Bakgrunn

Aktuelle ICD-10 koder:

• U07.1= bekreftet covid-19; U07.2=mistenkt covid-19.
• U09.9 Postinfeksiøs tilstand etter covid-19
• U10.9 Multiorgan inflammatorisk syndrom assosiert med covid-19

Introduksjon: Avsnittet redegjør for håndtering av barn med covid-19 på sykehus, basert på informasjon fra Folkehelseinstituttet (FHI), WHO og tilgjengelig litteratur. Rådene baserer seg på det som er kjent på tidspunkt for revisjon og justeres løpende opp imot ny kunnskap.
Det anbefales spesielt å følge med på oppdatert informasjon fra FHI koronavirus. Se også eget kapittel om Multiorgan inflammatorisk syndrom assosiert med covid-19 i akuttveilederen.

Humane coronavirus

Endemiske koronavirus (CoV) (OC43, 229E, NL63 og HKU1) fører hver vinter til utbrudd av øvre og nedre luftveisinfeksjoner hos barn og voksne. Ofte påvises andre luftveisvirus samtidig. Koronavirus finnes også blant dyr, og noen ganger utvikler muterte koronavirus egenskaper slik at de lettere sprer seg fra dyr til mennesker og mellom mennesker. Det skjedde i 2002 hvor det oppstod et nytt SARS-CoV som utløste en pandemi av «Severe Acute
Respiratory Syndrom» (SARS). I 2012 oppsto MERS-CoV som utløste «Middle East Respiratory Syndrom» (MERS) epidemien i Saudi Arabia. Begge disse infeksjoner medførte betydelig morbiditet og mortalitet hos voksne og eldre, men kun få barn ble alvorlig rammet.

SARS-CoV-2 og covid-19

Severe Acute Respiratory Syndrom -Coronavirus-2 (SARS-CoV-2) er genetisk beslektet med SARS-CoV og ble først påvist i Kina i slutten av 2019. SARS-CoV-2 har utløst pandemien «Coronavirus Infectious Disease 2019» (covid-19) som særlig har høy mortalitet hos eldre med kroniske sykdommer. Viruset rammer også barn og unge, men med mildere symptomer enn hos voksne. En liten andel av barn med covid-19 utvikler alvorlig sykdom, men også hos disse er mortaliteten lav.

Fra starten av 2020 til april 2022 har flertallet av norske barn gjennomgått covid-19. Data fra Nasjonalt folkehelseinstitutt viser at 1–2 ‰ har blitt innlagt og den gjennomsnittlige innleggelsestid har vært kort (1–2 dager). Noen få norske barn med alvorlig underliggende sykdom har død av covid-19. Etter den opprinnelige Wuhan virusvariant har nye virusvarianter spredt seg og ført til bølger av syke tross omfattende smitteverntiltak, og massevaksinasjonen som startet i begynnelsen av 2021. Vaksinasjon av 16–17 åringer ble anbefalt fra august 2021, mens vaksinasjon ble tilbudt til 12–15 åringer fra september 2021, og 5–12 åringer fra januar 2022. Tross høye vaksinasjonsrater har den meget smittsomme omikronvarianten hatt stor spredning og blitt dominerende fra slutten av 2021, men den fører til mildere sykdom hos både barn og voksne enn de tidligere dominerende alfa- og deltavarianter. For oppdaterte tall for smittede og syke se FHIs nettsider.

Smitteforhold ved covid-19

Barn smittes via luftveisekret/dråpesmitte ved tett kontakt innenfor 1–2 meter. Viruset kan i tillegg spres over lengre distanser via små dråper. Smitten foregår oftest innenfor familier, men også under utbrudd i barnehager og skoler. Det er vist at landbakgrunn utenfor nordiske land, trangboddhet, lav familieinntekt og stor familiestørrelse øker smitterisikoen for barn i Norge.

Aerosoldannelse som kan oppstår under prosedyrer i luftveiene (aerosol-genererende prosedyrer – AGP) er en utfordring spesielt på sykehus, som fordrer bruk av luftsmitteregime. Virus kan overleve flere dager på overflater avhengig av graden av kontaminering, overflatens egenskaper og temperatur. Kontaktsmitte via forurensede gjenstander og overflater, eller direkte fra en smittet person, til barnets øyne, neseslimhinne og munn er derfor også mulig. SARS-CoV-2 er påvist i urin, blod og avføring, men smitte er ikke påvist. Smitte under fødsel er beskrevet.

Inkubasjonstiden er vanligvis 4–5 dager (2–10 dager). Med kvantitative PCR-målinger hos infiserte personer er SARS-CoV-2 påvist i øvre luftveissekret i gjennomsnittlig 17–18 dager (maksimalt 2–3 mdr). Enkelte studier antyder kortere utskillelsestid fra barn.
Levende virus er imidlertid bare påvist fra 2 dager før og inntil ca. 8 dager etter symptomstart. Ved smitteoppsporing er det sjeldent påvist smitte utover denne periode. FHI angir for praktiske formål at smitteperioden strekker seg fra 2 dager før til 5 dager etter symptomstart. Voksne personer med høy viruskonsentrasjon i presymptomatisk eller tidlig symptomatisk periode har ved tett kontakt med andre i små rom smittet mange («superspredere»). Smittefaren ved eksposisjon for personer med asymptomatisk infeksjon er mindre pga lavere viruskonsentrasjoner i luftveiene.

Symptomer og funn

Nyfødte og barn i alle aldre kan infiseres av SARS-CoV-2 og utvikle covid-19. Det er ingen sikker kjønnsforskjell. Omkring halvparten utvikler moderat til høy feber, og de fleste utvikler milde til moderate luftveissymptomer som nesetetthet, rennende nese, sår hals og hoste. Influensa-liknende symptomer med slapphet, hodepine og ledd- og muskelsmerter, gastrointestinale plager i form av oppkast, diare, magesmerter. og nedsatt lukte- og smakssans forekommer også. Så mange som 20–30 % beskrives som asymptomatiske. De yngste barn <1 år har ofte de mildeste symptomer, men har likevel utgjort halvparten av barn innlagt med covid-19 i Norge. Vanligvis bedres tilstanden i løpet av 1–2 uker. Hos noen få forverres tilstanden og barnet utvikler kardinal-symptomene hoste (økende, tørr), rask respirasjon og andre tegn på respirasjonssvikt. Covid-19 kan også manifestere seg som akutt laryngitt. Dette gjelder særlig ved omikron varianten som i større grad gir symptomer fra øvre luftveier.

En praktisk inndeling av covid-19 (basert på WHO):

• Mild sykdom: Luftveissymptomer, influensalignende symptomer og gastrointestinale symptomer.
• Moderat sykdom: Utvikling av respirasjonsbesvær med hoste, tungpust og takypné, men ikke hypoksi.
• Alvorlig sykdom: Utvikling av alvorlig respirasjonsbesvær med SAT < 90 % og behov for (økende) oksygentilskudd.
• Kritisk sykdom: Behov for non-invasiv (utover HFNC) eller invasiv respirasjonsstøtte, sepsis, multiorgansvikt med og uten rask økende forverring.

Risikofaktorer for alvorlig covid-19

Den generelle erfaring under pandemien har vært at barn med de fleste underliggende/kroniske sykdommer har tålt covid-19 bra. Blant innlagte i Norge har det likevel vært en overvekt med kroniske sykdommer, samt spedbarn. Vi anbefaler derfor varsomhet i forhold til håndtering av barn med alvorlig nevromuskulær sykdom kombinert med nedsatt lungefunksjon, barn med nylig gjennomgått transplantasjon, barn under aktiv kreftbehandling, barn med alvorlig immunsvikt i ustabil fase, barn under behandling med betydelig immundempende medikasjon, samt barn med enkelte typer alvorlig hjerte- lunge- og nyresykdom. Se nærmere råd fra FHI og Norsk Barnelegeforening.

Senfølger etter covid-19

Langsiktige plager etter covid-19 med f.eks. utmattelse, tretthet, nedsatt konsentrasjon, hodepine og søvnvansker virker å opptre sjeldnere hos barn enn hos voksne, bare i noen få prosent. Kunnskapsnivået omkring dette er imidlertid begrenset på nåværende tidspunkt.

Viktige forhold som bør vektlegges i anamnesen

Kartlegg

• Om barnet og pårørende har feber, luftveissymptomer eller andre symptomer som kan være forenlig med covid-19, eller har oppholdt seg på steder med utbrudd.
• Om barnet må defineres som nærkontakt i henhold til FHI sine definisjoner.
• Om barnet tilhører en risikogruppe med alvorlig underliggende sykdom.

Virusprøve

En god prøve fra øvre luftveier er indisert hos alle barn som henvises med luftveissymptomer, influensa-liknende symptomer, abdominale symptomer (diare, oppkast, magesmerter) og feber uten årsak. Lokale rutiner for prøvetaking varierer noe. Best er dyp nasofarynksprøve tatt med tynn pinne. Analyseres for SARS-CoV-2 med RT-PCR som er minst 95 % sensitiv etter adekvat innsamlet prøve. Antigentester er mindre sensitive og anbefales ikke for diagnostikk på innlagte pasienter. Prøven kan med fordel samtidig testes for influensavirus, andre luftveisvirus og mycoplasma pneumoniae. Prøven bør tas tidlig i sykdomsforløpet.
Ved negativt testresultat fra øvre luftveier og fortsatt klinisk mistanke, og spesielt ved mistanke om nedre LVI, kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å ta ny prøve fra øvre og/eller nedre luftveier (nasofarynks, sputum, larynksaspirat, BAL).

Blodprøver og røntgenundersøkelser

Utredning etter klinisk skjønn, følgende kan være indisert:
Hos barn som innlegges: Hb, hvite blodlegemer m. diff-telling, blodplater, CRP.
Ved respirasjonsbesvær: syre-base status, laktat, elektrolytter, glukose og rtg thorax.
Ved alvorlig-kritisk sykdom: kreatinin, ALAT, GT, bilirubin, proBNP/BNP, troponin, INR, APTT, D-dimer, fibrinogen, interleukin-6, LDH, ferritin, albumin, (arteriell) blodgass, blodkultur, CT thorax. Se også kapittel om Multiorgan inflammatorisk syndrom assosiert med covid-19 (MIS-C) i akuttveileder.
Serologisk prøve for SARS-CoV-2 kan være indisert ved mistanke om MIS-C og uklare sykdomstilfeller; men man må huske på vaksinasjonsstatus.

Ved covid-19 er det hos barn oftest normale blodverdier, men både leukopeni, lymfopeni og neutropeni forekommer. I alvorlige tilfeller har man observert økte verdier av CRP, procalcitonin, interleukin-6, leverenzymer, ferritin, LDH og D dimer, og lave verdier av albumin og lymfocytter.

Behandling og oppfølging

A: Forebygging

Covid-19 forebygges primært ved smittevernstiltak og vaksinasjon. Det er utviklet mRNA-baserte vaksiner som er godkjent fra 5-års alder. De beskytter effektivt mot alvorlig sykdom utløst av alle virusvarianter, men i noe mindre grad mot mild sykdom og smitte. Generelt tåler barn og ungdommer vaksinene bra, men milde og relativ hyppige bivirkninger er smerter på injeksjonsstedet, feber, tretthet og hodepine. Ukompliserte tilfeller av myokarditt og perikarditt <1–2 uker etter injeksjonen er rapportert i sjeldne tilfeller, spesielt etter 2. dose hos unge menn. Iflg. FHI anbefales Comirnaty^® vaksinen fra Pfizer-BioNTech til barn og unge.

Per februar 2022 gjelder flg vaksinasjons anbefalinger (se FHI):

• Barn med kronisk sykdom i aldersgruppen 5–18 år: Grunnvaksinering med 2 doser anbefales alle med kronisk sykdom f.eks. nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer med nedsatt lungefunksjon, Downs syndrom eller tilsvarende syndromer, og kronisk hjerte-, lunge-, nyre- og leversykdom med alvorlig nedsatt funksjon.
• Barn med alvorlig svekket immunforsvar i aldersgruppen 5–18 år: Grunnvaksinering med 3 doser anbefales alle med alvorlig svekket immunforsvar f.eks. nylig gjennomgått transplantasjon, alvorlig immunsvikt i ustabil fase, hematologisk kreftsykdom siste fem år, annen kreftsykdom under behandling og barn under behandling med betydelig immundempende medikamenter.
• Friske ungdommer i aldersgruppen 16–17 år anbefales grunnvaksinering med 2 doser.
• Friske barn i aldersgruppen 5–15 år tilbys grunnvaksinering med 1 til 2 doser, hvor en dose anses å gi god beskyttelse mot alvorlig sykdom, mens dose 2 er særlig aktuell til barn med kronisk sykdom, der barn er nærkontakt til personer med særlig behov for beskyttelse, eller barn som skal oppholde seg i lander med økt smitterisiko.

Generelt gjelder det at gjennomgått covid-19 kan erstatte en vaksinedose. For flere detaljer, herunder anbefalte intervaller mellom vaksinedosene, vises til FHI: Vaksinasjon av barn og unge.

B: Medikamentell forebygging av alvorlig covid-19 hos barn med høy risiko

Behandlingen bør kun benyttes ved smitte med varianter av SARS CoV-2 som sotrovimab har antatt effekt mot. N.B. Studier tyder på at sotrovimab har dårlig effekt på omikron BA.2 som er den dominerende virusvarianten i Norge per april 2022. Flere mikrobiologiske laboratorier tilbyr variantanalyser av SARS-CoV-2.
Det er forventet at andre monoklonale antistoffer (f.eks. bebtelovimab) og også nye antivirale midler (f.eks. Paxlovid^®) etter hvert vil bli godkjent til barn og tilgjengelig i Norge.
Vi foreslår at monoklonale antistoffer vurderes i helt spesielle tilfeller til sero-negative barn med ekstra høy risiko for alvorlig covid-19, f.eks. i immunsupprimert fase etter transplantasjon, eller der alvorlig covid-19 vil føre til utsatt behandling f.eks. ved ulike transplantasjoner hos ustabile pasienter, samt under behandlingsintensive faser som induksjonsbehandling ved leukemi og lymfom. Man skal altså først sjekke om barnet har antistoffer mot SARS-CoV-2, og kun vurdere slik behandling hos seronegative.
Se også kapittel 7.3 i Helsedirektoratets nasjonale covid veileder.

C: Mottak av pasient med luftveissymptomer på sykehus

Smittevernstiltak kan variere noe mellom institusjoner. Pasienter med uavklart eller bekreftet covid-19 påføres munnbind (ikke de minste barna), barnets hender sprites og barnet føres direkte til mottaksrom med mulighet for dråpesmitteisolering, for undersøkelse og prøvetaking. Personalet skal anvende smittefrakk, hansker, kirurgisk munnbind, hette og øyebeskyttelse under undersøkelse og prøvetaking. Pasienten og pårørende skal ha på kirurgisk munnbind i mottaket og under transport til sengepost. Se FHI

Under innleggelsen

• Pasienter med uavklart eller bekreftet covid-19 behandles i dråpesmitteisolat.
• Hvis aerosolgenererende behandling gis (hyppig suging av luftveissekret, HFNC, NIV, intubasjon, bronkoskopi, trakeostomi-prosedyrer) bør pasienten ideelt sett behandles i luftsmitteisolat med undertrykk. Ved mangel på luftsmitteisolat brukes dråpesmitteisolat, dvs sengerom med eget toalett og eventuelt kohort-isolering.
• Alle som skal inn i rommet må anvende smittefrakk, hansker, kirurgisk munnbind og øyebeskyttelse, og ved aerosol genererende prosedyrer åndedrettsvern type FFP3 (N95) eller liknende, samt hette.

Generelt oppheves isolasjon etter minimum 4 døgn og et døgns feberfrihet, men dette må vurderes individuelt. Se FHI

D: Medisinsk behandling

• Det finnes ingen godkjente antivirale midler med virkning på covid-19 hos barn.
• Vær oppmerksom på å behandle co-infeksjoner f.eks. influensa (se kapittel Influensa hos barn
• Barn som får ACE-hemmere bør fortsette behandlingen.
• Ved mistanke om covid-19 (feber, luftveissymptomer etc) bør barn under immundempende behandling avklare videre medisinering med barnets faste lege/barneavdeling.

Mild sykdom

Pasienter trenger som oftest ikke innleggelse, men kan isoleres i hjemmet og behandles med saltvanns-nesedråper og evt avsvellende nesedråper, og basalt inntak av væske og kalorier. Ved feber anbefales lette klær.

Moderat til alvorlig sykdom med utvikling av nedre luftveisinfeksjon (pneumoni)

• Saltvannsnesedråper og evt. avsvellende nesedråper.
• Oksygen ved SpO₂ < 90–92 % (nesebrille eller maske med reservoar).
• Inhalasjoner
  • Forstøvet NaCl 9 mg/ml anbefales ikke rutinemessig, men kan forsøkes ved slimretensjon.
  • Beta 2 agonist og evt. ipratropiumbromid ved bronkopulmonal obstruksjon og/eller kjent astma gis via kammer. Forstøver kan benyttes ved dårlig effekt/alvorlig astma.
  • Inhalasjonssteroider ved kjent/mistenkt astma gis via kammer.
• Det er en viss empirisk og vitenskapelig evidens for at High Flow Nasal Cannula (HFNC) har positiv effekt på respirasjonsarbeidet ved bronkiolitt, mens det er mindre evidens ved viral pneumoni. HFNC tolereres imidlertid godt og kan forsøkes ved økende respirasjonsbesvær og hypoksi (SpO₂ < 90 % til tross for vanlig oksygentilskudd). Effekten må vurderes raskt etter oppstart.
• Ved økende CRP og mistanke om bakteriell superinfeksjon eller koinfeksjon velges antibiotika avhengig av klinikk. Se Pneumoni kapittel i akuttveileder.
• Deksametason har vist effekt på dødelighet hos voksne ved alvorlig respirasjonsbesvær med hypoksemi. I henhold til internasjonale retningslinjer for barn anbefales deksametason 0,15 mg/kg x 1 po/iv, maks. 6 mg, i inntil 10 dager, eller ekvivalente doser prednisolon/methylprednisolon til barn >5 år med behov for ekstra oksygentilskudd. Slik behandling kan også vurderes til barn < 5 år og gestasjonsalder >44 uker etter individuell vurdering.
• Basal væskemengde, elektrolytter og ernæring.
• Overvåkning på sengepost i luftsmitteisolat er best hvis det anvendes HFNC, alternativt anvendes dråpesmitteisolat. Pulsoksymetri og hyppig PEVS. Obs utvikling av kritisk sykdom med behov for ventilasjonsstøtte og sepsis.

Kritisk sykdom (pneumoni/ARDS)

• Pasienten behandles på barneovervåkningsenhet i tett samarbeid med anestesileger eller på intensivavdeling. WHO anbefaler «aggressiv» tilnærming bl.a. i forhold til antibiotika og respirasjonsstøtte.
• Ved ventilatorutløst pneumoni. (Se Pneumoni kapittel i akuttveileder.)
  • Cefotaksim 50 mg/kg x 4 i.v. (maks. dose 2 g x 4) evt. kombinert med klindamycin 10 mg/kg x 4 (maks dose 400 mg x 4)
    Alternativ: Piperacillin-tazobactam 100 mg/kg x 4 i.v. (maks. dose 4 g x 4).
• Behandling med BIPAP bør som hovedregel forbeholdes pasienter med kronisk respirasjonssvikt som mottar slik behandling fra før.
• Ved manglende effekt forsøkes CPAP. Erfaringen fra voksne er at dette kan være en krevende behandling hos tidligere lungefriske covid-19 pasienter, fordi behovet for ventilasjonsstøtte lett undervurderes. WHO definerer oksygeneringssvikt som behov for FiO₂ ≥ 35 % for å holde SpO₂ ≥ 94 % (tilsvarende SpO₂/FiO₂ – ratio ≤ 264 ved PEEP ≥ 5 cm H₂O).
• Invasiv ventilasjonsstøtte med respirator ved økende oksygeneringssvikt og/eller hyperkapni på tross av optimalisert non-invasiv respirasjonsstøtte. I tillegg må respirasjonsarbeid, sirkulasjon og bevissthetsnivå legges til grunn for denne vurderingen.
• Basalt væskebehov og forsiktighet mot overvæsking. (Se Hypovolemisk sirkulasjonssvikt, dehydrering og væskebehandling kapittel i akuttveileder.)
• Overvei antikoagulasjon med lavmolekylært heparin. Se kapittel Inflammatorisk multisystemsyndrom ved covid-19 (MIS-C) i akuttveileder.
• Ved økende respirasjonssvikt med økende oksygenbehov og vedvarende forhøyede inflammasjonsmarkører uten effekt av deksametason, overveies ytterligere anti-inflammatorisk behandling med interleukin-6 reseptor antagonisten tocilizumab (RoActemra^®)(8 mg/kg x 1 iv i 1 dag, eventuelt gjentatt x 1 etter 8 timer) eller JAK-kinase hemmeren baricitinib (Olumiant^®) (voksen dose 4 mg x 1 i 14 dager eller til utskrivelse). Disse har vist effekt i studier hos voksne, men det foreligger ikke resultater fra barnestudier ennå. Se WHO Therapeutics and COVID-19: living guideline (magicapp.org) og Covid-19: Management in children. for dosering og ytterligere informasjon.
• Tidlig oppstart av enteral ernæring.

Kritisk sykdom (septisk sjokk)

• Bredspektret antibiotika med ampicillin 50 mg/kg x 4 iv og gentamicin 7 mg/kg x 1 iv eller tilsvarende bør alltid gis. Se kapitlene Sepsis med ukjent utgangspunkt og Hypovolemisk sirkulasjonssvikt, dehydrering og væskebehandling i akuttveileder.

Oppfølging

Langt de fleste barn trenger ikke oppfølging, men de få med alvorlig/kritisk covid-19 bør tilbys oppfølging hos barnelege og rehabiliteringstjenesten etter klinisk vurdering.

Samhandling og meldeplikt

Alle positive SARS-CoV-2 prøver meldes fra laboratorier til MSIS. Klinisk melding av barn innlagt med covid-19, covid-19 relaterte dødsfall og MIS-C skal sendes til MSIS. FHI ønsker varsling om pasienter innlagt med mistenkt MIS-C til smittevernvakten (21 07 63 48). Barn som har vært innlagt med SARS-CoV-2 positiv covid-19 skal registreres i Norsk pandemiregister.

Oppsummering av versjoner

Versjon 1, redaksjon avsluttet den 25.03.2020

Versjon 2, redaksjon avsluttet den 07.04.2020. Viktigste endringer siden versjon 1 er:

1. Utvidet indikasjon for prøvetaking (luftveis-symptomer, diare/oppkast/magesmerter eller feber uten årsak)
2. Presiseringer rundt bruk av inhalasjoner og bruk av steroider
3. Nærmere definisjon av pediatrisk ARDS og ventilasjonsstøtte
4. Hydroksyklorokin som behandling i kritiske tilfeller

Versjon 3, redaksjon avsluttet den 21.04.2020. Viktigste endringer siden versjon 2 er:

1. Utvidet avsnitt om mulige risikofaktorer for alvorlig covid-19,
2. Nevnt at ved negativ PCR-test resultat for SARS-CoV-2 og fortsatt klinisk mistanke, kan en ny prøve fra øvre luftveier, og/eller nedre luftveier, være aktuell
3. Lagt til at isolering kan oppheves etter 7 dagers symptomfrihet
4. Lagt til trakeostomi-prosedyrer som eksempel på aerosolgenererende prosedyrer.
5. Lagt til at innlagte COVID-19 pasienter skal registreres i Norsk pandemiregister

Versjon 4, redaksjon avsluttet 18.05.20: Viktigste endringer siden versjon 3 er:

1. Lagt til beskrivelse av inflammatorisk multiorgan syndrom og mulig sammenheng med covid-19
2. Justert beskrivelse av avsnitt om eksperimentell medikamentell behandling.

Versjon 5, redaksjon avsluttet 02.06.2020: Endringer siden versjon 4 er:

1. Utfyllende om multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn assosiert med covid-19 inkl. definisjon, meldeplikt og behandling
2. Justert beskrivelse av avsnitt om eksperimentell medikamentell behandling.

Versjon 6, redaksjon avsluttet 05.11.20. Endringer siden versjon 5 er:

1. Deksametason er lagt inn som behandling ved Alvorlig pneumoni / ARDS
2. Kapittelet «Behandling av multiorgan inflammatorisk syndrom assosiert med covid-19 (PIMS/MIS)» er omarbeidet.
3. Kapittelet «Eksperimentell medikamentell behandling» er fjernet i sin helhet; og hydroksyklorokin og remdesivir er tatt ut.

Versjon 7, redaksjon avsluttet 21.01.2021. Endringer siden versjon 6 er:

1. Oppdatering av avsnittene om smitteforhold, symptomer og utredning.
2. Avsnitt om multiorgan inflammatorisk syndrom assosiert med covid-19 (MISC) omarbeidet og flyttet til eget avsnitt 4.7.
3. Tilføyd enkelte presiseringer om behandlingen.

Versjon 8, redaksjon avsluttet 08.04.2022. Endringer siden versjon 7 er:

1. Oppdatering av avsnittene om smitteforhold og risikofaktorer.
2. Avsnitt om forebyggende behandling med vaksinasjon og monoklonalt antistoff.
3. Avsnitt om antiinflammatorisk behandling ved kritisk sykdom.
4. Meldingsrutiner.

Referanser

1. Heimdal I, et al. Human Coronavirus in Hospitalized Children With Respiratory Tract Infections: A 9-Year Population Based Study From Norway. J Infect Dis. 2019; 219: 1198–1206.
2. Dong Y, et al. Epidemiological Characteristics of 2143 Pediatric Patients With 2019 Coronavirus Disease in China [published online ahead of print, 2020 Mar 16]. Pediatrics. 2020; (ePub Mar 16)
3. Wu Z, et al. Characteristics of and Important Lessons From the Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) Outbreak in China: Summary of a Report of 72 314 Cases From the Chinese Center for Disease Control and Prevention. JAMA. 2020. (ePub Febr 24)
4. van Doremalen N, et al. Aerosol and Surface Stability of SARS-CoV-2 as Compared with SARS-CoV-1. N Engl J Med. 2020;10.1056 (ePub Mar 17)
5. Lu X, et al. SARS-CoV-2 Infection in Children. N Engl J Med. 2020;10. (ePub Mar 18).
6. Wölfel R et al. Virological assessment of hospitalized patients with COVID-2019. Nature 2020. https://doi.org/10.1038/s41586-020-2196-x
7. Taggarro et al. Clinical spectrum of COVID‑19 and risk factors associated with severity in Spanish children. Eur J Ped. 2021. https://doi.org/10.1007/s00431-021-04306-6.
8. Khemani RG, et al. Pediatric acute respiratory distress syndrome: definition, incidence, and epidemiology: proceedings from the Pediatric Acute Lung Injury Consensus Conference. Pediatr Crit Care Med. 2015;16: 428–39.
9. Riphagen S, et al. Hyperinflammatory shock in children during COVID-19 pandemic. Lancet 2020 May 7. pii: S0140-6736(20)31094-1.
10. Chao JY et al. Clinical Characteristics and Outcomes of Hospitalized and Critically Ill Children and Adolescents with Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) at a Tertiary Care Medical Center in New York City. J Pediatr 2020. https://doi.org/10.1016/j.jpeds.2020.05.006.
11. Swann O et al. Clinical characteristics of children and young people admitted to hospital with covid-19 in United Kingdom: prospective multicentre observational cohort study. BMJ. 2020 Aug 27;370:m3249. doi: 10.1136/bmj.m3249.
12. Deville JG et al. Coronavirus disease 2019 (COVID-19): Clinical manifestations and diagnosis in children. Management. UpToDate, lest den 15.2.22.
13. Cevik M, et al. SARS-CoV-2, SARS-CoV, and MERS-CoV viral load dynamics, duration of viral shedding, and infectiousness: a systematic review and meta-analysis. The Lancet Microbe. 2020. https://doi.org/10.1016/S2666-5247(20)30172-5.
14. Cevik M, et al. Virology, transmission, and pathogenesis of SARS-CoV-2. BMJ 2020 Oct 23;371:m3862. doi: 10.1136/bmj.m3862.
15. WHO: Therapeutics and COVID-19. Living guideline 14 January 2022. Lest 14.02.2022. WHO-2019-nCoV-therapeutics-2022.1-eng.pdf
16. Henderson LA et al. American College of Rheumatology Clinical Guidance for Multisystem Inflammatory Syndrome in Children Associated With SARS-CoV-2 and Hyperinflammation in Pediatric COVID-19: Version 2. Arthritis Rheumatol 2021;73:e13-e29. https://doi.org/10.1002/art.41616
17. Magnusson K et al. Healthcare use in 700000 children and adolescents for six months after covid-19: before and after register based cohort study. BMJ, 2022 BMJ2022;376:e066809; https://doi.org/10.1136/bmj-2021-066809
18. Goldenberg NA et al. Consensus- clinical recommendations and research priorities for anticoagulant thromboprophylaxis in children hospitalized for COVID-19-related illness. J Thromb Haemost. 2020 Nov;18(11):3099-105.
19. Fevang B et al. Antivirale og immunmodulerende midler ved COVID-19. Versjon 20.01.2022. Norsk infeksjonsmedisinsk forening. COVID-19 BehandlingV13_200122 (legeforeningen.no).
20. Lanari M et al. Eligibility criteria for pediatric patients who may benefit from anti SARS-CoV-2 monoclonal antibody therapy administration: an Italian inter-society consensus statement. Italian J Ped. 2022. https://doi.org/10.1186/s13052-021-01187-1.
21. Molteni E et al. Illness duration and symptom profile in symptomatic UK school-aged children tested for SARS-CoV-2. Lancet Child and Adolescent Health 2021. https://doi.org/10.1016/S2352-4642(21)00198-X.
22. Størdal K et al. Risk factors for SARS-CoV-2 infection and hospitalisation in children and adolescents in Norway: A nationwide population-based study. BMJ Open. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2021-056549.
23. Whittaker R et al. Severe outcomes in unvaccinated COVID-19 cases <18 years during different variant waves in Norway. Preprint med medRxiv. 2022.
    https://doi.org/10.1101/2022.03.29.22273093.
24. Helsedirektoratet. Nasjonal veileder om covid-19. Lest den 08.04.2022.
    https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/vaksiner-smittevernutstyr-og-legemidler/medikamentell-behandling-av-covid-19

Tidligere versjoner:

Publisert 2020–2022: Basert på avsnitt fra Henrik Døllner (red), Astrid Rojahn og Per Helge Måseide. Innspill fra Per Kristian Knudsen, John Espen Gjøen, Chris Inchley, Parisa Hamidi, Håvard Trønnes og Claus Klingenberg. Versjon 8.