Bakgrunn

Definisjon og forekomst

• Kolikk er i Roma IV kriteriene definert som skriking og irritabilitet uten annen årsak ≥ 3 timer i døgnet ≥ 3 av ukas dager i perioden mellom fødsel og fem måneders alder.
• Det anslås at mellom 8 og 40 % av spedbarn har kolikk.
• Friske barn med kolikk vokser normalt, og viser ellers fin utvikling.
• Det er ingen forskjell i forekomst mellom jenter og gutter, barn ernært på morsmelk eller morsmelktillegg, eller mellom premature og fullbårne.
• Plagene når vanligvis et maksimum rundt 6 ukers alder, og deretter avtar symptomene gradvis fram til 3–5 md. alder, hvor plagene vanligvis opphører.

Foreslåtte årsaker

• Luft i tarm, endret tarmmotilitet og mikrobiom: Økt mengde luft kan oppstå sekundært til kraftig gråt, men ingen studier viser at luft og distensjon av mage-tarmtrakten er den primære årsaken til gråting. Studier omkring malabsorpsjon av karbohydrater har vært motstridende, og ingen effekt er demonstrert av laktasetilskudd eller diett med lite laktose. Det er heller ikke sett effekt av dimetikon (Minifom^®) som man har tenkt skulle redusere antall luftbobler i tarm. Enkelte forfattere hevder hyperperistaltikk i colon kan forklare symptomene. Det finnes ingen egnete legemidler som kan hindre denne hyperperistaltikken.
• Fødemiddelallergi: En Cochrane-review fra 2018 som vurderte diettendringer til barn med kolikk, fant at forskningen er for svak til å konkludere om det er en sammenheng mellom hypoallergen diett (diett uten melk, egg, soya osv.) og bedring av kolikkplager. Dermed er det ikke grunn til å anbefale kostintervensjon ved kolikkplager uten tilleggsproblemer. Råd om kostholdsendring til mor og/eller barn bør derfor baseres på andre symptomer og risikofaktorer for fødemiddelallergi.
• Gastroøsofageal refluks: Gastroøsofageal refluks er ikke en årsak til kolikk, hovedsakelig fordi refluksatet sjelden gir inflammasjon/øsofagitt fordi mageinnholdet er mindre surt enn hos eldre barn. Det er ikke funnet sikker sammenheng mellom spedbarnsuro og funn forenlig med refluks vurdert med pH registering, impedansemåling eller ved endoskopi av spiserør.
• Samspill og psykososiale faktorer: Samspillsproblemer, angst hos omsorgspersoner og mangelfull mestring har vært undersøkt i flere studier. Noen enkel årsak-virkning er imidlertid vanskelig å vise metodologisk. Spedbarn som gråter mye har økt risiko for å bli utsatt for mishandling.

Symptomer og funn

Høyfrekvent, utrøstelig gråt er gjerne fulgt av spenning i magemuskulatur, løfting av hodet, knytting av hender, opptrekking av underekstremiteter og rødme. Plagene er vanligvis mest uttalt på ettermiddag og kveld med en plutselig start og plutselig avslutning av plagene uten noen klar relasjon til hva som ellers skjer rundt barnet.

Diagnostikk og utredning

Diagnosen stilles på bakgrunn av typiske symptomer og sykehistorie, samt generell klinisk undersøkelse og vurdering av tilvekst. Supplerende undersøkelser vil vanligvis ikke være nyttige eller nødvendige.

Behandling og oppfølging

Anamnese og klinisk undersøkelse for å avdekke andre årsaker til gråt bør være første steg. Om man finner et ellers friskt barn med normal utvikling både psykomotrisk og vekstmessig, bør foreldrene få støtte og generell rådgivning i primærhelsetjenesten. Foreldre bør informeres grundig om at dette er vanlige plager, og at barnet er friskt. Det kan gis informasjon om teknikk ved mating, raping etter måltid, trøsteteknikker etc. Symptomene forsvinner hos de fleste spedbarn innen 4–5 måneders alder. Dersom symptomene vedvarer utover denne alderen og/eller andre symptomer tilkommer, bør videre utredning vurderes.

• Probiotika har vært forsøkt i en rekke studier med sprikende resultater. Til forebygging av kolikk fant en Cochrane-review fra 2019 ikke sikker effekt av probiotika, og ESPGHANs retningslinjer fra 2023 gir heller ingen støtte for forebyggende effekt. Til behandling av kolikk hos morsmelkernærte spedbarn har enkelte typer probiotika-bakterier (Lactobacillus reuteri, Bifidobacterium lactis) vist effekt i randomiserte studier. Likevel er evidensen for slik behandling fortsatt nokså svak iflg. ESPGHANs retningslinjer. 
• Behandling med protonpumpehemmer har vist effekt på placebonivå hos spedbarn, har potensielt skadelige effekter, og anbefales ikke ved kolikk.
• På rene kolikkplager anbefales ikke forsøk med diettintervensjon eller dimetikon gitt kunnskapsoppsummeringen over.
• Effekter av kiropraktorbehandling, urteprodukter (inkludert fenikkelte), homeopatiske produkter og akupunktur er på placebonivå i den grad det er undersøkt, og mange av disse tiltakene har mulig skadelige effekter hos barnet.
• Innleggelse i barneavdeling kan være nødvendig ved svært slitne eller engstelige foreldre. Innleggelse i barneavdeling vil også være nødvendig hvis det er mistanke om fare for mishandling av barnet eller annen omsorgssvikt.

Referanser

• Turner TL, Palamountain S. Infantile colic: Clinical features and diagnosis. UpToDate September 2024.
• Turner TL, Palamountain S. Infantile colic: Management and outcome. UpToDate September 2024.
• Winter HS. Gastroesophageal reflux in infants. UpToDate September 2024.
• Gordon M, et al. Dietary modifications for infantile colic. Cochrane Database Syst Rev 2018; 10(10): CD011029.
• Gieruszczak-Bialek D, et al. No effect of proton pump inhibitors on crying and irritability in infants: systematic review of randomized controlled trials. J Pediatr 2015; 166(3): 767-70 e3.
• Ong TG, et al. Probiotics to prevent infantile colic. Cochrane Database Syst Rev 2019. CD012473.
• Szajewska H, et al. Probiotics for the Management of Pediatric Gastrointestinal Disorders: Position Paper of the ESPGHAN Special Interest Group on Gut Microbiota and Modifications. JPGN 2023; 76: 232-247.

Tidligere versjoner

2006: Ketil Størdal
2009: Ketil Størdal og Ketil Mevold
2013: Ketil Størdal, Ketil Mevold og Edda Olafsdottir
2018: Ketil Størdal og Ketil Mevold