgn)
Dersom manglende temperaturkontroll hos barn > 3 mnd, vurder skifte til ibuprofen.
Ibuprofen
Ibuprofen anbefales ikke brukt til barn < 3 mnd. Kontraindikasjoner/forsiktighetsregler: Se tekst ovenfor.
Dosering:
PER OS:
5-10 mg/kg x 3-4, maksimal døgndose 30 mg/kg,
> 7 år: maks 2,4 g/døgn.
REKTALT:
60 mg og 125 mg
6-8 kg: 60 mg, hver 6-8 time, maks 180 mg/døgn
8-12,5 kg: 60 mg, hver 6 time, maks 240 mg/døgn
12,5-17 kg: 125 mg hver 6-8 time, maks 375 mg/døgn
17-25 kg: 125 mg hver 6 time, maks 500 mg/døgn
Referanser
- Markestad T. Klinisk pediatri, 3. utgave 2016. ISBN: 978-82-450-1683-3
- Febrile Seizures: Clinical Practice guideline for the Long-term Management of the Child With Simple Febrile Seizures. Pediatrics 2008;121:1281-6
- Southey ER et al. Systematic review and meta-analysis of the clinical safety and tolerability of ibuprofen compared with paracetamol in paediatric pain and fever. Curr Med Res Opin. 2009;25:2207-22.
- Strengell T, et al. Antipyretic agents for preventing recurrences of febrile seizures: randomized controlled trial. Arch Pediatr Adolesc Med. 2009;163:799-804.
- https://www.uptodate.com/contents/fever-in-infants-and-children-pathophysiology-and-management?source=search_result&search=fever%20children&selectedTitle=4~150 (Mai 2017)
- Sullivan JE, et al., Fever and antipyretic use in children. Pediatrics 2011; 127: 580-587
- Moriarty C, Carroll W. Ibuprofen in paediatrics: pharmacology, prescribing and controversies. Arch Dis Child Educ Pract Ed. 2016; 101:327-330
Tidligere versjoner:
Publisert 2006: Britt T. Skadberg, Anne-Lise Bjørke Monsen og Ingrid Grønlie
Revidert 2010: Britt T. Skadberg og Ingrid Grønlie