Bakgrunn

Blant barn med juvenil idiopatisk artritt (JIA, barneleddgikt) forekommer uveitt hos ca. 15–20 %, og kan føre til synstruende komplikasjoner og blindhet. Uveitt er den vanligste ekstra-artikulære manifestasjon av JIA. Uveitt er en inflammasjon av uvea. Uvea omfatter regnbuehinnen, ciliærlegemet og årehinnen. Hvilken type uveitt barnet har avhenger av forløp av uveitten, om den gir symptomer, og hvilke strukturer som angripes. Ved JIA er kronisk fremre uveitt den vanligste formen. Den er ofte helt uten symptomer, og det er derfor nødvendig med regelmessig undersøkelse med spaltelampe hos øyelege for å stille diagnosen. 

Symptomer og funn

• Kronisk fremre uveitt er den vanligste formen. Den er ofte asymptomatisk og kan være bilateral. Den forekommer hyppigere hos barn med tidlig debut av leddsykdom og hos ANA positive barn.
• Akutt fremre uveitt er ofte symptomatisk og unilateral, med smerter og rødt øye. Forekommer hyppigere hos eldre barn med entesitt-relatert JIA og hos HLA-B27 positive.

Diagnostikk og utredning

Diagnosen stilles av øyelege som gjør undersøkelse med spaltelampe. Typiske funn ved uveitt er lysvei pga. inflammasjon med celler i øyets forkammer. SUN kriterier (Standardization of Uveitis Nomenclature) brukes for å angi type uveitt og grad av inflammasjon. Alle barn med artritt med varighet i 6 uker eller mer skal henvises til øyelege snarest mulig, og øyeundersøkelsen bør skje senest innen 1 måned etter at JIA diagnosen er etablert. Barn med JIA og symptomer fra øynene bør undersøkes innen få dager hos øyelege, med unntak av barn med åpenbar infeksiøs konjunktivitt.

Norske retningslinjer for rutine øyelegekontroller av uveitt ved barneleddgikt 

1. Systemisk JIA og polyartikulær, sikker revmatoid faktor positiv JIA med symmetrisk debut av artritt i småledd i hender (MCP og PIP ledd) og forføtter (MTP ledd): 2 ganger årlig til fylte 18 år
2. Øvrige kategorier JIA (oligoartikulær, utvidet oligoartikulær, polyartikulær revmatoid faktor negativ, entesitt-relatert artritt, psoriasis artritt, uklassifiserbar artritt): 4 ganger årlig i 4 år, deretter 2 ganger årlig frem til fylte 18 år 
3. Ved seponering av metotreksat og/eller biologiske legemidler hos pasienter uten kjent uveitt, bør man ha ny øyekontroll innen 3 mnd. og vurdere å fortsette med øyekontroller hver 3. mnd. i minimum 1 år hvis pasienten ansees å ha høy risiko for å utvikle uveitt. 
4. Ved avsluttet screeningprogram, bør alle informeres om at det fortsatt er en viss risiko for å utvikle uveitt og derfor ta raskt kontakt med øyelege ved uklare øyesymptomer.

Behandling, oppfølging og samhandling

For optimal behandling av JIA-assosiert uveitt kreves det tett samarbeid mellom barnelege og øyelege. Førstelinjebehandling av både akutt og kronisk uveitt er lokale glukokortikoider, som ofte brukes sammen med mydriatika. Dersom dette ikke er tilstrekkelig er systemisk antiinflammatorisk behandling nødvendig.
Førstevalg som andrelinje terapi er metotreksat. Neste steg ved fortsatt aktiv uveitt er anti-TNF behandling med adalimumab eller infliksimab.
Andre biologiske medikamenter som abatacept og tocilizumab, alternativt mofetil mycofenolat kan være aktuelt. Det kan være nødvendig med systemiske glukokortikoider i korte perioder med høy sykdomsaktivitet, men dette bør begrenses pga. fare for systemiske bivirkninger. Etanercept skal ikke brukes ved JIA-assosiert uveitt da det ikke er effektiv mot inflammasjon i øyet. Målet med behandlingen er å unngå nedsatt visus og komplikasjoner som synekibundet pupille, katarakt, glaukom, korneafordunkling og makulaødem. Se kap. Juvenil idiopatisk artritt - JIA for mer informasjon om medikamenter.

Referanser 

1. Anbefalte nasjonale retningslinjer for uveitt-screening ved JIA, NAKBUR 2020
   http://www.oslo-universitetssykehus.no/nakbur.
2. Clarke SL, et al.. Juvenile idiopathic arthritis-associated uveitis, Pediatr Rheumatol Online J 2016;14: 27
3. Nordal E, et al. Incidence and predictors of Uveitis in juvenile idiopathic arthritis in a Nordic long term cohort study. Pediatr Rheumatol Online J. 2017;15: 66
4. Rypdal V, et al. Uveitis in Juvenile Idiopathic Arthritis: 18-year Outcome in the Population-based Nordic Cohort Study. Ophthalmology 2021; 128: 598-608
5. Angeles-Han ST, et al. 2019 American College of Rheumatology/Arthritis Foundation Guideline for the Screening, Monitoring, and Treatment of Juvenile Idiopathic Arthritis-Associated Uveitis. Arthritis Care Res (Hoboken). 2019;71:703-16
6. Berard R, et al. Canadian Rheumatology Association Recommendations for the Screening, Monitoring, and Treatment of Juvenile Idiopathic Arthritis-Associated Uveitis. J Rheumatol. 2022 Oct 15: jrheum.220261. doi: 10.3899/jrheum.220261
7. Constantin T, et al. Consensus-based recommendations for the management of uveitis associated with juvenile idiopathic arthritis: the SHARE initiative. Ann Rheum Dis. 2018;77:1107-17

Tidligere versjoner:

Publisert 2009: Ellen Nordal, Nils Thomas Songstad 

Revidert versjon 2017: Veronika Rypdal, Nils Thomas Songstad og Ellen Nordal